Primatar, eller 'herredyr', er ei pattedyrorden som kan delast inn i tre underordenar; halvapar, apar og menneskeapar. Dei er utbreidd over heile kloten, men om ein ser bort frå arten menneske lever dei stort sett i tropiske og/eller subtropiske strok. Anatomisk sett er det viktigaste fellestrekket gripehendene med motsette tomlar og stortær.
Primatar, eller 'herredyr', er ei pattedyrorden som kan delast inn i tre underordenar; halvapar, apar og menneskeapar. Dei er utbreidd over heile kloten, men om ein ser bort frå arten menneske lever dei stort sett i tropiske og/eller subtropiske strok. Anatomisk sett er det viktigaste fellestrekket gripehendene med motsette tomlar og stortær.
Primater (Primates) tilhører gruppen Primatomorpha og er en orden av placentale pattedyr som omfatter to underordener; Strepsirrhini (våtneseaper) og Haplorhini (tørrneseaper). Gruppen teller omkring 478–480 arter, fordelt i 78 slekter.[1][2] En studie fra 2013 estimerer, at alle nålevende primater har en felles progenitor som levde for omkring 69–66 millioner år siden, noe som antyder at primatene skilte seg ut i en egen linje nær K/T-grensen.[2] Primatologi er læren om primatene, og utgjør dermed en gren av mammalogien og zoologien.
Ser man bort fra menneskene, så er primatene i hovedsak utbredt i den tropiske og subtropiske sonen. De fleste artene er trelevende og forekommer i alle typer skog, fra mangroveskoger og regnskoger til temperert lauvskog og barskog. De lever i høyder fra havnivået og opp mot 3 000 moh. eller mer. De eneste artene som trives i temperert klima, er noen makaker (for eksempel japanmakaken), høylandsmangabeyen, geladaen og oss mennesker. Disse artene er ikke primært trelevende, men snarere terrestriske og ofte ganske store, som gorillaer (jungel) og bavianer (savanne). Terrestriske arter kan leve i høyder opp mot 4 400 moh eller mer, som for eksempel geladaen. Mennesket er imidlertid eneste art som har spredd seg til samtlige klimasoner, og i så måte er vi unntaket.
Siden primatene har hatt mer enn 60 millioner år med evolusjonær utvikling, har de hatt god tid til å utvikle et bredt og variert utvalg av spesialiserte anatomiske særtrekk og adaptive nisjer. I så måte har menneskelig kognisjon vært avgjørende for artenes suksess.
At primater i hovedsak er trelevende reflekteres i artenes anatomi, selv om mange også tilbringer deler eller det meste av tiden på bakken. Likheten gjelder for eksempel gripehender (hender med opponerende tomler) og føtter til å forflytte seg med, og et godt utviklet syn. Artene har dessuten opponerende stortær på føttene, men graden er varierende. De trelevende artene har mest utviklede gripeføtter, mens mennesket har tapt denne egenskapen. Noen arter i den nye verden har dessuten utviklet halen til et ekstra (femte) gripeorgan. Hos primatene har fingre og tær ikke klør, men negler. Mennesket er imidlertid den eneste nålevende primaten som fullt ut er bipedal, altså helt og fullt tobeint med oppreist gange.
Kroppsmassen varierer betydelig, fra 30 g hos enkelte muslemurer (for eksempel Microcebus berthae) og opp mot 275 kg for enkelte gorillaer. Noen arter viser utpreget kjønnsdimorfisme, det vi si at hannene kan bli opptil dobbelt så tunge som hunnene.
Primatenes stamart hadde tannformelen 2-1-3-3. Dette innebærer en reduksjon av én fortann. Denne tilstanden er bevart hos mange primater, men flere ytterligere reduksjoner har forekommet.
Det fins både nattaktive (de fleste våtneseaper) og dagaktive (de fleste tørrneseaper) primater. Mange arter har komplisert sosial atferd. Noen arter lever i parforhold, mange i grupper med rangordener, f.eks. haremer.
De fleste primatene er planteetere som i hovedsak lever av frukt og blader, men noen er også altetere. Rene kjøttetere er sjeldne, men spøkelsesaper er i hovedsak insektetere.
Det første kladogrammet under viser primatenes slektskap til andre grupper, slik man har regnet det i senere år, blant annet i henhold til Kriegs et al. (2007).[3] Det andre kladogrammet viser en nyere inndeling av dette slektskapet, og er i henhold til Meredith et al. (2011)[4] og Zhou et al. (2015).[5] Selv om det ser ut til å være generell enighet om, at Scandentia (trespissmus) har en basal plassering i slektstreet, er det fortsatt usikkerhet knyttet til den nøyaktige plasseringen.
Euarchontoglires Glires
En ny inndeling plasserer Scandentia (trespissmus) som søstergruppen til Glires (gnagere og haredyr) og ekskluderer dermed Euarchonta.[4][5]
Inndelingen av primatenes etterkommere følger Groves (2005).[6]
Primater (Primates) tilhører gruppen Primatomorpha og er en orden av placentale pattedyr som omfatter to underordener; Strepsirrhini (våtneseaper) og Haplorhini (tørrneseaper). Gruppen teller omkring 478–480 arter, fordelt i 78 slekter. En studie fra 2013 estimerer, at alle nålevende primater har en felles progenitor som levde for omkring 69–66 millioner år siden, noe som antyder at primatene skilte seg ut i en egen linje nær K/T-grensen. Primatologi er læren om primatene, og utgjør dermed en gren av mammalogien og zoologien.
