Hettemåse, Chroicocephalus ridibundus, (tidlegare Larus ridibundus) er i frå måsefamilien. Hettemåsen vert ogso kalla for lattermåse.
Dei vaksne fuglane har grå overside, medan resten av kroppen er kvit. Beina er raude og med symjeføter. Nebbet er ogso raud og saman med den kvite stripa i framkant av vengja, er det karakteristisk for hettemåsen. Dei har store spisse venger og flyt lett. Kjønna er like. Ungfugl har ein meir brunspetta fjørdrakt. Hettemåsen er 36 cm lang og har vekt på om lag 0,3 kg. I sommardrakta har hettemåsen si karakteristiske svarte hette.
Hettemåsen har ein aukande bestand i Nord-Noreg og eksisterer no i kyststrøk heilt nord til Varangerfjorden. Hovuddelen er likevel i Sør-Noreg rundt Oslofjorden, der bestanden i tida 1987-2007 har gått ned og mange koloniar har forsvunne. Bestanden har også gått ned i Danmark, Sverige, Finland, Polen, Tyskland og Nederland. Medan hettemåsen er rekna som livskraftig på verdsbasis, er han rekna som nær truga i norsk samanheng.[1]
Hettemåsen hekkar i koloniar ved vatn (både fersk- og saltvatn). Arten er jaktbar.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Hettemåse Hettemåse, Chroicocephalus ridibundus, (tidlegare Larus ridibundus) er i frå måsefamilien. Hettemåsen vert ogso kalla for lattermåse.
Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus)[1] er en av de vanligste måkene. Arten er utbredt i Palearktis, men i Norge er den i tilbakegang og blir nå oppført som nær truet i Nasjonal rødliste[1].
Hettemåke ble valgt til Årets Fugl i 2011 av Norsk Ornitologisk Forening (NOF).[2]
Voksne hettemåker har grå overside, mens resten av kroppen er hvit. Føttene er røde og fuglene har svømmehud mellom tærne. Nebbet er også rødt. Sammen med den hvite stripa i fremkant av vingene, et karaktertrekk for hettemåker. Arten har store, spisse vinger og flyter lett. Hanner og hunner er like. Ungfuglene har brunspettet fjærdrakt. Sommerdrakten gir fuglene de karakteristisk svart hodehette som er opphavet til navnet.
Hettemåken er cirka 36–44 cm lang og veier typisk omkring 300 gram. Vingespennet er cirka 94–105 cm.
Det er beskrevet to underarter; vanlig hettemåke (C. r. ridibundus) og sibirsk hettemåke (C. r. sibiricus).[3]
Hettemåke er en trekkfugl som hekker i kolonier. I år med lite mat gir de ofte opp hekkingen og forlater gjerne koloniene. Ifølge NOF har toppender, horndykkere og forskjellige vaderarter stor nytte av hettemåkekoloniene. De aller fleste hettemåkene trekker sørover om vinteren, de fleste til De britiske øyer, Danmark og Mellom-Europa. Noen overvintrer i Norge.
Hettemåke er en palearktisk art som hekker over store deler av Eurasia. De siste tjue åra har man også funnet hekkende bestander på Grønland og på Newfoundland i Canada.
Hekkende hettemåker ble første gang registrert i 1867 i Norge, på Jæren. Arten trives både i kyststrøk og nær vann i innlandet, i Norge nord til Varangerfjorden. Hovedbestanden finnes i områdene rundt Oslofjorden her til lands. Den norske bestanden minker[2].
Hettemåkene er tilpasset et variabelt miljø og trives i områder med våtmarker, fortrinnsvis i ferskvannshabitater. Arten etablerer seg også i skjærgården, ofte i sammenheng med makrellterner og til dels fiskemåker.
Norsk Ornitologisk Forening kåret hettemåke til Årets fugl 2011.
Hettemåke i vinterdrakt
Larvik
Hettemåke i vinterdrakt
Larvik havn
Ungfugl i vinterdrakt
Larvik havn
Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus) er en av de vanligste måkene. Arten er utbredt i Palearktis, men i Norge er den i tilbakegang og blir nå oppført som nær truet i Nasjonal rødliste.
Hettemåke ble valgt til Årets Fugl i 2011 av Norsk Ornitologisk Forening (NOF).
_-Ystad-2016.jpg)
