Sørv (Scardinius eythrophthalmus) er ein liten, tilpassingsdyktig karpefisk vanleg i ferskvatn i store delar av Sentral-Europa. I Noreg finst han berre i låglandet i nokre vatn ved Oslofjorden.
Sørven er vanlegvis mellom 15 og 30 cm lang, men unnataksvis kan dei bli større. I gjennomsnitt veg dei 500 g, i Noreg er vekta dog sjeldan over 400. Skjela er blanke og munnen underbitt. Han er lett å forveksla med mort, men har færre mjuke finnestrålar i ryggfinna (8-9 mot morten sine 10-12).
Sørven lever i sjøar, elver, våtmark, kanalar og dammar med særs lite straum i vatnet. Han toler ureining godt, og dukkar ofte opp i menneskeskapte dammar og kanalar lenger sør i Europa. Generelt sett likar han seg best i overflata på stilleståande vatn med mykje vegetasjon.
Føda består stort sett av insekt, små krepsdyr og plankton som han tek til seg i dei frie vassmassane. Særleg vaksne individ beitar òg ein del på vassplantar.
Gytetida er på forsommaren. Då sym sørven i store stimar i vegetasjonsbeltet tett inne med land, kor gytinga går føre seg på 10-90 cm djupn. Dei gjennomsiktige egga flyt i byrjinga fritt i vatnet men festar seg fort; oftast til vassplantar men òg stundom til beina på symjefuglar. Dette er ein måte arten spreier seg på.
Etter om lag to veker, avhengig av vasstemperaturen, klekkast egga. Yngelen lever først fastsitjande på plantar til dei har brukt opp plommesekken sin og tek til å eta dyreplankton. Etter eitt år er dei 7-9 cm lange og tek til å eta plantekost. Etter nokre veker som reint vegetariske er dei vaksne og vert aktive altetarar.
Sørv (Scardinius eythrophthalmus) er ein liten, tilpassingsdyktig karpefisk vanleg i ferskvatn i store delar av Sentral-Europa. I Noreg finst han berre i låglandet i nokre vatn ved Oslofjorden.
Sørv (Scardinius erythrophthalmus) er en liten, tilpasningsdyktig karpefisk som er vanlig i ferskvann i store deler av Sentral- og Øst-Europa. I Norge finnes fisken hovedsakelig i innsjøer i fylkene rundt Oslofjorden, men den er også oppdaget i Rogaland i Lille Stokkavatn ved Stavanger.
I Aust-Agder finnes den i Longumvannet i Arendal. I Rorevannet og Reddalsvannet i Grimstad.[1]
Sørvens næring består hovedsakelig av vegetasjon, samt vanninsekter og larver, små krepsdyr og snegler. Sørven gyter i om våren i store ansamlinger på grunt vann.
Vanlig størrelse varierer med den aktuelle vannforekomsten; noen steder danner den tette bestander der fisk over 200-300 gram er sjeldne, mens den andre steder kan nå størrelser på godt over 1 kilo. En sørv på over 900 gram kan sies å være en stor sørv de fleste steder. Norgesrekorden er på 1420 gram og ble tatt i 2011 i Skinnerflo i Råde.[2]
Sørv (Scardinius erythrophthalmus) er en liten, tilpasningsdyktig karpefisk som er vanlig i ferskvann i store deler av Sentral- og Øst-Europa. I Norge finnes fisken hovedsakelig i innsjøer i fylkene rundt Oslofjorden, men den er også oppdaget i Rogaland i Lille Stokkavatn ved Stavanger.
I Aust-Agder finnes den i Longumvannet i Arendal. I Rorevannet og Reddalsvannet i Grimstad.
