noms dans le fil d’Ariane
Gnagarar (latin Rodentia) er ein orden av pattedyr som er særprega ved dei to kraftige fortennene i overkjeven. Tidlegare rekna ein òg haredyra til gnagarane under overordenen Glires, men ein har gått bort frå dette synet i nyare tid.
Til gruppa høyrer omkring 1 500 beskrivne artar fordelt på 30 familiar. I Noreg førekjem 18 artar.
Gnagarane sitt fremste kjenneteikn er framtennene deira, som er tilpassa gnaging og veks heile livet. Hjå brunrotte Rattus norvegicus veks dei så mykje som 2,7 mm i veka. Dei er dekt med hard emalje berre på framsida, så når dei vert brukt får dei ein kvass egg som gjer dei til effektive gnagereiskapar. Ulike grupper nyttar dei til ulike føremål. Mønsteret i emaljen kan vera nyttig når ein skal bestemma artar.
Dyra i gruppa er kompakt bygde og har oftast korte bein. Dei er sålegjengarar og er elles særs varierte i kroppsbygging; særleg halen. Berre i Noreg er spennet breitt; artar som bever, ekorn, dei ulike rottene og lemenet har vidt ulike former på halen sin.
Den største gnagaren i verda i dag er flodsvinet, som kan vega over 60 kg og lever i våtmarker i Sør-Amerika. Dei langt fleste gnagarar er likevel smågnagarar som oftast veg mindre enn 100 gram.
Gnagarar (latin Rodentia) er ein orden av pattedyr som er særprega ved dei to kraftige fortennene i overkjeven. Tidlegare rekna ein òg haredyra til gnagarane under overordenen Glires, men ein har gått bort frå dette synet i nyare tid.
Til gruppa høyrer omkring 1 500 beskrivne artar fordelt på 30 familiar. I Noreg førekjem 18 artar.
Gnagere eller enkelttannede gnagere (Rodentia) er en orden med pattedyr som ifølge Handbook of the Mammals of the World består av cirka 2 480 nålevende arter. Artene er fordelt i 502 slekter, 34 familier og 5 underordner.[1][2] Gnagere utgjør således nær 50 prosent av alle arter med pattedyr, og er suverent den største ordenen. Bortsett fra på New Zealand og i Antarktis og noen øyer i Oseania, har artene en kosmopolitisk utbredelse. Artene er hovedsakelig terrestriske, men det finnes også arter som er helt eller delvis trelevende og fossoriale. Artene varierer mye i størrelse. Den største arten kan veie nær 16 000 ganger mer enn den minste. I Norge lever det 18 eller 19 arter.
Gruppen av enkelttannede gnagere deler en felles egenskap, nemlig evnen til å gnage. Alle enkelttannede gnagere har et par med skjæretenner fremst i overkjeven og et par fremst i underkjeven. Deretter følger et opprom (et såkalt diastema), etterfulgt av en eller flere molarer eller premolarer. Skjæretennene er rotløse, hvilket betyr at de vokser kontinuerlig (tenner som vokser kontinuerlig finnes også hos flere andre pattedyrgrupper). Framsiden og sidene av skjæretennene er dekket med emalje, men altså ikke baksiden. Dette sørger for at tennene slipes ned langs emaljekanten når dyra gnager. Dyr som lever i fangenskap må av og til få skjæretennene slipt ned, fordi kostholdet i seg selv ikke i tilstrekkelig grad besørger nok naturlig slip.
I størrelse varierer disse dyra fra knappe 5 gram (afrikansk pygmemus og dvergmus) til nærmere 80 kg (flodsvin).
Gangere er viktige for mange økosystem, fordi disse dyrene reproduserer hurtig og derfor er en viktig matkilde for predatorer og en viktig kilde til spredning av frø for planter. Bestandstørrelsen til smågnagere og noen av deres predatorer kan variere med såkalte smågnagersvingninger.
Flere av dyrene skattes dessuten av mennesker for pelsverket, samt som forsøksdyr og matauk.
Det fins 18 eller 19 arter av gnagere i Norge; ekorn, bever, bjørkemus, dvergmus, storskogmus, småskogmus, husmus, brunrotte, svartrotte (trolig utdødd), skoglemen, lemen, rødmus, klatremus, gråsidemus, vånd, bisam, markmus, østmarkmus, og fjellmarkmus. Av disse har ekorn, bever og bisam vært skattet på grunn av den vakre pelsen. Bever også i en viss grad som matauk.
Tidligere ble beskrivelsen gnagere også brukt om gruppen Glires (gnagere og haredyr), og av og til ble også trespissmus regnet med. Dette har man gått bort ifra. Haredyr (Lagomorpha) regnes nå som søstergruppen til gnagerne og betegnes også som dobbelttannede gnagere. Trespissmus er derimot sannsynligvis nærmere beslektet med primater enn med gnagere.
Smågnagere er et samlebegrep brukt om en ikke -systematisk gruppe små gnagere. Det betyr at smågnagere ikke nødvendigvis står hverandre nær som slektninger. Smågnagere er alle de «små gnagerne» og utgjør det største antallet arter i gruppen gnagere.
Det første kladogrammet under viser primatenes slektskap til andre grupper, slik man har regnet det i senere år, blant annet i henhold til Kriegs et al. (2007).[3] Det andre kladogrammet viser en nyere inndeling av dette slektskapet, og er i henhold til Meredith et al. (2011)[4] og Zhou et al. (2015).[5] Selv om det ser ut til å være generell enighet om, at Scandentia (trespissmus) har en basal plassering i slektstreet, er det fortsatt usikkerhet knyttet til den nøyaktige plasseringen.
Euarchontoglires Glires
En ny inndeling plasserer Scandentia (trespissmus) som søstergruppen til Glires (gnagere og haredyr) og ekskluderer dermed Euarchonta.[4][5]
Inndelingen under følger Animal Diversity Web og er i hovesak i henhold til Myers et al. (2006),[6] med noen tillegg etter Handbook of the Mammals of the World i henhold til Wilson, Lacher & Mittermeier (2017).[2]
Gnagere eller enkelttannede gnagere (Rodentia) er en orden med pattedyr som ifølge Handbook of the Mammals of the World består av cirka 2 480 nålevende arter. Artene er fordelt i 502 slekter, 34 familier og 5 underordner. Gnagere utgjør således nær 50 prosent av alle arter med pattedyr, og er suverent den største ordenen. Bortsett fra på New Zealand og i Antarktis og noen øyer i Oseania, har artene en kosmopolitisk utbredelse. Artene er hovedsakelig terrestriske, men det finnes også arter som er helt eller delvis trelevende og fossoriale. Artene varierer mye i størrelse. Den største arten kan veie nær 16 000 ganger mer enn den minste. I Norge lever det 18 eller 19 arter.
