Løva er eit stort rovdyr som lever på savannar, stepper og ørknar i Afrika og i eit reservat i nordvestlege India. Ho skil seg ut som det nest største av kattedyra (etter tigeren), og som det einaste sosiale. Ho høyrer med mellom dei mest brukte dyra i symbolikk og folklore, og opptrer mellom anna i det norske riksvåpenet.
Løver veg som regel mellom 150 og 280 kg, og har ei kroppslengd på opptil 190-275 cm. Hannen er 20-50% større enn hoa. Fargen varierer frå lyst gulbrun til svart, alt etter kvar dyra lever; vanlegvis er dei lysast i ørkenstrok. Løva kan verta opp til 25 år i fangenskap. Det finst ei kryssing mellom løve og tiger, liger.
Løva finst hovudsakleg i det sentrale og sørlege aust-Afrika, men isolerte populasjonar finst òg i Sahara og nord i India. Tidlegare fanst dei over eit mykje større område, m.a. heilt nord til Hellas på Aristoteles' tid; men menneskeleg jakt og konkurranse har utrydja dei mange stadar. M.a tærte romarane mykje på bestanden i si tid.
Løva er det einaste sosiale kattedyret, og organiserer seg i flokkar på opp til 20-30 dyr. Kjernen i flokken består oftast av 4-12 løvinner i nær slekt, oftast kusiner og søstrer. Øvst på rangstigen i flokken ligg leiarhannen, som sjeldan er i slekt med løvinnene og vanlegvis har kome seg til makta i flokken ved å drepa den tidlegare leiaren. Stundom vert flokkar leidd av fleire hannar, det er då vanlegvis snakk om brødrepar. Alle ungar i flokken er avkom av leiarhannen/leiarhannane og holøvene, framande born eller born av tidlegare leiarar vert som regel drepne.
Løvene jaktar i flokk, og det er løvinnene som har hovudansvaret. I rike område, som Serengeti, bidreg ikkje hannen i det heile teke, medan det mellom anna i Namibiaørkenen er tilnærma likestilling på dette området på grunn av den knappe tilgangen på bytte. Berre ein av ti jakter ender med at løvene nedlegg eit dyr.
Rangordninga i flokken avgjer kva rekkjefølgje individa i flokken får ete av byttet. Leiaren et først, etterfølgd av eldre løvinner, før born og unge får krangla om restane. Dette gjer at mange døyr før dei rekk å bli kjønnsmogne, og fører til at berre dei sterkaste og mest hardføre løveungane overlever. og det er en løve som er farlig pluss at dem kan ikke snakke
Løvebestanden har falle dramatisk over lengre tid. I Sentralafrika lever det per i dag mellom 16000 og 30000 dyr, mot 100 000 tidleg i 1990-åra. Utrekningar viser likevel at populasjonen er i vokster att, grunna auka barnekull. Situasjonen for den asiatiske løva er verre; den einaste populasjonen tel ikkje stort fleire enn 300 individ.
Løva symboliserer mot og styrke, og er eit vanleg dyr både i kunsten og heraldikken. Noreg høyrer til mellom dei mange landa som har ho i riksvåpenet sitt, saman med mellom anna Danmark, Storbritannia, Skottland og India.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Løve Løva er eit stort rovdyr som lever på savannar, stepper og ørknar i Afrika og i eit reservat i nordvestlege India. Ho skil seg ut som det nest største av kattedyra (etter tigeren), og som det einaste sosiale. Ho høyrer med mellom dei mest brukte dyra i symbolikk og folklore, og opptrer mellom anna i det norske riksvåpenet.
Løve (Panthera leo) er et sosialt kattedyr som tilhører slekten brølekatter (Panthera), der også jaguar, leopard, tiger og snøleopard inngår. Løver finnes i Afrika og i Asia. Arten inngår i Afrikas fem store, sammen med afrikansk savanneelefant, kafferbøffel, leopard og stumpneshorn/spissneshorn. Arten er en toppkonsument i sitt økosystem.
Løver er store kattedyr med en kort gulbrun pels, som er lysere på undersiden. Hvite løver forekommer, men sorte har ikke vært registrert. Alle løver har klør som kan trekkes inn. Halen er utstyrt med en sort hårdusk ytterst. Hannløven en lett gjenkjennelig på den karakteristiske hårmanken. Et unntak er såkalte tsavohanner (hanner i det østre Tsavo, Kenya), som mangler manke.[2] Hunnen kalles løvinne og mangler manke.
Løvemanken hos hannløvene har lenge vært mysterium for forskerne, som fortsatt ikke vet hvorfor hannene utvikler denne karakteristiske hårprakten. En teori har vært at manen kan være en slags beskyttelse mot bitt fra andre hanner. En annen, og i dag mer realistisk teori, har vært at manen utgjør et viktig (status) redskap for hannene i deres måte å kommunisere på.
Afrikanske hannløver veier normalt ca. 189 kg i snitt, men kan veie mer (160-275 kg regnes som normalt). Hunnen veier i snitt ca. 126 kg (114-180 kg regnes som normalt). Som sådan kan kroppslengden, fra snutespiss til halerot, bli ca. 240-330 cm. Halen kommer i tillegg med ca. 60-100 cm. Den største løven som er målt veide 272 kg og var 330 cm lang. Den ble funnet på Mount Kenya. Det finnes også informasjon om en afrikansk hannløve som skal ha blitt skutt i 1936 og ha veid 311 kg, samt en asiatisk hannløve skutt i 1920 som skal ha veid 306 kg, men opplysningene har ikke latt seg endelig bekrefte.[3]
Asiatisk løve (P. l. persica) skiller seg fra de afrikanske gjennom å være fysisk noe mindre. De har også en rikere behåret haledusk og mer behåring på albuene, samt hudfolder i lengderetningen på magen. Hannene har dessuten mindre rik mankeprakt enn sine afrikanske artsfrender. Det er også genetiske forskjeller, men disse er relativt små.
Hvite løver er ikke albinoer, men har redusert (leucistisk) pigment grunnet et recessivt gen. Den har tydelig pigment i øynene, potene samt leppene. Det leucistiske trekket beror på en mutasjon som blokkerer pigmentoppsamlingen langs hårstammen og reduserer det til hårtuppene.
Da de hvite løvene ble oppdaget i Timbavati, vest for Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika, hadde de vært kjent for lokale stammekulturer gjennom århundrer. Publiseringen av oppdagelsen i vestlige medier midt på 1970-tallet skapte internasjonal sensasjon, og deretter en ustoppelig klappjakt.
I Frankrike er det funnet grottetegninger av løver som dateres ca. 35 000 år tilbake i tid, noe som gjør løven til et av de eldste dyr som noen gang har blitt avbildet.
I Afrika, der de aller fleste har sitt tilhold, er løver utbredt i områdene sør for Sahara, unntatt i tropisk regnskog og ørken. I Sør-Afrika er imidlertid løven utryddet, bortsett fra i Kruger nasjonalpark og Kalahari Gemsbok nasjonalpark.
Afrikanske løver lever helst på åpne sletter og savanner, der det er lett å skjule seg og god tilgang på store hovdyr. På slike steder er det bare flekkhyener som overgår løven som rovdyr. Løven finnes også andre steder, men ikke der det er ren ørken og regnskog. I Etiopia lever løvene opp i høyder på ca. 4 240 moh.
I Asia finnes det nå løver kun i et svært begrenset område i delstaten Gujarat i India, nærmere bestemt i Gir Forest reservatet på grensen mellom Junaghad og Amreli. I tidligere tider fantes det løver fra Hellas i vest til sentrale strøk av India i øst. I 2010 var det ifølge indiske myndigheter 411 løver der, hvorav 150 var unger. Av disse forventet man at kun et fåtall ville vokse opp.[4]
Asiatiske løver trives helst i kratt- og småskog, samt teakskog.
Inntil antikken fantes det også løver på det europeiske kontinent, antageligvis så langt nord som Frankrike. Grekerne klarte imidlertid å utrydde dyrene totalt, noe som antageligvis skjedde i det første eller andre århundret før vår tidsregning.
Løvens atferd skiller seg på et vesentlig punkt fra andre kattedyr, gjennom at den er sosial og lever i flokk. Løveflokken er hva fagfolkene kaller fisjon-fusjon orientert. Det betyr at medlemmene i flokken kommer og går som det passer seg, slik at hele flokken sjelden er samlet. Det kan være mellom 2 og 40 dyr i en flokk. I Kruger (Sør-Afrika) og Serengeti (Tanzania) nasjonalparkerer er gjennomsnittet ca. 13 dyr. Disse fordelte seg på i snitt 1,7 voksne hanner, 4,5 voksne hunner, 3,8 ungdyr og 2,8 unger.
Dominerende hanner er immigranter som med makt har tatt kontroll over flokken. Det er kjent at flere hanner (vanligvis brødre) kan danne allianser for lettere å kunne overta en flokk. Unge hanndyr forlater flokken når faren eller den dominante hannen begynner å se dem som konkurrenter, vanligvis når de er omkring 2,5 år gamle. Disse hannene vil normalt oppta en nomadisk tilværelse for ca. 2-3 år, for så å danne en allianse og forsøke å overta en flokk. Dobbeltallianser varer sjelden mer enn 2-2,5 år etter at de har klart å overta en flokk. Allianser som består av 3-4 hanner kan vare lenger enn 3 år. Allianser av mer enn fire hanner forekommer svært sjelden. Single flokkledere hersker i snitt i ca. 2 år før de blir styrtet av immigranter.
Flokken ellers består av beslektede løvinner og deres barn (ungdyr og valper). Mens hannene blir jaget når de er omkring 2,5 år gamle, får hunnene bli livet ut. De slåss sjelden og konkurrerer normalt ikke seg i mellom innad i flokken, slik som vanlig er blant andre flokkdyr. Beslektede hunner i samme flokk ser ut til å reprodusere omtrent samtidig. Siden det ikke finnes dominans hunnene i mellom er dette en fordel, fordi hunnene kan hjelpe hverandre med å amme valpene. Voksne hanner er imidlertid både konkurrenter og dominante seg i mellom.
Løver som slåss på kryss av flokkene, kan drepe eller skade hverandre stygt. Dette kan være kritisk for mindre flokker, som er avhengige av hverandres hjelp for å overleve i bestemte områder. I verste fall kan flokken gå til grunne eller blir fortrengt av en annen flokk.
Forskere har estimert at afrikanske løver har et territorium på omkring 20-400 km²,[5] avhengig av tettheten av byttedyr.
Løver er effektive rovdyr som vanligvis jakter i grupper, men som regel er det bare ett dyr som dreper byttet. Fordi de jakter i flokk, kan løver nedlegge byttedyr som er langt større enn dem selv. Som regel er det hunnene som utfører jakten. Det har trolig sammenheng med at hannene er fysisk for store til å klare å forfølge byttet. Hannen er imidlertid aldri langt unna og vil hurtig innta plassen som den dominante lederen av flokken når byttet først er nedlagt.
Fullvoksne hannløver kan spise opp mot ca. 43 kg kjøtt i løpet av en enkelt dag; løvinnene opp mot ca. 25 kg; men det vanlige er at de spiser omkring 8-9 kg daglig.
Kostholdet hos afrikanske løver består helst av unge hovdyr som lever i området, ofte vortesvin, Thompson-gaselle, sebra, impala og gnu. Flokkene av løver ser ut til å ha individuelle matvaner. Noen jakter primært større dyr som bøffel og sjiraff, mens andre må nøye seg med fugler, egg, amfibier og reptiler. Det hender også at løver stjeler byttet fra andre rovdyr eller overtar et kadaver.
Kostholdet hos asiatiske løver består for det meste av lokale hjortedyr, antiloper, villsvin og vannbøffel. På grunn av tap av habitat hender det også at de tar bufe.
Løver parer seg i snitt 3 000 ganger for hver unge som overlever i mer enn ett år. Løver parer seg i snitt 2-3 ganger i timen under brunsten, som varer i fire dager. Bare én av fem løpetider ender med et kull.
Flokkens dominerende hann er den som har rett til å pare seg. Det hender at to hanner danner et forbund for å kunne overta plassen som leder av flokken, og dermed retten til å pare seg. Migrerende hanner som overtar en flokk vil ofte drepe ungene etter andre hanner, siden hunnene da kommer i brunst igjen. Slik sikrer de retten til å føre sine gener videre. Løver parer seg hele året, men oftest i forbindelse med regntiden. Hannen kan pare seg fra den er omkring 5 år gammel.
Løvinnene kan pare seg fra de er omkring 4 år gamle. De har gjerne et kull hvert annet år, men dersom ungene blir drept vil hun komme i brunst tidligere (i løpet av 2-3 uker dersom hun fortsatt ammer). Hunnen føder kullet etter en drektighetstid på ca. 3,5 måned. I snitt 3 unger (1-6 er normalt), som gjerne veier omkring 1-2 kg ved fødselen.
Ungene fødes blinde. Øyene åpner seg etter ca. 11 dager, og ungene kan gå når de er ca. 15 dager gamle og løpe når de er ca. 1 måned. Fram til de blir omkring 8 uker gamle holder mora ungene gjemt. Etter dette blir de tatt med ut for sosialisering med flokken. Fra de er omkring 5-7 måneder gamle lar mora dem ofte være alene hele dagen. På denne tiden er ungene spesielt utsatt for angrep fra hyener. Det hender også at mora forlater ungene for godt om hun sulter. De blir avvendt ca. 7-10-måneder gamle, men regnes som avhengig av mora til de blir ca. 16 måneder.
Voksne løver har ingen andre naturlige fiender enn mennesker, sult og individer fra sin egen art. Det er kjent at løver, spesielt hanner, kan ta livet av løveunger, spesielt når sulten rår. Ungene kan også være utsatt for andre rovdyr, som flekkhyene og leopard. Løver må dessuten konkurrere med andre rovdyr om maten.
I Afrika er krypskyting et problem, selv innenfor nasjonalparkene. Løver jaktes med snarer, rifler og piler. Siden løvene spiser kadavre er de også utsatt for forgiftning. Trofejakt er også fortsatt tillatt i seks afrikanske land.
Afrikanske løvinner lever gjennomsnittlig lenger enn hannene. Det finnes eksempler på at hannløver kan bli opp mot 16 år gamle i vill tilstand, men dette er snarere unntaket enn reglen. Løvinnene lever normalt i 15-16 år. I Serengeti er det normalt at de kan bli ca. 18 år gamle. Løver som lever i fangenskap blir imidlertid gjerne ikke mer enn ca. 13 år gamle.
Asiatiske løver lever lenger enn sine afrikanske artsfrender. Der er gjennomsnittsalderen 17-18 år blant løvinner, men det finnes eksempler på at de kan bli nærmere 21 år gamle. Hannene blir gjerne omkring 16 år gamle.
I 1950 var det trolig minst 400 000 løver i verden. I 1975 sa den tidligere formannen i IUCN/SSC Cat Specialist Group, Norman Myers, at bestanden trolig var halvert. Tidlig på 1990-tallet estimerte representanter fra IUCN/SSC at bestanden var på ca. 30 000 – 100 000 afrikanske løver. Reduksjonen i bestanden har vært dramatisk siden 1950, og trenden peker fortsatt nedover iflg. IUCN (2006). Per 2004 er trolig bestanden av afrikanske løver minimum 16 500, maksimum 47 000 dyr.[6]
IUCN/SSC Cat Specialist Group estimerte i 2004 (Bauer og Van Der Merwe) at bestanden av afrikanske løver var på omkring 23 000 dyr (16 500 – 30 000). Estimatet var basert på ca. 100 kjente populasjoner, men inkluderte ikke alle områder der man vet at de finnes løver. Philippe Chardonnet (sponset av International Foundation for the Conservation of Wildlife og Conservation Force) estimerte i 2002 at bestanden var på ca. 39 000 dyr (29 000 – 47 000). Han baserte sitt estimat på 144 populasjoner og ekstrapolering av antallet til kjente populasjoner i områder der status var ukjent. IUCN lister arten som sårbar, og den står oppført på CITES Appendix II.
I 2000 estimerte IUCN/SSC Cat Specialist Group ( Nowell, K., Breitenmoser, U., Breitenmoser, C. & Jackson, P.) at totalbestanden av asiatisk løve var på omkring 250 voksne individer, (andre kilder[hvilke?] oppgir 350), samtidig som den fikk endret status fra «truet» til «kritisk truet».[7] Underarten står også på CITES Appendix I liste over truete arter.
Det har vært uenighet omkring de afrikanske underartene. Tradisjonelt har man regnet med hele 12 underarter, med afrikansk løve (P. l. leo) som den mest utbredte.
I dag anerkjennes kun to underarter internasjonalt, asiatisk løve (P. l. persica) og afrikansk løve (P. l. leo). I tillegg kommer en rekke varianter. I forhistorisk tid var løve den mest utbredte av alle de store kattedyrene, med underarter også i Europa og Nord-Amerika.
Flere underarter av løve fantes i prehistorisk tid:
Løve (Panthera leo) er et sosialt kattedyr som tilhører slekten brølekatter (Panthera), der også jaguar, leopard, tiger og snøleopard inngår. Løver finnes i Afrika og i Asia. Arten inngår i Afrikas fem store, sammen med afrikansk savanneelefant, kafferbøffel, leopard og stumpneshorn/spissneshorn. Arten er en toppkonsument i sitt økosystem.
