Nettvengjer (Neuroptera, tidlegare Planipennia) er ei orden insekt som vert kjenneteikna av særs velutvikla årenettverk i vengjene sine. Til gruppa høyrer mellom anna gullaugo, maurløver, bladlusløver, middløver og svampfluger.
Ho omfattar 4 550 beskrivne artar på verdsbasis. 55 av desse er funne i Noreg.
Nettvengjer har blaute kroppar utstyrt med to like par med sterkt nettmønstra vengjer dei heldt over kroppen som eit telt i kvilestilling. Munndelane er bitande/tyggande. Bakkroppen består av ti segment og manglar haletråder.
Nettvengjene har fullstendig forvandling, og larvane har velutvikla bein. Somme artar har larvar med stikkande/sugande munndelar, medan andre berre bit. Dei skil ut silke gjennom anus frå dei malpighiske røyra når dei forpuppar seg. Eit spesielt trekk ved nettvengjepuppar er at dei ofte har funksjonelle bein og mandiblar (eit slags ytre kjevar). Dei kan såleis bevega seg rundt, men utan å ta til seg føde.
Nettvengjene er ei stor og kompleks gruppe, men dei har ein del fellestrekk. Dei vaksne insekta er som regel predatorar på andre insekt, typisk bladlus eller maur. Mange artar er difor viktige innanfor biologisk kontroll.
Ein tenkjer seg at nettvengjene høyrer til ordenen Neuropteroidea, saman med mudderfluger Megaloptera og kamelhalsfluger Raphidioptera.
Nettvengjer (Neuroptera, tidlegare Planipennia) er ei orden insekt som vert kjenneteikna av særs velutvikla årenettverk i vengjene sine. Til gruppa høyrer mellom anna gullaugo, maurløver, bladlusløver, middløver og svampfluger.
Ho omfattar 4 550 beskrivne artar på verdsbasis. 55 av desse er funne i Noreg.
Nettvinger (Planipennia eller Neuroptera) er en gruppe av insekter med usedvanlig godt utviklet ribbenett eller årenett på vingene. De er alle plassert i Neuropteroidea, sammen med mudderfluer og kamelhalsfluer. I verden er det ca. 4 000 arter, og i Norge litt over 50 arter.
Nettvingene har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago). De har bitende munndeler og to par vinger som ofte er ganske like hverandre. Flere arter regnes å være viktige nyttedyr da de lever av andre små dyr, som midd, bladlus og lignende.
Gulløynene (Chrysopidae) er kanskje de mest kjente. De er stort sett lys grønne og har gyllenrøde fasettøyne, og er ofte å se ved utlampen eller de kommer de inn i hus for å overvintre.
Maurløver (Myrmeleonidae), er sjeldnere hos oss i Norge, de er kjent for larven som lager en fangstgrop i løs sand, hvori den selv sitter i bunnen og fanger dyr (maur) som faller nedi. Maurløver skiller seg fra andre nettvinger ved at de har en klubbe ytterst på antennen.
Bladlusløver (Hemerobiidae) er ikke uvanlige, og er den største delgruppen av nettvingene. Fargene er gul til svart og vingene er foldet som et tak over bakkroppen (taklagt).
Middløver (Coniopterygidae), er små nettvinger som ikke har større vingespenn enn 5 millimeter. De har alle et hvitt voksaktig lag på kroppen og kan forveksles med enkelt små «sugere» (Hemiptera) som bladlus, skjoldlus og mellus.
Svampfluer (Sisyridae) er små og lett å overse i naturen. Larver lever i ferskvann og de voksne finnes langs elvebredder og lignende.
Nomenklaturen for familiene innen Nettvinger, følger Ottesen, 1993. I Norge er det funnet 55 arter.
Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se litteraturliste) tar for seg Nettvingene.
Nettvinger (Planipennia eller Neuroptera) er en gruppe av insekter med usedvanlig godt utviklet ribbenett eller årenett på vingene. De er alle plassert i Neuropteroidea, sammen med mudderfluer og kamelhalsfluer. I verden er det ca. 4 000 arter, og i Norge litt over 50 arter.
