Biller (Coleoptera) er ein insektorden. Dette er ei av dei dyregruppene som er rikast på artar. Meir enn 350 000 billeartar er skildra. Over 3 000 av dei finst i Noreg.
Mellom billene er det stor variasjon, både i storleik og utsjånad. Storleiken varierer frå 0,5 til 10 cm. Kroppen kan ha mange fargar. Brunt og svart er vanlegast, men nokre artar har sterke fargar i gult, raudt eller grønt.
Biller kan vera nyttedyr eller gjera skade.
Biller er, som alle andre insekt, delt inn i tre hovudbolkar: hovud, bryst og bakkropp. Hovudet ber store fasettaugo og eit par antenner, som regel med elleve ledd. Munndelane er bitande med to par kjevar - mandiblane og maxillane. Maxillane og underleppa har kvart sitt par med palpar, maxillarpalpane består av fire ledd, medan leppepalpane er treledda.
Brystet eller thorax er samansett av tre ledd, som hjå andre insekt. Frambrystet dannar mellom anna den store ryggplata protonum mellom hovudet og dekkvengjene, ei plate som ofte er særs viktig ved artsbestemming. Mellombrystet bèr dei sterkt kitiniserte, ugjennomsiktige dekkvengjene, som vert nytta til å verna om dei sårbare flygevengjene på bakbrystet. Den felles innerkanten til dekkvengjene vert kalla saumen, og framme i denne ser me ofte eit lite trekanta skjold scutellum. Flygevengjene er membranøse og ligg i kvilestilling bretta saman på langs under dekkvengjene.
På brystet sit òg beina til billene. Dei har tre par, eit på kvart brystsegment, og kvart bein er sett saman av minst fem ledd: Hofte coxa, lårring trochanter, lår femur, legg tibia og som regel fem tær tarsus. Ytste tåledd har oftast eit par klør.
Bakkroppen eller abdomen er sett saman av opp til åtte synlege ledd, i tillegg til to som ligg gøymd bak lårledda på bakerste beinpar. Kvart segment er sett saman av ei ryggplate tergitt og ei bukplate sternitt, som vert heldt saman av ei elastisk bindehud. Som regel er heile bakkroppen skjult under dekkvengjene, men hjå somme artar er dei bakste ledda synlege og vert då kalla pygidium. Udekte segment er ofte sterkt forpansra med kitin.
Billene er farga ulikt på grunnlag av pigmentstoff i eksoskjelettet deira. Dei fleste artane er dominerte av brune og svarte nyansar på grunn av fargestoffet melanin, men det finst òg ein del gule, raude og oransjefarga artar med mykje karotin. Metallglinsande fargar er heller ikkje uvanleg.
Biller har fullstendig forvandling, det vil seie at dei går gjennom fire stadium i løpet av livet: egg, larve, puppe og imago eller vakse insekt.
Billelarvar er, som dei vaksne, bygd opp av tre grunnleggande kroppssegment. Hovudet er sterkt kitinisert og velutvikla med opp til seks punktaugo (ocelli) og bitande munndelar som dei vaksne. Antennene er tre eller fire ledd lange.
Brysta er ikkje like varierande hjå larvar som hjå vaksne biller, men det førekjem skilnadar mellom anna i grad av sklerotisering (kitinisering). Desse botnar som regel i leveviset til dyra - kjøtetande larvar har hardare bryst enn planteetarar.
Mange billelarvar manglar bein heilt, mellom anna snutebiller og barkebiller. Dei som har bein har anten seksledda eller femledda bein. Som hjå dei vaksne er det seks av dei, og dei sit fest til brystsegmenta.
Bakkroppen til billelarvane består av ti segment, stundom med modifikasjonar. Ryggsida av niande ledd har ofte para utvekstar - viss dei er ledda kallar me dei cerci, og viss dei er uledda kallar me dei urogomphi. Mange billelarvar har dessutan ein støttefot under tiande ledd. Somme vasslevande billelarvar har trakegjeller langsetter bakkroppen.
Larvane skiftar hud vanlegvis tre til fire gongar før dei forpuppar seg. Dei fleste biller har såkalla «frie» puppar, det vil seie at puppehinna omsluttar kvart bein for seg slik at dei ligg laust inn til kroppen. Somme kortvengjebiller har mumiepuppar, som snører seg tett rundt heile dyret så beina vert klistra inn mot sjølve insektet.
Ofte klekkar vaksne biller frå puppen seint på året, før vinteren kjem. Dei overvintrar difor som regel før dei kjem fram til neste vår.
Det finst over 350 000 beskrivne billeartar, og dei er kjende frå så godt som alle habitat der ein kan venta å finna insekt. Dei fleste biller er landdyr som lever i skog, åker og eng, på stepper eller i ørkenar. Mange artar har òg tilpassa seg ferskvatn og brakkvatn, men ingen er kjende frå havet.
Dei aller fleste biller er planteetarar. Mange brukar til dømes larvestadia sine inne i plantevev, særleg under bark og i ved. Det finst òg mange som grev i bladvev eller dannar gallar.
Det finst òg mange biller som lever av kjøt. Løpebiller, vasskalvar og mange kortvengjer er døme på aktive predatorar som jagar og fangar bytteorganismane sine, medan til dømes åtselbiller og stumpbiller hovudsakleg lever av åtsel. Berre nokre særs få biller lever parasittisk.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Biller Biller (Coleoptera) er ein insektorden. Dette er ei av dei dyregruppene som er rikast på artar. Meir enn 350 000 billeartar er skildra. Over 3 000 av dei finst i Noreg.
Mellom billene er det stor variasjon, både i storleik og utsjånad. Storleiken varierer frå 0,5 til 10 cm. Kroppen kan ha mange fargar. Brunt og svart er vanlegast, men nokre artar har sterke fargar i gult, raudt eller grønt.
Biller kan vera nyttedyr eller gjera skade.
Biller (Coleoptera) er en gruppe av insekter med fullstendig forvandling. Biller er den insektordenen med flest arter. Det er beskrevet cirka 400 000 billearter i verden.[1] I Norge er det funnet ca. 3 500 arter.
Billene varierer stort i både størrelse og utseende. Størrelsen kan være mellom 0,5 mm til 18 cm. Europas minste bille, Baranowskiella ehnstromi, ble funnet i Eikesdalen i Møre og Romsdal sommeren 2000. [Andersen, 2003]
Hudskjelettet er vanligvis kraftig kitinisert (hardt), mens dekkvingene er bløte hos noen grupper, som i familien bløtvinger (Cantharidae). Kroppen kan ha mange farger. Brune og svarte varianter er de vanligste, men det finnes fargerike arter som kler seg i både rødt, blått og grønt. Noen fremstår som metalliske og skinnende blanke, en «farge» som oppstår ved lysbrytning. Mønster i farger forekommer. Overflaten av hudskjelettet har ofte et mønster eller skulptur, og tekstur preget av punkter og forhøyninger eller riller og punktrader. De fleste er nakne eller sparsomt hårete, men sterkt hårete arter forekommer også.
Hodet har bitende munndeler med velutviklede, noen ganger svært store overkjever (mandibler). Det er to par palper (munnfølere), kalt labial- og maksillarpalper. Reduserte munndeler forekommer ganske sjelden hos biller fordi de aller fleste artene tar næring til seg som voksne. Fasettøynene er vanligvis velutviklede men sjelden påfallende store, punktøyne (ocelli) i pannen finnes hos noen grupper. Antennene er veltuviklede men kan variere sterkt i formen, fra lange og trådformede til korte og kølleformede, ikke sjelden er noen ledd bladformede eller har lange vedheng.
På thorax er den fremre ryggplaten (pronotum) dominerende, normalt dekker denne sammen med fremre del av dekkvingene hele thorax. Scutellum er vanligvis synlig som en liten trekant mellom pronotum og roten av dekkvingene. På undersiden dekkes thorax av harde side- og bukplater. Det forreste vingeparet er beskyttende (harde) dekkvinger (elytra), og brukes ikke til å fly med. Bakvingene derimot, er oftest flygefunksjonelle og finnes under de harde dekkvingene. Disse finner man hos de fleste artene, mens enkelte har sammenvokste dekkvinger og derfor mangler evnen til å fly. Hos noen grupper, særlig den artsrike familien rovbiller (Staphylinidae) er dekkvingene forkortet og dekker bare den bakre delen av thorax. Men hos de fleste biller er også hele eller nesten hele bakkroppen dekket av dekkvingene. Ganske sjelden (blant annet hos noen Lymexylidae) kan dekkvingene være svært reduserte.
Beina varierer fra mer åre- (padleåre-) lignende hos noen vannlevende biller som vannkalver, til lange og smidige løpebein hos de landlevende artene, som eksempelvis løpebillene. Andre har bein som egner seg spesielt godt til graving, som hos åtselgravere og tordivler. Hofte (coxa), hoftering (trochanter), lår (femur) og legg (tibia) er velutviklede, mens føttene (tarsus) av og til kan være reduserte. Bakkroppen har harde bukplater, mens ryggplatene (tergitter) oftest er mer eller mindre tynne og membranøse i de gruppene der bakkroppen er dekket av dekkvingene. De fleste biller har ikke påfallende ytre kjønnsorganer.
Billene lever mange ulike steder (habitat). De finnes både i fjellet, skogen, på åker og eng, eller i og langs ferskvann. Mange arter lever også i vann. De finnes med andre ord overalt, unntatt i saltvann. Noen arter, for eksempel enkelte arter av løpebiller og rovbiller, trives imidlertid like ved havet, hvor de kan oppholde seg helt nede i fjæresteinene. Biller kan bosette seg i eller på sopp, planter og trær, i råtnende organisk materiale, dyremøkk, dødt kjøtt, i sandholdig jord eller mudder. De fleste artene har livssykluser som varer ett år eller kortere, men noen arter som har larver som lever i ved kan i ekstreme tilfeller bruke flere tiår på utviklingen.
Mange arter, som løpebiller, vannkalver og mange flere, er rovdyr. Marihøner lever av bladlus. Andre biller, som åtselgravere, lever av døde dyr. Andre igjen, som gjødselbiller og tordivler, har larvestadiene i råtnende organisk materiale som kompost og dyremøkk. Derimot er det ganske få arter som er parasitter på larvestadiet.
Langt fra alle er rovdyr og mange er planteetere som lever av planter, røtter og trær, for eksempel snutebiller, bladbiller, barkbiller og trebukklarver. Mange utvikler seg i død ved. Noen lever som voksne av nektar og pollen fra blomster, slik som gullbasser. Det er ikke uvanlig at larver og voksne utnytter ulike matressurser, og hos noen tar ikke de voksne dyrene til seg næring i det hele tatt.
Billene har fullstendig forvandling. Det vil si at larven gjennomgår flere hudskift og et puppestadium, før det voksne (imago) stadiet er nådd. Larvene kan kjennes på at de nesten alltid har tre par funksjonelle (men ofte ganske korte) bein, kroppen er vanligvis forholdsvis tynnhudet. Forøvrig varierer kroppsformen sterkt.
Relativt få arter av biller har direkte økonomisk betydning for mennesket, men mange har betydning som deltakere i økosystemer, dette er vanligvis vanskelig å kvantifisere. En del løpebiller er viktige naturlige fiender av skadeinsekter i jordbruket. Planteetende arter, som i gruppene bladbiller, glansbiller, smellere, oldenborrer og snutebiller, kan gjøre skade i jord- og hagebruk, i de fleste tilfeller ganske moderate skader, men enkelte slik som coloradobillen (Leptinotarsa decemlineata) kan forårsake store skader. I skogbruket kan noen barkbiller og trebukker forårsake skogsdød blant annet ved å spre parasittiske sopp eller nematoder. Larvene til noen grupper, særlig borebiller og enkelte trebukker, kan ødelegge bygningstømmer og annet treverk. Noen arter av gjødselbiller er viktige fordi de graver gjødsel ned i bakken og slik gjør plantenæringsstoffene mer tilgjengelige for plantene. Enkelte store billelarver, særlig snutebiller og trebukker, blir samlet inn som mat i noen områder.
Eldste kjente fossiler er fra Nedre Perm, 299-290 millioner år før nåtid. Arten Adiphlebia lacoana fra slutten av Karbon har vært regnet som den eldste kjente billen, men en grundigere undersøkelse av materialet viste at denne neppe er beslektet med billene. Den eldste kjente arten synes nå å være den nyoppdagede Coleopsis archaica (Tshekardocoleidae) fra begynnelsen av Perm. Med sitt harde skall danner billene forholdsvis lett fossiler, og denne gruppens utvikling har en temmelig rik fossil-dokumentasjon. Fossile arter fra Tertiær lar seg gjerne greit plassere i fortsatt levende slekter.
I 2004 kom et forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene.[2] Mange av gruppene (familiene, over- og underfamilier) har det samme navnet på norsk. Dette er litt underlig, men ikke problematisk der det bare er én undergruppe. Vanskeligere blir det hos eksempelvis marihøner, der det er flere underfamilier hvor en av dem har det samme navnet som selve familien (den høyere gruppen). En del familier som ikke er funnet i Norge mangler enda norske navn.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, en underfamilie ender på ...inae og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Nomenklaturen følger hovedsakelig Ødegaard, 2004.
I Norge er det funnet ca. 3 500 arter.
I tillegg til de familiene som har nålevende arter er det beskrevet en god del grupper av biller som bare er kjent som fossiler. Listen under omfatter bare de familiene som mangler kjente, nålevende arter. I tillegg har svært mange av de nålevende familien utdødde representanter. For en mer detaljert behandling, se fossile biller.
Biller (Coleoptera) er en gruppe av insekter med fullstendig forvandling. Biller er den insektordenen med flest arter. Det er beskrevet cirka 400 000 billearter i verden. I Norge er det funnet ca. 3 500 arter.
