Ryggstrengdyr (Chordata) er ei dyrerekkje som omfattar virveldyr og dei nærmaste virvellause slektningane, kappedyr og lansettfiskar. Av utdøydde representantar kan conodontane nemnast.
Ryggstrengdyra har namnet sitt etter ryggstrengen (chorda dorsalis eller notokord). Dette er ein elastisk støttestav som ligg over tarmkanalen. Funksjonen er sannsynlegvis å halde lengda til dyret konstant under rørsle, noko som kan forklare korfor ringmuskellaget (som oppstod i stamarten til bilateriane) gjekk tapt, i og med at dette muskellaget hadde same funksjon. Ryggstrengen er hos pattedyr berre bevart som små væskefylte «puter» i brusken i mellomvirvelskivene. Over ryggstrengen ligg ryggmergen, som på dette stadiet blir kalla nevralrøyret, fordi det bli danna som eit einskilt væskefylt røyr. Opphavet til dette røyret er usikker, men ein teori går ut på at røyret har opphavet sitt i ei fjern larveform kledd med ciliehår. Med unntak av einskilde hemichordatar er dette eit trekk ryggstrengdyra er åleine om, og som har gjort ei sterk utvikling av nervesystemet mogleg.
Ryggstrengdyr deler nok ein eigenskap med dei fleste hemichordatar, men ingen andre nolevande dyr, Det er ein gjelletarm med gjellespalter. Korleis gjelletarmen oppstod, er ikkje kjent, men før han tok til å ta seg av gassutvekslinga mellom dyret og omgjevnaden som ein tilleggsfunksjon, var rolla å filtrere vatnet for næringspartiklar. Dette tyder på eit levesett som viser at forfedrane til ryggstrengdyra stort sett levde som passive filtrerarer. Dette gjeld truleg for heile deuterostomienes stamform. Hos einskilde ryggstrengdyr finn vi ei innvendig bukfure ventralt i gjelletarmen, endostyl. Det er ei ciliekledd og slimproduserande renne som speler ei viktig rolle ved filtreringa av partiklar frå vatnet. Hos hemichordatane kan vi hos nokre artar sjå byrjinga på denne strukturen, som er fullt til stades hos kappedyra og lansettfiskane. Også hos niaugelarver finst vi ein tilsvarande struktur, skjønt det ikkje er heilt sikkert om dette er eit opphavleg trekk eller om han har oppstått sekundært. I alle fall viser den felles funksjonen av denne bukfura hos såpass ulike grupper at den er et opphavleg trekk ved bygningen til ryggstrengdyra. Hos dei resterande medlemmene av Chordata er denne anatomiske detaljen blitt vidareutvikla til skjoldbruskkjertelen.
Ein annan særmerkt eigenskap ved ryggstrengdyra er at anatomien er snudd opp–ned i høve til andre bilaterale dyr. Dette gjer at nervesystemet ligg på ryggsida og blodkarsystemet på buksida, stikk motsett av kva som er tilfellet hos andre dyr. Ei mogleg forklaring er at ein stamart ein gong i fjern fortid tok til å leve «med buken i veret», utan at vi veit korfor.
Ryggstrengdyr (Chordata) er ei dyrerekkje som omfattar virveldyr og dei nærmaste virvellause slektningane, kappedyr og lansettfiskar. Av utdøydde representantar kan conodontane nemnast.
Ryggstrengdyra har namnet sitt etter ryggstrengen (chorda dorsalis eller notokord). Dette er ein elastisk støttestav som ligg over tarmkanalen. Funksjonen er sannsynlegvis å halde lengda til dyret konstant under rørsle, noko som kan forklare korfor ringmuskellaget (som oppstod i stamarten til bilateriane) gjekk tapt, i og med at dette muskellaget hadde same funksjon. Ryggstrengen er hos pattedyr berre bevart som små væskefylte «puter» i brusken i mellomvirvelskivene. Over ryggstrengen ligg ryggmergen, som på dette stadiet blir kalla nevralrøyret, fordi det bli danna som eit einskilt væskefylt røyr. Opphavet til dette røyret er usikker, men ein teori går ut på at røyret har opphavet sitt i ei fjern larveform kledd med ciliehår. Med unntak av einskilde hemichordatar er dette eit trekk ryggstrengdyra er åleine om, og som har gjort ei sterk utvikling av nervesystemet mogleg.
Ryggstrengdyr deler nok ein eigenskap med dei fleste hemichordatar, men ingen andre nolevande dyr, Det er ein gjelletarm med gjellespalter. Korleis gjelletarmen oppstod, er ikkje kjent, men før han tok til å ta seg av gassutvekslinga mellom dyret og omgjevnaden som ein tilleggsfunksjon, var rolla å filtrere vatnet for næringspartiklar. Dette tyder på eit levesett som viser at forfedrane til ryggstrengdyra stort sett levde som passive filtrerarer. Dette gjeld truleg for heile deuterostomienes stamform. Hos einskilde ryggstrengdyr finn vi ei innvendig bukfure ventralt i gjelletarmen, endostyl. Det er ei ciliekledd og slimproduserande renne som speler ei viktig rolle ved filtreringa av partiklar frå vatnet. Hos hemichordatane kan vi hos nokre artar sjå byrjinga på denne strukturen, som er fullt til stades hos kappedyra og lansettfiskane. Også hos niaugelarver finst vi ein tilsvarande struktur, skjønt det ikkje er heilt sikkert om dette er eit opphavleg trekk eller om han har oppstått sekundært. I alle fall viser den felles funksjonen av denne bukfura hos såpass ulike grupper at den er et opphavleg trekk ved bygningen til ryggstrengdyra. Hos dei resterande medlemmene av Chordata er denne anatomiske detaljen blitt vidareutvikla til skjoldbruskkjertelen.
Ein annan særmerkt eigenskap ved ryggstrengdyra er at anatomien er snudd opp–ned i høve til andre bilaterale dyr. Dette gjer at nervesystemet ligg på ryggsida og blodkarsystemet på buksida, stikk motsett av kva som er tilfellet hos andre dyr. Ei mogleg forklaring er at ein stamart ein gong i fjern fortid tok til å leve «med buken i veret», utan at vi veit korfor.
Ryggstrengdyr er en rekke som omfatter virveldyrene samt våre nærmeste virvelløse slektninger: kappedyr og lansettfisker. Av utdødde representanter kan conodontene nevnes. Ryggstrengdyrene kjennetegnes av at de alle har en ryggstreng, i alle fall i visse stadier i livet, et trekk som gir gruppen dets navn.[1]
Ryggstrengdyrene har navnet sitt etter en (chorda dorsalis eller notokord). Dette er en elastisk støttestav som ligger over tarmkanalen. Funksjonen er sannsynligvis å holde dyrets lengde konstant ved bevegelse, noe som kan forklare hvorfor ringmuskellaget (som oppstod i bilaterienes stamart) gikk tapt, i og med at det hadde samme funksjon. Ryggstrengen er hos pattedyr kun bevart som små væskefylte «puter» i mellomvirvelskivenes brusk.[2] Over ryggstrengen ligger ryggmargen, som på dette stadiet kalles nevralrøret, fordi det dannes som et enkelt væskefylt rør. Opprinnelsen til dette røret er usikker, men en teori går ut på at det har sin opprinnelse i en fjern larveform kledd med ciliehår.
Enda en egenskap de ryggstrengdyrene deler med de fleste hemichordater, men ingen andre nålevende dyr, er tilstedeværelsen av en gjelletarm med gjellespalter. Hvordan gjelletarmen oppstod, er ikke kjent, men før den begynte å ta seg av gassutvekslingen mellom dyret og omgivelsene som en tilleggsfunksjon, var dens rolle å filtrere vannet for næringspartikler, et levesett som viser at ryggstrengdyrenes forfedre stort sett levde som passive filtrerere. Dette gjelder trolig for hele deuterostomienes stamform.
Hos enkelte ryggstrengdyr finner vi en innvendig bukfure ventralt i gjelletarmen, kalt endostyl. Det er en ciliekledd og slimproduserende renne som spiller en viktig rolle ved filtreringen av partikler fra vannet. Hos hemichordatene kan vi hos noen arter se begynnelsen på denne strukturen, som er fullt til stede hos kappedyrene og lansettfiskene. Også hos niøyelarver finnes vi en tilsvarende struktur, skjønt det ikke er helt sikkert hvorvidt dette er et opprinnelig trekk eller om den er oppstått sekundært. I alle fall viser forekomsten og den felles funksjonen av denne bukfuren hos såpass forskjellige grupper at den er et opprinnelig trekk ved ryggstrengdyrenes bygning. Hos de resterende medlemmene av Chordata er denne anatomiske detaljen blitt videreutviklet til skjoldbruskkjertelen.
En annen bemerkelsesverdig egenskap ved ryggstrengdyrene er at anatomien deres er snudd opp–ned i forhold til andre bilaterale dyr. Dette fører til at nervesystemet deres ligger på ryggsiden og blodkarsystemet på buksiden, stikk motsatt av hva som er tilfellet hos andre dyr. En mulig forklaring er at en stamart en gang i fjern fortid begynte å leve «med buken i været», uvisst av hvilken grunn. Det finnes også i dag dyr slom lever slik, for eksempel ryggsvømmere (en type insekter). Hemichordatene er ansett for å ha en slags mellomform, der de har et øvre nerverør i krageregionen, men også bukganglier slik man finner hos protostomier.[3]
Ryggstrengdyr er en rekke som omfatter virveldyrene samt våre nærmeste virvelløse slektninger: kappedyr og lansettfisker. Av utdødde representanter kan conodontene nevnes. Ryggstrengdyrene kjennetegnes av at de alle har en ryggstreng, i alle fall i visse stadier i livet, et trekk som gir gruppen dets navn.
