Koala (Phascolarctos cinereus) er namnet på eit slag bjørneaktige, planteetande pungdyr som lever i tre. Dei er den einaste arten i familien Phascolarctidæ. Dyra et nesten berre eukalyptusblad, som gjev dei all det vatnet og næringa dei treng. Koalaen er òg kjend for å sova mykje, opptil 18 timar kvart døgn.
Koalaer har tett grå pels med kvitleg underside og store hovud med ein lett kjenneleg, stor, svart snute. Ytste tåa på bakfoten er kort og sit på det andre leddet, medan dei to neste er nær samanvaksne, men med skilde klær. På framfoten står første og andre tåa mot dei andre, slik at dyret lett kan gripa og klatra.
Vekta varierer mellom 5 og 14 kg og lengda mellom 60 og 85 cm.
Føda til koalaen er nesten berre eukalyptusblad, noko få andre dyr gjer. Blada er proteinfattige og inneheld ei rekkje vanskeleg fordøyelege stoff. Som dovendyr og vombatar har koalaen eit svært lågt stoffskifte og kviler mykje, 16–18 timar kvart døgn, hovudsakleg ved å sova. Koalaen er berre aktiv nokre timar om natta.
Dyra lever åleine og lagar få lydar, men under paringstida kan hannen laga ein nasal lyd som ein kan høyra opp mot ein kilometer vekke.
Jakt, hovudsakleg for pels, førte til at koalaen nesten var utrydda ved byrjinga av 1900-talet. Dyra forsvann heilt frå South Australia, men er blitt gjeninnførte, og finst no langs heile austkysten av Australia frå nær Adelaide til byrjinga av Cape York-halvøya og innover så langt der veks skog.
Koala (Phascolarctos cinereus) er namnet på eit slag bjørneaktige, planteetande pungdyr som lever i tre. Dei er den einaste arten i familien Phascolarctidæ. Dyra et nesten berre eukalyptusblad, som gjev dei all det vatnet og næringa dei treng. Koalaen er òg kjend for å sova mykje, opptil 18 timar kvart døgn.
Koala (Phascolarctos cinereus) er et pungdyr som er nært knyttet til livet i trærne. Den blir ofte klassifisert som eneste art i en egen familie (Phascolarctidae).
Koalaer ser fredelige og rolige ut, men de kan forsvare seg med skarpe klør, og brølet fra koala-hannen kan høres på flere kilometers avstand. Den har svært skarpe klør slik at den kan holde seg fast i eukalyptustrærne der den lever. Blir den truet, kan den klore kraftig. Den sover 18 timer i døgnet. Koalabjørnene lever til de er 15 – 20 år i det fri.[trenger referanse] Koalaunger er 2 centimeter når de blir født, og de blir hos moren sin til de er rundt 18 måneder eller moren får nytt avkom.[trenger referanse]
Ordet koala kommer fra Dharuk-språkets ord gula. Vokalen /u/ ble opprinnelig skrevet i engelsk ortografi som «oo» (i stavemåter som coola eller koolah), men ble endret til «oa», muligens på grunn av en feil.[1] Ordet sies feilaktig å bety «drikker ikke.»[1]
Det vitenskapelige navnet på koala-slekten, Phascolarctos, er avledet fra de greske ordene phaskolos «posen» og arktos «bjørn». Artsnavnet, cinereus, er latin og betyr «aske-farget».[2]
Selv om koala ikke er en bjørn, ble den kalt koalabjørn av engelsk-talende nybyggere fra slutten av det 18. århundre, som først kalte koalaen for koalabjørn på grunn av likheten med bjørn. Selv om det er taksonomisk feil, er navnet koalabjørn fortsatt i bruk i dag utenfor Australia,[3] men bruk av ordet frarådes på grunn av unøyaktighet i navnet.[4][5][6] Andre beskrivende engelsk navn for koala basert på «bjørnen» har inkludert apekatt-bjørn, den innfødte bjørnen, og tre-bjørn.[1] På norsk har koala ofte blitt kalt pungbjørn.
Opprinnelsen til koalaen er uklar, men det er nesten helt sikkert at de nedstammet fra terrestriske vombat-lignende dyr. Fossiler etter koalaer er veldig sjeldne, men noen har blitt funnet nord i Australia, og man regner dem for å være cirka 20 millioner år gamle. På denne tiden var den nordlige halvdelen av Australia regnskog. Koalaen spesialiserte ikke eukalyptusdietten sin før klimaet kjølnet og eukalyptusskoger vokste i stedet for regnskog. Fossilene indikerer at det for over 50 000 år siden fantes gigantiske koalaer som holdt til i de sørlige regionene i Australia.[trenger referanse]
Koalaen har den samme økologiske rollen som dovendyrene i Sør-Amerika.[klargjør][trenger referanse]
Selv om tre underarter av koalaen har blitt beskrevet er dette tilfeldig utvalgt, og er ikke allment akseptert som gyldig. Etter Bergmanns regel er individer fra de sørlige, kaldere klimaområdene større enn individene fra de varmere områdene.
En typisk Victoriansk koala (P. cinereus victor) har lengre og tykkere pels. Pelsen er gjerne en mørkere, mykere gråtone, gjerne med sjokolade-brune partier på ryggen og armene, og har en mer fremtredende lys bakside og loddent, hvite øretupper. New South Wales-koalaens vekt er 12 kg for hanner og 8,5 kg for hunner. I tropiske og sub-tropiske Queensland er koalaen mindre (på rundt 6,5 kg for en gjennomsnittlig hann og akkurat over 5 kg for en gjennomsnittlig hunn), og har en lysere og ofte nesten smussfarget grå, kort, tynn pels. I Queensland ble koalaen tidligere klassifisert som underarten P. cinereus adustus, og mellomliggende former i New South Wales som P. cinereus cinereus. En fjerde variasjon, som teknisk sett ikke er en underart, er «gullkoalaen», som har et svakt gyllent skjær i pelsen som et resultat av fraværet av melanin-pigmentet som forårsaker albinisme hos de fleste andre pattedyr. Variasjonen fra en form til en annen er kontinuerlig og det er betydelige forskjeller mellom enkelte koalaer en gitt region, som for eksempel pelsfargen. Koalaer kan også ha hvit pels i sjeldne tilfeller, noe som skyldes et recessivt gen.
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Koala (Phascolarctos cinereus) er et pungdyr som er nært knyttet til livet i trærne. Den blir ofte klassifisert som eneste art i en egen familie (Phascolarctidae).
Koalaer ser fredelige og rolige ut, men de kan forsvare seg med skarpe klør, og brølet fra koala-hannen kan høres på flere kilometers avstand. Den har svært skarpe klør slik at den kan holde seg fast i eukalyptustrærne der den lever. Blir den truet, kan den klore kraftig. Den sover 18 timer i døgnet. Koalabjørnene lever til de er 15 – 20 år i det fri.[trenger referanse] Koalaunger er 2 centimeter når de blir født, og de blir hos moren sin til de er rundt 18 måneder eller moren får nytt avkom.[trenger referanse]
.jpg)
