Tundragås (Anser albifrons) er ei mellomstor gås i andefamilien som normalt ikkje hekkar i Noreg. Ho er 64–78 cm lang og har eit vengespenn på 130–165 cm.
Vaksne individ av tundragåsa har eit kvit bles rundt nebbrota, men ikkje så høgt opp på framissen som slektningen dverggåsa. Elles er anda kompakt med kort hals.
Den næraste populasjonen hekkar i tundraområde aust for Fennoskandia og trekker til Dei britiske øyane, mellom og søraustlege Europa. Ein underart hekkar på Grønland og overvintrar på Dei britiske øyane.
Tundragås (Anser albifrons) er ei mellomstor gås i andefamilien som normalt ikkje hekkar i Noreg. Ho er 64–78 cm lang og har eit vengespenn på 130–165 cm.
Vaksne individ av tundragåsa har eit kvit bles rundt nebbrota, men ikkje så høgt opp på framissen som slektningen dverggåsa. Elles er anda kompakt med kort hals.
Den næraste populasjonen hekkar i tundraområde aust for Fennoskandia og trekker til Dei britiske øyane, mellom og søraustlege Europa. Ein underart hekkar på Grønland og overvintrar på Dei britiske øyane.
Tundragås (vitenskapelig navn Anser albifrons) er en fugl i andefamilien som blir ca. 72 cm lang
Tundragåsa er gråbrun, med oransje ben og en hvit flekk over nebbet. I buken har den asymmetriske svarte flekker.
Tundragåsa er som andre gåsearter planteeter. Den livnærer seg hovedsakelig på røtter og gress, men spiser også frø, korn og tilgjengelige jordbruksprodukter.
Tundragås (vitenskapelig navn Anser albifrons) er en fugl i andefamilien som blir ca. 72 cm lang