الأسماء في صفحات التنقل
Midd (Acari eller Acarina) er en samlekjenning for en rekke små araknidar over hele verden. Gruppen omfatter 35 000 beskrevet arter med stor variasjon i levesett, men tallet er trolig mye høyere. Til midden hører mellom annet flått.
Midd har todelt kropp og (som regel) åtte bein, og høyrer såleis til edderkoppdyra (Arachnida). Til skilnad frå andre dyr i same gruppe har dei derimot bein både på for- og bakkroppen; skiljet mellom forkropp (proterosoma) og bakkropp (hysterosoma) går mellom det andre og det tredje beinparet. Klosaksane og pedipalpane som er så karakteristiske for edderkoppdyra er skild frå resten av kroppen av eit særleg fleksibelt område av eksoskjelettet. Midd pustar med trakèer eller over kroppsoverflata. Dei er ofte blinde.
Det eksisterer eit særs stort mangfald av levesett hjå midd. Ein kan finna dei i alle slags miljø; det finst både vass- og landlevande artar. Dei utgjer den største luten av leddyr i humusjord og detritus. Mange lever parasittisk, særleg på utsida av dyret, og dei går både på virveldyr og virvellause dyr. Frittlevande variantar er vanlegvis jegerar, nokre vert tilmed brukt til biologisk skadedyrkontroll.
Det finst òg ein del detritus-etarar som hjelper til å bryta ned organisk avfall. Her høyrer m.a. husstøvmidden, som lever av daude hudceller frå menneske, til. Somme midd er òg planteetarar, og kan forårsaka skade på avlingar.
Forskarane stridest om desse dyra skal plasserast i same gruppe. Mange meiner underklassa eller ordenen Acari er parafyletisk; det vil seie at somme av medlemmane har nærare felles forfar med dyr utanfor gruppa enn med andre midd. Per i dag vert dei rekna som ei underklasse av edderkoppdyra, med tre ordenar: Acariformes, Parasitiformes og Opilioacariformes.
Midd (Acari eller Acarina) er en samlekjenning for en rekke små araknidar over hele verden. Gruppen omfatter 35 000 beskrevet arter med stor variasjon i levesett, men tallet er trolig mye høyere. Til midden hører mellom annet flått.
Midder (Acari) eller miter er en underklasse av edderkoppdyr, og er blant de mest allsidige og suksessrike av alle virvelløse dyr. De finnes i en mengde habitater, men blir ofte ikke lagt merke til fordi de er så små. Mange lever fritt i jord eller vann, men det er også et stort antall parasitter på planter og dyr.
Planteparasittene inkluderer spinnmidder og gallmidder. Dyr er verter for flått, skabbmidd og hårsekkmidder. Den mest kjente plagsomme midden er vel likevel husstøvmidd.
Størrelsen varierer fra 0,1 mm, for eksempel de artene som bor i trakeene hos bier, til 30 mm hos flått. Alle midder legger egg som utvikler seg til en seksbeint larve. Deretter følger ett eller flere åttebeinte nymfestadier, før midden blir voksen.
I likhet med andre edderkoppdyr har voksne midder åtte bein. Et unntak er gallmiddene, som har fire bein. Hos alle midder er for- og bakkropp vokst sammen, så det ikke er noe tydelig skille mellom kroppsdelene.
Det er beskrevet 45 000 arter midd, men en tror at dette kanskje bare er fem prosent av det egentlige tallet på nålevende arter. I Norge er det funnet 810 arter. Middene var blant de første landdyr, og de eldste fossilene er fra tidlig devon, for nesten 400 millioner år siden.
Først i fargefjernsynets tidsalder, i 1965 oppdaget man sengemidden, enda den har vært med oss i uminnelige tider. En vanlig madrass kan gi husrom til kanskje to millioner sengemidd, som forsyner seg av den sovendes avskallede hudflak. En utregning foretatt ved British Medical Entomology Center konkluderer med at ti prosent av vekten til en seks år gammel hodepute utgjøres av «avskallet hud, levende midd, død midd og middekskrementer».[1]
Det antas at middene har utviklet seg langs tre hovedlinjer. Systematikkerne har derfor fordelt dem på tre overordener:
Midder (Acari) eller miter er en underklasse av edderkoppdyr, og er blant de mest allsidige og suksessrike av alle virvelløse dyr. De finnes i en mengde habitater, men blir ofte ikke lagt merke til fordi de er så små. Mange lever fritt i jord eller vann, men det er også et stort antall parasitter på planter og dyr.
Planteparasittene inkluderer spinnmidder og gallmidder. Dyr er verter for flått, skabbmidd og hårsekkmidder. Den mest kjente plagsomme midden er vel likevel husstøvmidd.
Størrelsen varierer fra 0,1 mm, for eksempel de artene som bor i trakeene hos bier, til 30 mm hos flått. Alle midder legger egg som utvikler seg til en seksbeint larve. Deretter følger ett eller flere åttebeinte nymfestadier, før midden blir voksen.
I likhet med andre edderkoppdyr har voksne midder åtte bein. Et unntak er gallmiddene, som har fire bein. Hos alle midder er for- og bakkropp vokst sammen, så det ikke er noe tydelig skille mellom kroppsdelene.
Det er beskrevet 45 000 arter midd, men en tror at dette kanskje bare er fem prosent av det egentlige tallet på nålevende arter. I Norge er det funnet 810 arter. Middene var blant de første landdyr, og de eldste fossilene er fra tidlig devon, for nesten 400 millioner år siden.
Først i fargefjernsynets tidsalder, i 1965 oppdaget man sengemidden, enda den har vært med oss i uminnelige tider. En vanlig madrass kan gi husrom til kanskje to millioner sengemidd, som forsyner seg av den sovendes avskallede hudflak. En utregning foretatt ved British Medical Entomology Center konkluderer med at ti prosent av vekten til en seks år gammel hodepute utgjøres av «avskallet hud, levende midd, død midd og middekskrementer».
