Platanlønn (Acer pseudoplatanus) er ein art i lønnslekta med naturleg utbreiing i Sentral- og Sør-Europa, nord til Paris, og som har vore planta i Noreg som prydtre sidan midten av 1700-talet. Her er platanlønnen naturalisert både i barskog og lauvskog, og i rask spreiing, spesielt i kyst- og fjordstrok. Tilpassingsevna har ført til at artsdatabanken har ført platanlønnen opp på med svært høg økologisk risiko i fremmedartlista.
I følgje Alan Mitchells Trær i skog og hage var det romarane som introduserte platanlønnen til Sør-Europa.
Platanlønnen har vid, kuppelforma krone, i Noreg vert han opp til 20 m høg. Med blad virkar treet mørkt og tett. Kvistene er snaue, blada er håra, blågrøne med eit raudskjær på undersida. Blada har fem lappar med grov, ujamn sagtakking. Lappane er buttare enn hos spisslønn, men flikane mellom lappane er spissare enn hos spisslønnen.
Platanlønnen blomstrar med hengande klasar litt etter lauvsprett. Han set karateristiske frø med to vengar som lett spreier seg med vinden. Vinkelen mellom frøvengene er spiss. Ungplantane toler godt å vekse i skygge, slik kan platanlønnen lett etablere seg i annan lauvskog.
Platanlønn (Acer pseudoplatanus) er ein art i lønnslekta med naturleg utbreiing i Sentral- og Sør-Europa, nord til Paris, og som har vore planta i Noreg som prydtre sidan midten av 1700-talet. Her er platanlønnen naturalisert både i barskog og lauvskog, og i rask spreiing, spesielt i kyst- og fjordstrok. Tilpassingsevna har ført til at artsdatabanken har ført platanlønnen opp på med svært høg økologisk risiko i fremmedartlista.
I følgje Alan Mitchells Trær i skog og hage var det romarane som introduserte platanlønnen til Sør-Europa.
Platanlønnen har vid, kuppelforma krone, i Noreg vert han opp til 20 m høg. Med blad virkar treet mørkt og tett. Kvistene er snaue, blada er håra, blågrøne med eit raudskjær på undersida. Blada har fem lappar med grov, ujamn sagtakking. Lappane er buttare enn hos spisslønn, men flikane mellom lappane er spissare enn hos spisslønnen.
Platanlønnen blomstrar med hengande klasar litt etter lauvsprett. Han set karateristiske frø med to vengar som lett spreier seg med vinden. Vinkelen mellom frøvengene er spiss. Ungplantane toler godt å vekse i skygge, slik kan platanlønnen lett etablere seg i annan lauvskog.
Platanlønn (Acer pseudoplatanus) er en art i lønnslekten, og hører til under gruppen Sapindoideae i såpebærfamilien. Den ble innført i Norge som et prydtre på midten av 1700-tallet. Den er svært godt tilpasset det norske klimaet og stammer opprinnelig fra fjellområder i Sør- og Mellom-Europa. Fra kulturlandskapet har den etter hvert etablert seg i ulike typer skog, og enkelte steder er den blitt det dominerende løvtreet. Den fortrenger de opprinnelige arter og er i rask spredning. I flere edelløvskogreservater nord på Vestlandet finnes platanlønn i rene bestander og er allerede flere steder det dominerende treslaget. Hjortebeite (ringbarking) på naturlige treslag som alm og ask gjør at platanlønn får en konkurransefordel i forhold til naturlige treslag (hjorten beiter ikke på platanlønn). I mange områder får man derfor treslagskifte til platanlønn i løpet av svært få år. Denne arten overgår alle de andre svartelistede treslagene med hensyn til spredningspotensiale i skog i de oseaniske sonene på Vestlandet. Arten kan også bli dominerende i andre landsdeler i arealer med tilstrekkelig fuktighet. Et eksempel på det er Rjukan, hvor det trange dalføret i øst-vest retningen danner svært gunstige forhold for platanlønn.
Platanlønn kan bli opp til 20–30 m høy og opp til 500 år gammel. På Sunnmøre er arten målt til 31 m høy. I Alpene kan den vokse opp til 2000 moh, i Norge er den observert opp til 500 moh i Telemark. Platanlønn klarer seg godt i områder med middel julitemperatur ned til 12 grader celsius. Arten trives best i områder med fuktig eller noe fuktig jord. Den har karakteristiske tovingete frø som hjelper til å spre dem med vinden. Ungplantene tåler å vokse i skygge.
Den står i Norsk svarteliste, en oversikt over fremmede og uønskede planter og dyr i Norge. Her blir den vurdert som en høyrisikoart som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Det er lite som kan gjøres for å stoppe spredningen av denne arten i mange områder. Dette er i kontrast til de andre treslagene som er vurdert som høyrisikoarter på nasjonal svarteliste.
Platanlønn (Acer pseudoplatanus) er en art i lønnslekten, og hører til under gruppen Sapindoideae i såpebærfamilien. Den ble innført i Norge som et prydtre på midten av 1700-tallet. Den er svært godt tilpasset det norske klimaet og stammer opprinnelig fra fjellområder i Sør- og Mellom-Europa. Fra kulturlandskapet har den etter hvert etablert seg i ulike typer skog, og enkelte steder er den blitt det dominerende løvtreet. Den fortrenger de opprinnelige arter og er i rask spredning. I flere edelløvskogreservater nord på Vestlandet finnes platanlønn i rene bestander og er allerede flere steder det dominerende treslaget. Hjortebeite (ringbarking) på naturlige treslag som alm og ask gjør at platanlønn får en konkurransefordel i forhold til naturlige treslag (hjorten beiter ikke på platanlønn). I mange områder får man derfor treslagskifte til platanlønn i løpet av svært få år. Denne arten overgår alle de andre svartelistede treslagene med hensyn til spredningspotensiale i skog i de oseaniske sonene på Vestlandet. Arten kan også bli dominerende i andre landsdeler i arealer med tilstrekkelig fuktighet. Et eksempel på det er Rjukan, hvor det trange dalføret i øst-vest retningen danner svært gunstige forhold for platanlønn.
Platanlønn kan bli opp til 20–30 m høy og opp til 500 år gammel. På Sunnmøre er arten målt til 31 m høy. I Alpene kan den vokse opp til 2000 moh, i Norge er den observert opp til 500 moh i Telemark. Platanlønn klarer seg godt i områder med middel julitemperatur ned til 12 grader celsius. Arten trives best i områder med fuktig eller noe fuktig jord. Den har karakteristiske tovingete frø som hjelper til å spre dem med vinden. Ungplantene tåler å vokse i skygge.
Den står i Norsk svarteliste, en oversikt over fremmede og uønskede planter og dyr i Norge. Her blir den vurdert som en høyrisikoart som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Det er lite som kan gjøres for å stoppe spredningen av denne arten i mange områder. Dette er i kontrast til de andre treslagene som er vurdert som høyrisikoarter på nasjonal svarteliste.