الأسماء في صفحات التنقل
Raudsildre (Saxífraga oppositifólia) er ein låg eviggrøn plante i sildrefamilien med karakteristiske motsette småblad og intenst raudfiolette blomstrar.
Det latinske namnet Saxifraga kjem av saxum, 'berg', og franere, 'sprenge'. Det viser til nyresildra, som har nyreforma blad, og etter signaturlæra då kunne hjelpe mot nyresjukdomar. Ho kunne «sprenge» nyrestein. Oppositifolia tyder: 'med motsette blad'.
Raudsildra har krypande skott med stive blad i fire rader. Ho blomstrar svært tidleg på våren med raudfiolette, toppstilte blomstrar. Ho dannar tette tuver som kan dekke store flater, og frå tuvene sender ho utløparar som ofte heng utover bratte bergskrentar. Til liks med andre planter som veks på tørre heiar har og raudsildra ei lang pælerot.
Raudsildra blomstrar svært tidleg; er snøen djup kan ho blomstre under snøen.
Ho veks i svært ulike biotopar. Soleis er ho å finne både på tørre forblesne stadar, som moreneryggar, forvitringsgrus, opne reinroseheier og steinete strender. Raudsildra veks og i seine, våte snøleie, og på overrisla mark, helst med kalkrik grunn..
Ho er ein arktisk plante med cirkumpolar utbreiing. I tillegg til at ho finst i arktis, veks ho i alle fjellområde i Europa. Ho er funnen opp til 2350 m.o.h.på Galdhøpiggen. Ho er den blomeplanta som er funna lengst mot nord. På Nord-Grønnland veks ho på 83°15' N ved Fr.E.Hyde-fjorden.
Grønlandske inuittar et dei søtlege blomstrane når dei kjem fram om våren. I Noreg er raudsildra eit varsel om vår, og slik gler ho dei som går på ski i fjellet på vårvinteren.
Raudsildre er provinsblomster for Nunavut i Canada, og fylkesblomster i Nordland.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Raudsildre Raudsildre (Saxífraga oppositifólia) er ein låg eviggrøn plante i sildrefamilien med karakteristiske motsette småblad og intenst raudfiolette blomstrar.
Rødsildre (Saxifraga oppositifolia) er en flerårig, eviggrønn urt i sildrefamilien.
Rødsildre er lavtvoksende og vokser i puter eller matter, og den blir kun 2–5 cm høy, med stengler som vokser krypende langs bakken. Artsepitetet oppositifolia viser til at bladene sitter motsatt, noe som er uvanlig i sildreslekta. Bladene er små og tungeformete. Rødsildre har røde til purpurfargede blomster som er solitære på en kort stengel, og er den eneste norske arten i sildrefamilien som har rødlige blomster, de andre artene har gule eller hvite. Rødsildra kan riktignok forveksles med fjellsmelle, men den har flate blomster med butte kronblad, mens rødsildre har en klokkeformet blomst. Den er en av de første vårblomstene som blomstrer i fjellheimen, det skyldes at knoppene allerede blir lagd på fjorårets sensommer.
Rødsildre er sirkumpolart utbredt i Arktis og i fjellstrøk lenger sør. Planta vokser helt nord til 83°15'N på Nord-Grønland, noe som gjør planta til den nordligst voksende planta i verden. I Europa finnes den sørover til Sierra Nevada i Sør-Spania. I Alpene vokser den høyere enn 4500 moh., antagelig det kaldeste stedet noen blomsterplante vokser. I Norge er rødsildre vanlig på kalkgrunn i fjellet over hele landet og finnes opp til 2300 moh. i Jotunheimen. Den vokser også på Svalbard og Jan Mayen. Innenfor utbredelsesområdet varierer både utseende og kromosomtall, og botanikerne har ulike oppfatninger om hvordan arten best kan deles i underarter.
På Grønland plukker inuittene rødsildre og spiser de nektarfylte blomstene. Den er en populær plante i fjellhager, men er vanskelig å dyrke i varmere klima. Rødsildre er fylkesblomst for Nordland og kommuneblomst for Osen. Den er også den offisielle blomsten for det nordirske grevskapet Londonderry.[1]
Rødsildre (Saxifraga oppositifolia) er en flerårig, eviggrønn urt i sildrefamilien.
Rødsildre er lavtvoksende og vokser i puter eller matter, og den blir kun 2–5 cm høy, med stengler som vokser krypende langs bakken. Artsepitetet oppositifolia viser til at bladene sitter motsatt, noe som er uvanlig i sildreslekta. Bladene er små og tungeformete. Rødsildre har røde til purpurfargede blomster som er solitære på en kort stengel, og er den eneste norske arten i sildrefamilien som har rødlige blomster, de andre artene har gule eller hvite. Rødsildra kan riktignok forveksles med fjellsmelle, men den har flate blomster med butte kronblad, mens rødsildre har en klokkeformet blomst. Den er en av de første vårblomstene som blomstrer i fjellheimen, det skyldes at knoppene allerede blir lagd på fjorårets sensommer.
Rødsildre er sirkumpolart utbredt i Arktis og i fjellstrøk lenger sør. Planta vokser helt nord til 83°15'N på Nord-Grønland, noe som gjør planta til den nordligst voksende planta i verden. I Europa finnes den sørover til Sierra Nevada i Sør-Spania. I Alpene vokser den høyere enn 4500 moh., antagelig det kaldeste stedet noen blomsterplante vokser. I Norge er rødsildre vanlig på kalkgrunn i fjellet over hele landet og finnes opp til 2300 moh. i Jotunheimen. Den vokser også på Svalbard og Jan Mayen. Innenfor utbredelsesområdet varierer både utseende og kromosomtall, og botanikerne har ulike oppfatninger om hvordan arten best kan deles i underarter.
På Grønland plukker inuittene rødsildre og spiser de nektarfylte blomstene. Den er en populær plante i fjellhager, men er vanskelig å dyrke i varmere klima. Rødsildre er fylkesblomst for Nordland og kommuneblomst for Osen. Den er også den offisielle blomsten for det nordirske grevskapet Londonderry.
