Baktriakamel eller berre kamel (Camelus bactrianus) er eit dyr i kamelslekta (Camelus), kjenneteikna av to puklar. Dette og dei kortare beina skil han frå dromedaren.[1]
Baktriakamel har namn frå det antikke landskapsnamnet Baktria i Sentral-Asia.[1] Arten blei domestisert for rundt 4 500 år sidan, truleg i Sentral-Asia. Den ville forma av baktriakamel (villkamel) er kritisk truga av utrydding.[2]
Baktriakamelen blir om lag tre meter lang med ei skulderhøgd på over 2,25 m. Vekta er mellom 450 og 690 kg. Halsen er lang og krumma, hovudet lite, augo store og utståande, nasen er krum og øyro korte. Halen er kort med endekvast. Albogar, kne og bryst på tamdyra har hornaktige, hårlause fortjukkingar.[1]
Baktriakamel er uthaldande og kan bera tunge bører, men er ikkje like rask som dromedaren. Kjøtet blir ete og mjølka blir brukt til å laga mellom anna ost og smør. Skinnet blir brukt til lêr, pelshåra til tøyveving og avføringa til brensel.
Baktriakamelen er utbreidd i Asia, der han er brukt som eit allsidig husdyr. Han blei trolig domestisert i Sentral-Asia for kring 4 500 år sidan. Den ville bestanden (C. ferus) som framleis finst er kritisk utryddingstruga og tel trolig berre rundt 900-1 100 dyr.[2][3] Desse lever i fire avgrensa område i Gobiørkenen, tre i Kina og eit i Mongolia. Den største populasjonen er i Lop Nor, eit tidlegare testområde for kjernefysiske våpen gjennom 45 år, men no gjort om til viltreservat for den ville baktriakamelen.
Kamelen er ein nøysam planteetar.[1] Han kan eta vanskelege ørkenvekstar, som vekstar med piggar eller høgt saltinnhald. Villkamelen har vist seg å vera i stand til å drikka saltvatn, utan at det har fått negative konsekvensar for dyra.[3]
Hoa går drektig i 12-14 månader og føder normalt berre ein kalv. Den nyfødde kalven kan gå og springa få timar etter fødselen. Han diar mora i opp mot 18 månader, før han blir avvend. Ungdyr blir kjønnsmogne etter cirka 3,5 år. Villkamelen blir sjeldan meir enn 25 år gammal, medan den domestiserte kamelen typisk blir 25-35 år.
Baktriakamel eller berre kamel (Camelus bactrianus) er eit dyr i kamelslekta (Camelus), kjenneteikna av to puklar. Dette og dei kortare beina skil han frå dromedaren.
Baktriakamel har namn frå det antikke landskapsnamnet Baktria i Sentral-Asia. Arten blei domestisert for rundt 4 500 år sidan, truleg i Sentral-Asia. Den ville forma av baktriakamel (villkamel) er kritisk truga av utrydding.
Baktriakamel eller villkamel (Camelus ferus), domestisert også kjent som kamel (Camelus bactrianus), og tilhører slekten kameler (Camelus) og er et stort, drøvtyggende klovdyr med lang, bøyd hals, lange lemmer og to distinkte ryggpukler.
Arten ble domestisert for omkring 4 500 år siden, trolig i Sentral-Asia. Dens nærmeste nålevende slektning er dromedaren (Camelus dromedarius), som kun har en enkelt synlig ryggpukkel. Vill baktriakamel (villkamel) er kritisk truet av utryddelse.[1] Den kan være en egen art.
Navnet har arten fra det antikke landskapsnavnet Baktria i Sentral-Asia.
Baktriakameler blir omkring 180–225 cm i skulderhøyde og veier typisk 300–690 kg. De har to distinkte ryggpukler, mot dromedarens ene. Vill baktriakamel (C. ferus) har ikke like uttalte pukler som domestiserte (C. bactrianus), og puklene sitter dessuten med noe større avstand. Villkamelen er dessuten mindre fysisk og noe slankere bygget.
Villkamelen (C. ferus) har vist seg i stand til å drikke saltvann, uten at det har fått negative konsekvenser for dyra.[2]
Baktriakamelen er sterk, utholdende og kan bære tungt, men den er ikke like hurtig som dromedaren. Kjøttet spises, melken brukes til å lage blant annet ost og smør, huden til lær, pelshårene til tøyveving og ekskrementene til brensel.
I øyeblikket hersker det en viss forvirring omkring hvorvidt den domestiserte (C. bactrianus) og ville (C. ferus) baktriakamelen er to distinkte arter eller ikke. En DNA-studie fra 2008 indikerer at det er to separate arter.[3] Evolusjonært skilte de trolig lag for omkring 700 000 år siden.
Baktriakamel er utbredt i Asia og brukes som et allsidig husdyr. Den ble trolig domestisert i Sentral-Asia for omkring 4 500 år siden. Den ville bestanden (C. ferus) som fortsatt eksisterer er kritisk utrydningstruet og teller trolig kun omkring 900-1 100 dyr.[1][2]. Disse overlever i fire begrensede områder i Gobiørkenen, tre i Kina og ett i Mongolia. Den største populasjonen finnes i Lop Nor, et tidligere testområde for kjernefysiske våpen gjennom 45 år, men nå dedikert som viltreservat for den ville baktriakamelen.
Baktriakameler er planteetere (herbivore) som har tilpasset seg inntak av vanskelige plantevekster, som ørkenvekster med pigger eller vekster med et høyt innhold av salt.
Hunnen går drektig i 12-14 måneder og føder normalt kun en kalv. Den nyfødte kalven kan gå og løpe etter kun få timer. Den vil die mora i opp mot 18 måneder, før den avvennes. Ungdyr blir kjønnsmodne etter cirka 3,5 år. Villkamelen blir sjelden mer enn 25 år gammel, mens den domestiserte kamelen typisk blir 25-35 år.
Villkamelen er på randen av utryddelse. Den trues av hybridisering, predasjon fra ulv og krypskyting, det siste fordi kamelene konkurrerer om føden i et område med svært begrenset tilgang på egnet føde.
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Baktriakamel eller villkamel (Camelus ferus), domestisert også kjent som kamel (Camelus bactrianus), og tilhører slekten kameler (Camelus) og er et stort, drøvtyggende klovdyr med lang, bøyd hals, lange lemmer og to distinkte ryggpukler.
Arten ble domestisert for omkring 4 500 år siden, trolig i Sentral-Asia. Dens nærmeste nålevende slektning er dromedaren (Camelus dromedarius), som kun har en enkelt synlig ryggpukkel. Vill baktriakamel (villkamel) er kritisk truet av utryddelse. Den kan være en egen art.
Navnet har arten fra det antikke landskapsnavnet Baktria i Sentral-Asia.
