dcsimg

Påskeliljeslekta ( النرويجية )

المقدمة من wikipedia NN

Påskeliljeslekta (Narcissus) er ei slekt i underfamilien Amaryllidoideae i påskeliljefamilien (laukfamilien). Plantane i slekta er kjende som narsissar i gartnarsamanheng. Narsiss er blomen som ifølgje greske soger vokste fram på staden der Narkissos døydde.

Slekta omfatter fleirårige urtevekstar med laukar. Plantane i slektar har grunnstilte, linjeforma blad som veks fram samtidig med blomane. Blomestengelen er hol og har éin eller flere blomar. Blomane kan ha kvite, gule eller oransje fargar. Dei har seks blomsterdekkblad. Innanfor blomsterdekket er det ei bikrone, som ofte har ein annan farge.

Påskeliljeslekta er utbreidd i Europa og middelhavslanda og er rikast utvikla i det vestlege middelhavsområdet. Omfattande dyrking byrja i Nederland på 1500- og 1600-talet. Både villartane og ei rekkje kultivarar og hybridar er populære hageplantar, snittblomar og kan brukast til driving innandørs. Dei dyrka narsissane deler ein i 13 ulike klassar.

Alle artane er giftige og inneheld alkaloidet lycorin. Blomsterdekoratører og andre som har hudkontakt med narsissar kan utvikla eksem mot dei.

Artar

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Påskeliljeslekta
Wikispecies
Wikispecies har taksonomisk informasjon om Narcissus


ترخيص
cc-by-sa-3.0
حقوق النشر
Wikipedia authors and editors
النص الأصلي
زيارة المصدر
موقع الشريك
wikipedia NN

Påskeliljeslekta: Brief Summary ( النرويجية )

المقدمة من wikipedia NN

Påskeliljeslekta (Narcissus) er ei slekt i underfamilien Amaryllidoideae i påskeliljefamilien (laukfamilien). Plantane i slekta er kjende som narsissar i gartnarsamanheng. Narsiss er blomen som ifølgje greske soger vokste fram på staden der Narkissos døydde.

Slekta omfatter fleirårige urtevekstar med laukar. Plantane i slektar har grunnstilte, linjeforma blad som veks fram samtidig med blomane. Blomestengelen er hol og har éin eller flere blomar. Blomane kan ha kvite, gule eller oransje fargar. Dei har seks blomsterdekkblad. Innanfor blomsterdekket er det ei bikrone, som ofte har ein annan farge.

Påskeliljeslekta er utbreidd i Europa og middelhavslanda og er rikast utvikla i det vestlege middelhavsområdet. Omfattande dyrking byrja i Nederland på 1500- og 1600-talet. Både villartane og ei rekkje kultivarar og hybridar er populære hageplantar, snittblomar og kan brukast til driving innandørs. Dei dyrka narsissane deler ein i 13 ulike klassar.

Alle artane er giftige og inneheld alkaloidet lycorin. Blomsterdekoratører og andre som har hudkontakt med narsissar kan utvikla eksem mot dei.

ترخيص
cc-by-sa-3.0
حقوق النشر
Wikipedia authors and editors
النص الأصلي
زيارة المصدر
موقع الشريك
wikipedia NN

Påskeliljeslekta ( النرويجية )

المقدمة من wikipedia NO

Påskeliljeslekta (Narcissus) er ei slekt i underfamilien Amaryllidoideae i løkfamilien. Artene kalles narsisser i gartnersammenheng. Narsiss er blomsten som ifølge greske sagn vokste frem på stedet der Narkissos døde.

Slekta omfatter flerårige urter med løk. Bladene er grunnstilte, linjeformede og vokser fram samtidig med blomstene. Blomsterstengelen er hul med én eller flere blomster. Blomstene er hvite, gule eller oransje med seks blomsterdekkblader. Innenfor blomsterdekket er det en bikrone, som ofte har en annen farge. Alle artene er giftige og inneholder alkaloidet lycorin. Blomsterdekoratører og andre som har hudkontakt med narsisser, utvikler ofte eksem.

Påskeliljeslekta er utbredt i Europa og middelhavslandene og er rikest utviklet i det vestlige middelhavsområdet. Omfattende dyrking begynte i Nederland på 1500- og 1600-tallet. Både villartene og en rekke hybrider og kultivarer er populære hageplanter, snittblomster og brukes til driving innendørs. De dyrkede narsissene deles i 13 klasser.

Kilder

  • Blamey, M. og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 491–492. ISBN 0-7136-7015-0.
  • Grey-Wilson, C. og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 464–465. ISBN 82-512-0355-4.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Månsson, L. (2000). Gyldendals bok om løker og knoller. Gyldendal fakta. s. 143–152. ISBN 82-05-27134-8.
  • Polunin, O. og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 215–216. ISBN 82-562-0490-7.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Den store hageboken. Det Beste. 1973. s. 386–389. ISBN 82-7010-019-6.
  • «Narcissus». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 26. november 2016.
  • «Narcissus». Flora Ibérica (PDF) (spansk). XX. Madrid: RJB/CSIC. s. 340–397.

Eksterne lenker

 src=
Ulike Narcissus-kultivarer
 src=
Botanisk plansje som viser sivnarsiss (N. jonquilla)
ترخيص
cc-by-sa-3.0
حقوق النشر
Wikipedia forfattere og redaktører
النص الأصلي
زيارة المصدر
موقع الشريك
wikipedia NO

Påskeliljeslekta: Brief Summary ( النرويجية )

المقدمة من wikipedia NO

Påskeliljeslekta (Narcissus) er ei slekt i underfamilien Amaryllidoideae i løkfamilien. Artene kalles narsisser i gartnersammenheng. Narsiss er blomsten som ifølge greske sagn vokste frem på stedet der Narkissos døde.

Slekta omfatter flerårige urter med løk. Bladene er grunnstilte, linjeformede og vokser fram samtidig med blomstene. Blomsterstengelen er hul med én eller flere blomster. Blomstene er hvite, gule eller oransje med seks blomsterdekkblader. Innenfor blomsterdekket er det en bikrone, som ofte har en annen farge. Alle artene er giftige og inneholder alkaloidet lycorin. Blomsterdekoratører og andre som har hudkontakt med narsisser, utvikler ofte eksem.

Påskeliljeslekta er utbredt i Europa og middelhavslandene og er rikest utviklet i det vestlige middelhavsområdet. Omfattende dyrking begynte i Nederland på 1500- og 1600-tallet. Både villartene og en rekke hybrider og kultivarer er populære hageplanter, snittblomster og brukes til driving innendørs. De dyrkede narsissene deles i 13 klasser.

ترخيص
cc-by-sa-3.0
حقوق النشر
Wikipedia forfattere og redaktører
النص الأصلي
زيارة المصدر
موقع الشريك
wikipedia NO