nomes no trilho de navegação
Mispel er ei planteslekt med drygt 260 artar. Somme er vintergrøne medan andre fell lauva om hausten. Mispel er busker sjølv om dei legg seg som matter mot marka. Andre artar veks som meir eller mindre høge busker eller dei tek form10-12 cm. Dei kan vere blanke eller matte, dunhåra eller glatte, og dei sit strødd langs greinene. Blomstrane sit einslege eller i klasar og har fem kronblad som enten står rett opp eller ligg utover. Frukta er bær med kjøttaktig innhald, fargane i ulike nyansar av raudt, rosa, oransje, burgunder eller svart. Det latinske namnet Cotoneaster vart først brukt av Conrad Gesner kring 1577. Namnet kjem frå det greske ordet kydonion, som tyder kvede, og aster, som tyder vill. Alle artane er apomiktiske; dvs dei formeirer seg kjønnslaust.
Mispel er ei planteslekt med drygt 260 artar. Somme er vintergrøne medan andre fell lauva om hausten. Mispel er busker sjølv om dei legg seg som matter mot marka. Andre artar veks som meir eller mindre høge busker eller dei tek form10-12 cm. Dei kan vere blanke eller matte, dunhåra eller glatte, og dei sit strødd langs greinene. Blomstrane sit einslege eller i klasar og har fem kronblad som enten står rett opp eller ligg utover. Frukta er bær med kjøttaktig innhald, fargane i ulike nyansar av raudt, rosa, oransje, burgunder eller svart. Det latinske namnet Cotoneaster vart først brukt av Conrad Gesner kring 1577. Namnet kjem frå det greske ordet kydonion, som tyder kvede, og aster, som tyder vill. Alle artane er apomiktiske; dvs dei formeirer seg kjønnslaust.
Mispelslekta (Cotoneaster) er ei slekt i rosefamilien.
De er busker, eller mer sjeldent små trær. Veksten er opprett eller krypende, og de kan være løvfellende, eller helt eller delvis eviggrønne. De har aldri torner. Bladene er spredte, hele og helrandete. Blomstene sitter i runde kvaster på sidestilte skudd. Kronbladene er hvite eller rosa. Frukten er en rød eller svart, bærlignende kjernefrukt der begerbladene sitter igjen.[1][2]
Mispelslekta omfatter 300–450 arter og er utbredt i Europa, Nord-Afrika og Asia med flest arter i Himalaya og Sørvest-Kina. Ingen arter vokser naturlig i Japan. Mange av artene er apomiktiske og formerer seg ukjønnet. Artene med kjønnet formering er diploide, og de apomiktiske er tetraploide, eller en sjelden gang triploide.[3][4][5][6]
Dickoré & Kasperek (2010) mener at bare sju arter vokser naturlig i Europa,[4] mens Sennikov (2009) lister opp 22 arter i Europa og middelhavsområdet.[7] En ny art ble beskrevet fra Mallorca i 2012.[3][8] I Norge forekommer to arter naturlig, dvergmispel og svartmispel, og i tillegg er en rekke hagebusker forvillet.[9]
Mange arter i slekta plantes i hager på grunn av blomster, bladverk og fruktene. Noen brukes til hekk, mens krypende arter brukes som bunndekkende planter.[10]
Følgende arter er funnet i Norge ifølge Artsdatabanken.[9]
Mispelslekta (Cotoneaster) er ei slekt i rosefamilien.
De er busker, eller mer sjeldent små trær. Veksten er opprett eller krypende, og de kan være løvfellende, eller helt eller delvis eviggrønne. De har aldri torner. Bladene er spredte, hele og helrandete. Blomstene sitter i runde kvaster på sidestilte skudd. Kronbladene er hvite eller rosa. Frukten er en rød eller svart, bærlignende kjernefrukt der begerbladene sitter igjen.
Mispelslekta omfatter 300–450 arter og er utbredt i Europa, Nord-Afrika og Asia med flest arter i Himalaya og Sørvest-Kina. Ingen arter vokser naturlig i Japan. Mange av artene er apomiktiske og formerer seg ukjønnet. Artene med kjønnet formering er diploide, og de apomiktiske er tetraploide, eller en sjelden gang triploide.
Dickoré & Kasperek (2010) mener at bare sju arter vokser naturlig i Europa, mens Sennikov (2009) lister opp 22 arter i Europa og middelhavsområdet. En ny art ble beskrevet fra Mallorca i 2012. I Norge forekommer to arter naturlig, dvergmispel og svartmispel, og i tillegg er en rekke hagebusker forvillet.
Mange arter i slekta plantes i hager på grunn av blomster, bladverk og fruktene. Noen brukes til hekk, mens krypende arter brukes som bunndekkende planter.
