الأسماء في صفحات التنقل
Prikkperikum eller johannesurt (latin: Hypericum perforatum) er en flerårig urt i perikumslekten av perikumfamilien (Clusiaceae). Den blir 20–80 centimeter høy og har eggrunde og svakt perforerte små blad, og sterkt gule blomster med fem kronblad. Stilken er grå nederst og grønn øverst og tidvis betydelig greinet.
Prikkperikum har helt siden oldtiden vært en kjent og mye benyttet medisinplante. Hippokratus, Dioskurides og Paracelsus mente planten virket helbredende ved nervøse forstyrrelser. Paracelsus, som var en av historiens mest berømte leger, skrev følgende: «Enhver lege bør vite at Vår Herre har lagt en stor hemmelighet i denne urten, for å beseire de ånder og fantasier som driver mennesker til randen av fortvilelse.»
Prikkperikum vokser vilt i store deler av landet. Det har blitt funnet prikkperikum så langt nord som til Sør-Varanger. Stengelen er oppreist og vedaktig med parvis motsatte blader. Planten blomstrer fra juli og utover hele sommeren med gule blomster som vokser i klaser. Blomstene inneholder stoffet hypericin, som kan ses som små prikker i kronbladene. Det latinske navnet antyder at bladene er perforerte, noe som kan bero på disse dråpene av hypericin.
Det er lett å identifisere denne planten: Hvis man gnir en blomst i hånden blir fingrene farget røde av hypericinet. Stengelen har to kanter, noe som skiller den fra slektningen firkantperikum (Hypericum maculatum), som har fire. I motsetning til firkantperikum har dessuten prikkperikum få eller ingen svarte prikker på kronbladene. Prikkperikum kan derimot ha noe svarte prikker på de godt skjulte begerbladene under kronbladet.
Prikkperikum blir brukt som krydder til brennevin, og det er denne planten Ulf Lundell synger om i sangen «Öppna landskap». Når de gule blomstene blir lagt i brennevin, blir brennevinet farget kraftig rødt, noe som i tidligere tider har ført til en tro på at planten har magisk kraft. På grunn av denne rødfargen har planten også fått navn etter døperen Johannes – man mente rødfargen var Johannes’ blod – og vi ser dette går igjen i de svenske, engelske og tyske navnene på planten. Gjennom tidene har planten blitt brukt som universalmedisin mot en lang rekke plager.
I våre dager påstås prikkperikum å ha en effekt mot tungsinn, altså lette depresjoner, og dette har etter hvert blitt gjenstand også for seriøs forskning. Det finnes seks naturlegemidler basert på prikkperikum tillatt solgt gjennom apotek i Norge.
Bruk av planten er kjent for å virke fotosensibiliserende, noe som kan føre til utslett i forbindelse med soling. Dessuten er det påvist at prikkperikum hemmer effekten av visse legemidler, deriblant proteasehemmere og betablokkere, og det foreligger mistanke om at en rekke andre legemidler også får svekket effekt ved samtidig bruk av preparater av denne planten. Hormonelle prevensjonsmidler er trolig det best kjente eksempelet på dette.
Prikkperikum eller johannesurt (latin: Hypericum perforatum) er en flerårig urt i perikumslekten av perikumfamilien (Clusiaceae). Den blir 20–80 centimeter høy og har eggrunde og svakt perforerte små blad, og sterkt gule blomster med fem kronblad. Stilken er grå nederst og grønn øverst og tidvis betydelig greinet.
Prikkperikum har helt siden oldtiden vært en kjent og mye benyttet medisinplante. Hippokratus, Dioskurides og Paracelsus mente planten virket helbredende ved nervøse forstyrrelser. Paracelsus, som var en av historiens mest berømte leger, skrev følgende: «Enhver lege bør vite at Vår Herre har lagt en stor hemmelighet i denne urten, for å beseire de ånder og fantasier som driver mennesker til randen av fortvilelse.»
Prikkperikum vokser vilt i store deler av landet. Det har blitt funnet prikkperikum så langt nord som til Sør-Varanger. Stengelen er oppreist og vedaktig med parvis motsatte blader. Planten blomstrer fra juli og utover hele sommeren med gule blomster som vokser i klaser. Blomstene inneholder stoffet hypericin, som kan ses som små prikker i kronbladene. Det latinske navnet antyder at bladene er perforerte, noe som kan bero på disse dråpene av hypericin.
Det er lett å identifisere denne planten: Hvis man gnir en blomst i hånden blir fingrene farget røde av hypericinet. Stengelen har to kanter, noe som skiller den fra slektningen firkantperikum (Hypericum maculatum), som har fire. I motsetning til firkantperikum har dessuten prikkperikum få eller ingen svarte prikker på kronbladene. Prikkperikum kan derimot ha noe svarte prikker på de godt skjulte begerbladene under kronbladet.
