Hagelupin (Lupinus polyphyllus) er en flerårig urt (staude) som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den formerer seg med frø, men også vegetativt ved jordstengler og ved at løsrevne biter fra røtter spres ved bortføring av jordmasser (antropogen spredning). Hagelupinen blir omkring 50-150 cm høy. Arten er oppført på norsk svarteliste 2012 (SE).
Hagelupinen stammer fra det vestlige Nord-Amerika, hvorfra den ble introdusert til Europa i 1826 av skotten David Douglas. Arten spredde seg raskt fra Storbritannia til Sentral-Europa som hageplante. Alt på 1840-tallet kunne man finne den i en rekke fargevarianter. I Norge er arten nevnt i 1831, men den ble trolig ikke kultivert her før etter andre verdenskrig. I Sverige ble den først beskrevet fra Skåne i 1870.
Arten blomster i mai-juni (juli i de nordligste områdene). Den sprer seg i hovedsak fra frø. Frøene danner en langvarig frøbank og kan ligge i jorden i mer enn 50 år uten å miste spireevnen.
Hagelupin (Lupinus polyphyllus) er en flerårig urt (staude) som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den formerer seg med frø, men også vegetativt ved jordstengler og ved at løsrevne biter fra røtter spres ved bortføring av jordmasser (antropogen spredning). Hagelupinen blir omkring 50-150 cm høy. Arten er oppført på norsk svarteliste 2012 (SE).
Hagelupinen stammer fra det vestlige Nord-Amerika, hvorfra den ble introdusert til Europa i 1826 av skotten David Douglas. Arten spredde seg raskt fra Storbritannia til Sentral-Europa som hageplante. Alt på 1840-tallet kunne man finne den i en rekke fargevarianter. I Norge er arten nevnt i 1831, men den ble trolig ikke kultivert her før etter andre verdenskrig. I Sverige ble den først beskrevet fra Skåne i 1870.
Arten blomster i mai-juni (juli i de nordligste områdene). Den sprer seg i hovedsak fra frø. Frøene danner en langvarig frøbank og kan ligge i jorden i mer enn 50 år uten å miste spireevnen.
