Røyskatt (Mustela erminea) er eit lite rovdyr i mårfamilien. Han held til på den nordlege halvkula i tempererte, subarktiske og arktiske område. Røyskatten er vanleg i heile Noreg, men bestanden blir påverka av tilgangen på smågnagarar, og er på topp i muse- og lemenår.
Sommarpelsen er lysebrun med kremgul underside og vinterpelsen, som også blir kalla hermelin, er kvit. Halen er svart heile året. Røyskatten kan forvekslast med den nærskylde snømusa (lat. Mustela nivalis), men snømusa er mindre og har ein kortare hale som er kvit om vinteren.
Røyskatten kan bli 8–10 år gammal.
Røyskatten er spesialist på å fanga smågnagarar, men han tek også andre smådyr, fuglar og egg. Når han har rikeleg med føde hamstrar han, det er kjent at røyskatt kan stela mat eller andre ting frå kjellarar og liknande, og lagra det.
Røyskatten kan ha leie i steingjerde, røyser, urer, seterhus og båtnaust. Om vinteren lagar han eit bol som han kan halde til i. Slike bol finst også på open mark, særleg på stadar der snøen fyk saman i fonner, og i forlatne hus. Vinterbolet blir bygd på same måten som ynglehiet, gjerne av tørre strå og fóra med hår og skinnfiller av smågnagarar.
Røyskatten har ein lang, slank kropp (16–29 cm). Hovudet er smalt og langt, men sjølve snuten er kort. Halen er lang. Bakbeina er vinkla og mykje lengre enn frambeina. Hannen kan vega 170–200 gram, hoa berre 80–90 gram. Totallengda for hannen er om lag 37 cm og for hoa om lag 31 cm. Halen er om lag 10 cm.
Sommardrakta tek til å visa seg i mars. Den raudbrune fargen kjem først til syne oppå hovudet og ryggen. Drakta er ferdig i mai, og er matt raudbrun ovantil og på utsida av beina. Undersida er gulbrun eller gulkvit, men kan òg vera heilt kvit. Overgangen mellom oversida og undersida er skarpt teikna. Øyra har kvit kant, og haletippen er svart.
I november byrjar vinterpelsen å gro fram. Dyret blir først kvitt på sidene, og i desember er vinterpelsen fullt utvikla. Vinterpelsen er oftast heilt kvit. Haletippen er svart.
Røyskatten er vanleg over heile Noreg. Særleg talrik er han i kyststrøka og i høgfjellet. Han er sedd på toppar over 2 000 moh., til dømes på Galdhøpiggen.
Røyskatten er òg utbreidd over store delar av Europa, men han finst ikkje i delar av Sør-Europa (Sør-Frankrike, Italia, Hellas, Sør-Jugoslavia og Sør-Romania), på øyane i Middelhavet eller på Island.
Synet er ikkje særleg skarpt. Høyrsla er derimot framifrå, og han har særs fin luktesans. Vêrhåra er svært kjenslevare. Røyskatten gir ein smatrande lyd, men blir han oppøst, gir han ifrå seg ei skarp «bjeffing», som liknar eit «kvi-kvi».
Røyskatt (Mustela erminea) er eit lite rovdyr i mårfamilien. Han held til på den nordlege halvkula i tempererte, subarktiske og arktiske område. Røyskatten er vanleg i heile Noreg, men bestanden blir påverka av tilgangen på smågnagarar, og er på topp i muse- og lemenår.
Røyskatt (Mustela erminea) er et lite rovpattedyr i mårfamilien, som til forveksling ligner snømus (Mustela nivalis). Røyskatten er imidlertid større, og halens ytterpart er sort. Røyskatten har hvit vinterpels, men beholder den sorte halen. Arten finnes blant annet i Skandinavia, herunder over store deler av Norge.
Røyskatten har en sirkumpolar utbredelse i tempererte, subarktiske og arktiske områder på den nordlige halvkule, altså i Eurasia og Nord-Amerika. Den er vanlig i det meste av Skandinavia. Siden den svømmer godt, har den også klart å ta seg til flere øyer og holmer utenfor fastlandet. I Norge finnes den blant annet på Værøy i Lofoten. Arten ble også innført til New Zealand, i et mislykket forsøk på å kontrollere kaninbestanden der. Der blir den imidlertid nå ansett som et skadedyr, ettersom den eter fugleegg.
Bestanden avhenger av tilgangen på smågnagere, og er gjerne på topp i muse- og lemenår.
Røyskatten har en lang slank kropp (16-29 cm), halen er 8-12 cm lang. Hannen er større enn hunnen, hannen med en vekt på 450 gram, mens hunnen bare veier 150 gram. Sommerpelsen er lysbrun med kremgul underside og vinterpelsen som også kalles hermelin, er hvit. Halen er svart hele året. Den kan forveksles med snømus, men snømusa er mindre og har en kortere hale som er hvit om vinteren. Røyskattene som lever i sørlige strøk av utbredelsesområdet, får ikke hvit pels om vinteren.
Til tross for at den oftest lever i kalde strøk, har den en lang og smal kropp. Dette gir økt varmestråling fra kroppen. Fordelene med kroppsbygningen er likevel at den kommer inn i smale ganger og hulrom, ikke bare for å komme vekk fra kulden, men for også å forfølge byttedyr. Det er også en kompensasjon for «ugunstig» kroppsfasong i kalde strøk at den har korte ben, små ører og ikke minst en tykk pels.
Røyskattens hvite vinterskinn har tidligere vært solgt som et svært verdifull pelsverk under navnet hermelin. Denne pelsen er blitt et symbol på aristokratiet i Europa. De seremonielle kappene for medlemmene i Storbritannias overhus var kantet med hermelin. I 1937, da kong Georg VI skulle krones i Storbritannia, ble det sendt 50 000 hermelinpelser fra Canada.
Hermelin har lenge vært ansett som et symbol på renhet. I dag er ikke hermelin så ettertraktet som tidligere. Arbeidet med å behandle de små pelsene gjør pelsverket svært dyrt.
Røyskatten er spesialist på å fange smågnagere, men den tar også andre smådyr, fugler og egg, og iblant fisk. Den klarer å fange dyr som er mye større enn den selv. Som de fleste mårdyr dreper den byttet ved å bite det i nakken. Røyskatten er lynrask, den svømmer godt og er også flink til å klatre i trær, og klatrer nedover en trestamme med hodet først som et ekorn. I overskuddsituasjoner hamstrer den, og det kjent at røyskatt kan stjele mat eller uspiselige gjenstander fra kjellere og lignende som den lagrer.
Røyskatten danner revir. Innen sitt revir har den gjerne flere hi, ofte overtatt etter byttedyr. Hiet er gjerne i et hult tre, i en fjellsprekk, under en trestamme eller i en steinur. Den lever vanligvis alene, utenom parringstiden. Vanligvis parrer den seg hvert år, og får 5-12 unger i hvert kull. Ungene fødes blinde, og åpner ikke øynene før etter en måned. Røyskatten danner en familiegruppe mens ungene er små, men ellers lever røyskatten alene. Bestandstørrelsen påvirkes av såkalte smågnagersvingninger.
Drektighetstiden er hele 11 måneder, men dette skyldes at egget ikke plasseres i livmoren før gjerne etter flere måneder etter befruktning, såkalt forsinket fosterutvikling. Den «egentlige» drektighetstiden er altså vesentlig kortere, ca. 3-4 uker. Årsaken til dette systemet hos røyskatten er tilpasning til det betydelig årstidsavhengige miljøet dyret lever under.
Røyskatten har god luktesans, men dårlig syn, selv om nattesynet er rimelig bra. Dyret er helst aktivt om natten og i skumringen.
Som nevnt ovenfor fanger røyskatt smågnagere, deriblant mus, og er av den grunn sett på som et nyttedyr blant mennesker. Smågnagere reagerer negativt på lukt av røyskatt, og dette har vært brukt til å beskytte nyttevekster mot gnagskader fra mus ved å smøre inn trestammer duftstoffer fra røyskatt.
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Røyskatt (Mustela erminea) er et lite rovpattedyr i mårfamilien, som til forveksling ligner snømus (Mustela nivalis). Røyskatten er imidlertid større, og halens ytterpart er sort. Røyskatten har hvit vinterpels, men beholder den sorte halen. Arten finnes blant annet i Skandinavia, herunder over store deler av Norge.
