Bygg (Hordeum vulgare) er ei kornplante av grasfamilien. Bygg høyrer til byggslekta, og har frø som vert nytta i matlaging for menneske og dyr, og til å laga alkoholholdig drikke som øl og whiskey. Bygg er den eldste og mest dyrka kornarten i Noreg. Han var hovudkornarten i norsk matlaging fram til 1900-talet, brukt mellom anna til flatbrød, graut og øl. Byggplanten er ein svært hardfør kornart som trivst betre i kaldt vêr enn rug, og i saltare jordsmonn enn kveite. Dyrka bygg er ein domestisert avart av den ville byggplanta (Hordeum spontaneum), som enno veks utemd vest i Asia og nord-aust i Afrika.
Bygg er ein eittårig art som tilhøyrer grasfamilien (Poaceae) i kveitestamma (Triticeae), nærskyld kveite- og rugarten. På tross av slektskapet kan bygg ikkje kryss-pollinerast med dei andre. Byggplanta er lett gjenkjenneleg med sine lange snerp, i form av ru, tynne «hår», som veks opp av småaksa. Byggplanten kjem i to genetiske hovudvariantar. Desse er torada og seksrada bygg, med høvesvis to og seks småaks. Torada bygg har tre frø i kvar småaks, der berre det midterste av frøa fruktbare, medan dei to laterale er sterile. Seksrada bygg har tre mindre, fruktbare, frø på kvar småaks. I modne planter kan ein sjå skilnad mellom dei ved å se om akset har to eller seks rader med korn. Bygg er ein sjølv-pollinerande, diploid art med 14 kromosom, og vert hovusakleg kultivert med pollen frå si eiga genotype. (Homozygot genotype).[1]
Bygg har stor genetisk variasjon når det gjeld stresspåkjenningar. Ved utval kan ein utvikle byggsortar som toler salt, sur eller vassjuk jord, og som er sterke mot sjukdomar. Den viktigaste sjukdomen i norsk bygg er i dag bladflekksjukdomar og Fusarium, som kan danne mykotoksin (soppgifter). Alt norsk korn blir kontrollert ved levering til mottaka.[2]
Bygg er dyrka i eit stort spektrum av miljø, frå høgproduktive område kring Nordsjøen, tørrland med ned mot 300 mm nedbør i Midt-Austen og høgfjell til over 4000 m.o.h. i Etiopia, Andes og Tibet. Bygg er hos oss vårsådd, men kan også bli sådd om hausten. Vinterbygg er berre herdig nok i Danmark og Sør-Sverige, men er blitt prøvd lengst sør i Østfold og Vestfold. Det mest vinterherdige bygget finst i Aust-Asia, der bygg er sådd om hausten etter at ein har haust ris.[1]
Her i landet blir det dyrka seksrada sortar der vekstsesongen er kortast, fordi dei blir tidlegast mogne. Seksradsbygget hadde fram til 1920-talet nordgrensa for korndyrking på verdsbasis i Alta i Finnmark (70 grader nord), truleg ført dit med den finske innvandringa frå Tornedalen. I dag er seksradsbygget igjen i sterk ekspansjon i Nord-Skandinavia og på Island. Toradsbygg er tradisjonelt meir varmekjært og blir mest dyrka i sørlege delar av Norden.[3]
Bygg stammar frå den ville arten Hordeum spontaneum som veks vill frå Levanten til Afghanistan. Den er eit torada vinterbygg. Vårbygg og seksradsbygg er utvikla frå denne. Kjenneteiknet på dyrka former er at aksstilken er seig så ikkje småakset (frøet) fell av. Seksradsbygg og nake bygg (utan fastsitjande agner) er også kulturplanteeigenskapar.[4] Bygg kom til Norden kring 4000 f.Kr.[5] (4)og har sidan vore ein hovudkornart her. I bronsealderen dyrka ein nake bygg utan fastsitjande agner, men i den kjøligare Jernalderen blei dekt seksradsbygg det vanlege.[6]
Bygg er på verdsbasis brukt til fôr, mat og malt for øl- og whiskyproduksjon. Kvalitetskriteria til fôr er i første rekke eit høgt innhald av karbohydrat (stivelse) og protein. Til malt må kornet ha ei høg tusenkornvekt, spire raskt og ha eit lågt innhald av protein.
Bygg blir brukt i høg grad til mat i ganske få land, som Etiopia og Tibet. Bygg inneheld 6-8% av løyselege kostfiber (betaglukan). Fordi dei reduserer innhaldet av kolesterol i blodet, og elles på blodsukker, tarmfunksjon og tarmkreft, er det i Europa og USA tillate å reklamere med at bygg er sunt for helsa. Bygg er ikkje glutenfritt. Dei siste åra har nye byggprodukt til mat blitt marknadsført her i landet til frukostblanding, graut, knekkebrød, middagsgryn og brød av bygg.[7]
Det norrøne namnet bygg tyder ”det som ein dyrkar” (jfr. å bygge, tysk bauen, å dyrke). Det gamle namnet konn er universelt for det viktigaste kornet i eit land, jfr. at bygg heiter korn i Sverige og mais corn i USA. Tradisjonane knytt til ølbrygging er svært omfattande med ein rikhaldig litteratur.[3]
Bygg er verdas fjerde største kornart i produksjon, kring 145 mill. tonn. Russland er det største enkeltlandet, men EU-27 har kring 60 mill. tonn (40 %).[8] Dei er og størst som eksportør (10 mill. tonn. 35 %), følgd av Russland og Australia (kvar 5 mill. tonn, 18 %). Forbruket av øl og dermed prisen på malt har stige sterkt dei seinare åra, og det er i visse år knapp tilgang på verdsmarknaden. Av ei årsavling på 140+/-10 mill. tonn går 92 mill. tonn (66 %) til fôr, 28 mill. tonn (19 %) til malt, 9 mill. tonn (6 %) til såkorn og 6 mill. tonn (4 %) til mat . Av 21 mill. tonn ferdig malt blei 19,5 brukt til øl. I Tyskland, Noreg og Sverige er det berre lov til å bruke byggmalt til øl. I andre land blir stivelse frå mais, ris m.m. brukt.
Ranga Land Mengd i tonn 1 Russland 15 388 704 2 Tyskland 10 343 600 Frankrike 10 315 900 4 Canada 10 237 900 5 Spania 10 057 600 6 Tyrkia 7 900 000 Ukraina 7 561 650 Australia 7 471 592 9 Storbritannia 7 092 000 10 Argentina 4 705 160 11 USA 4 682 735 Verda 144 755 038
Bygg (Hordeum vulgare) er ei kornplante av grasfamilien. Bygg høyrer til byggslekta, og har frø som vert nytta i matlaging for menneske og dyr, og til å laga alkoholholdig drikke som øl og whiskey. Bygg er den eldste og mest dyrka kornarten i Noreg. Han var hovudkornarten i norsk matlaging fram til 1900-talet, brukt mellom anna til flatbrød, graut og øl. Byggplanten er ein svært hardfør kornart som trivst betre i kaldt vêr enn rug, og i saltare jordsmonn enn kveite. Dyrka bygg er ein domestisert avart av den ville byggplanta (Hordeum spontaneum), som enno veks utemd vest i Asia og nord-aust i Afrika.
Bygg (Hordeum vulgare) er en plante i byggslekta av grasfamilien. Bygg er verdens fjerde største kornart i produksjon. I Norge er det den arten som er mest dyrket[1] og den er den eldste kornarten. Den har spiselige frø som blir brukt til mat for mennesker og dyr og som malt i ølproduksjon. Bygg er lett å kjenne på den lange snerpen som stikker ut fra hvert korn.
Bygg er en ettårig art som tilhører grasfamilien (Poaceae), og innen hvetestammen (Triticeae), der vi også finner hvete og rug. Disse artene er i nær slekt, men bygg kan ikke krysses med de andre. Bygg er lett å kjenne på de lange snerpene, tynne og rue «hår» som står opp av hvert småaks. Vi har to slags bygg: toradet med ett stort og to sterile frø i hvert småaks, eller seksradet bygg med tre litt mindre frø. I modne aks ser det ut som aksa har to eller seks rader med frø. Bygg er en diploid art med 14 kromosom. Bygg er en selvbefrukter og blir dyrket som rene linjer (en homozygot genotype).[2]
Bygg har stor genetisk variasjon når det gjelder stresspåkjenninger. Ved utvalg kan en utvikle byggsorter som tåler salt, sur eller vassyk jord, og som er sterke mot sykdommer. Den viktigste sykdommen i norsk bygg er i dag bladflekksykdommer og Fusarium, som kan danne mykotoksin (soppgifter). Alt norsk korn blir kontrollert ved levering til mottakene.
Bygg er dyrket i et stort spektrum av miljø, fra høyproduktive områder omkring Nordsjøen, tørrland med ned mot 300 mm nedbør i Midtøsten og høyfjell til over 4000 moh. i Etiopia, Andes og Tibet.[3] Bygg er hos oss vårsådd, men den kan også bli sådd om høsten. Vinterbygg er bare herdig nok i Danmark og Sør-Sverige, men er blitt prøvd lengst sør i Østfold og Vestfold. Det mest vinterherdige bygget finner vi i Øst-Asia, der bygg er sådd om høsten etter høsting av ris.[4]
Her i landet blir det dyrket seksradede sorter der vekstsesongen er kortest, fordi de blir tidligst modne. Seksradsbygget hadde fram til 1920-tallet nordgrensa for korndyrking på verdensbasis i Alta i Finnmark (70 grader nord), trolig ført dit med den finske innvandringen fra Tornedalen. I dag er seksradsbygget igjen i sterk ekspansjon i Nord-Skandinavia og på Island. Toradsbygg er tradisjonelt mer varmekjært og blir mest dyrka i sørlige deler av Norden.[4]
Bygg stammer fra den ville Hordeum spontaneum som vokser vill fra Levanten til Afghanistan. Den er et torada vinterbygg. Vårbygg og seksradsbygg er utviklet fra denne. Kjenneteinet på dyrkede former er at aksstilken er seig så ikke småakset (frøet) faller av. Seksradsbygg og nakne bygg (uten fastsittende agner) er også kulturplanteegenskaper.[3] Bygg kom til Norden omkring 4000 f.Kr.[5] og har siden vært en hovedkornart her. I bronsealderen dyrket de nakent bygg uten fastsittende agner, men i den kjøligere Jernalderen ble dekket seksradsbygg det vanligste[6].
Bygg er på verdensbasis brukt til fôr, mat og malt for øl- og whiskyproduksjon. Kvalitetskriteriene til fôr er i første rekke et høyt innhold av karbohydrat (stivelse) og protein. Til malt må kornet ha ei høy tusenkornvekt, spire raskt og ha et lavt innhold av protein.
Bygg blir brukt i stor grad til mat i ganske få land, som Etiopia og Tibet. Bygg inneholder 6-8% av løselige kostfiber (betaglukan). Fordi de reduserer innholdet av kolesterol i blodet, og ellers påvirker blodsukker, tarmfunksjon og tarmkreft, er det i Europa og USA tillatt å reklamere med at bygg er sunt for helsa. Bygg er ikke glutenfritt. De siste årene har nye byggprodukter til mat blitt markedsført her i landet til frokostblanding, grøt, knekkebrød, middagsgryn og brød av bygg.[7]
Det norrøne navnet bygg betyder «det som en dyrker» (jfr. å bygge, tysk bauen, å dyrke). Det gamle navnet konn er universelt for det viktigste kornet i et land, jfr. at bygg heter korn i Sverige og mais corn i USA. Tradisjonene knyttet til ølbrygging er svært omfattende med en rikholdig litteratur.[8]
Bygg er verdens fjerde største kornart i produksjon, omkring 145 mill. tonn.[9] Russland er det største enkeltlandet, mens EU-27 har omkring 60 mill. tonn (40%). Disse landene er også størst som eksportør (10 mill. tonn. 35%), fulgt av Russland og Australia (hver 5 mill. tonn, 18%). Forbruket av øl og dermed prisen på malt har steget sterkt de seinere årene, og det er i enkelte år knapp tilgang på verdensmarkedet. Av ei årsavling på 140+/-10 mill. tonn går 92 mill. tonn (66%) til fôr, 28 mill. tonn (19%) til malt, 9 mill. tonn (6%) til såkorn og 6 mill. tonn (4%) til mat. Av 21 mill. tonn ferdig malt ble 19,5 brukt til øl.
Verdens viktigste land i produksjonen av bygg i tonn[9]
Rang Land Mengde i tonn 1 Russland 15 388 7045 2 Tyskland 10 343 600 3 Frankrike 10 315 900 4 Canada 10 237 100 5 Spania 10 057 600 6 Tyrkia 7 900 000 7 Ukraina 7 561 650 8 Australia 7 471 592 9 Storbritannia 7 092 000 10 Argentina 4 705 160 11 USA 4 682 735 Verden 144 755 038
_-_United_States_National_Arboretum_-_24_May_2009.jpg)
|besøksdato= (hjelp) |besøksdato= (hjelp) 
Bygg (Hordeum vulgare) er en plante i byggslekta av grasfamilien. Bygg er verdens fjerde største kornart i produksjon. I Norge er det den arten som er mest dyrket og den er den eldste kornarten. Den har spiselige frø som blir brukt til mat for mennesker og dyr og som malt i ølproduksjon. Bygg er lett å kjenne på den lange snerpen som stikker ut fra hvert korn.
