Kjøtfinnefiskar (Sarcopterygii) er ei klasse beinfisk som består av 8 nolevande artar lungefisk og kølakantar. Biologar som sver til kladistikken plasserer òg tetrapodane (amfibium, krypdyr, fugl og pattedyr) i gruppa, sidan desse mest sannsynlegvis stammar frå kjøtfinnefiskane. Kjøtfinnefiskane skil seg frå strålefinnefiskane ved at fiskane i gruppa har muskelvev i finnane sine.
Kjøttfinnefisk er en gruppe beinfisk som er nærmere beslektet med landlevende virveldyr enn med øvrige beinfisk. I dag utgjør kjøttfinnefiskene en liten gruppe, men i devon og karbon var gruppen stor og tallrik. I tradisjonell systematikk har gruppen status som underklasse under klassen beinfisk. Kjøttfinnefiskene gav opphav til de landlevende virveldyrene.
Kjøttfinnefiskene har en rekke trekk som skiller dem fra de strålefinnende fiskene:
Kjøttfinnefiskene har også en del trekk som de deler med de første primitive beinfinnefiskene, men som de fleste strålefinnefiskene har mistet, slik at de i dag framstår som typiske trekk for kjøttfinnefisk:
Man har lenge vist kjøttfinnefiskene har gitt opphav til tetrapodene. Kladistikere grupperer gjerne Tetrapoda (alle landlevende virveldyr, inkludert oss selv) som en del av kjøttfinnefiskene.[2] Kjøttfinnefiskenes finner likner så mye på lemmene hos de eldste panserpaddene at gruppen blir regnet som opphav til landlevende virveldyr i all vitenskapelig litteratur.
Kjøttfinnefisk er en gruppe beinfisk som er nærmere beslektet med landlevende virveldyr enn med øvrige beinfisk. I dag utgjør kjøttfinnefiskene en liten gruppe, men i devon og karbon var gruppen stor og tallrik. I tradisjonell systematikk har gruppen status som underklasse under klassen beinfisk. Kjøttfinnefiskene gav opphav til de landlevende virveldyrene.