dcsimg

Vade-, måse- og alkefuglar ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Vade-, måse- og alkefuglar (Charadriiformes) er ein mangfaldig biologisk orden av små til mellomstore fugleartar. Gruppa inneheld meir enn 370 artar og har medlemmer i alle delar av verda. Dei er mest talrike i nærleiken av vatn og et virvellause dyr eller andre smådyr, men somme er pelagiske, andre lever i ørkenar og nokre få finst i tjukke skogen.

Oversyn av familiar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013.[1]

 src=
Triel, Burhinus oedicnemus
 src=
Antarktisslirenebb, Chionis albus
 src=
Kronvipe, Vanellus coronatus
 src=
Gulpesnipe, Pluvianellus socialis
 src=
Amerikasvarttjeld, Haematopus bachmani
 src=
Ibisnebb, Ibidorhyncha struthersii
 src=
Stylteløpar, Himantopus himantopus
 src=
Raudflikbladhøne, Jacana jacana
 src=
Symjesnipe, Phalaropus lobatus
 src=
Mjølkebrakksvale, Glareola lactea
 src=
Slettevandrar, Pedionomus torquatus
 src=
Riksesnipe, Rostratula benghalensis
To artar knytt til Antarktis: antarktisslirenebb på fastlandet og på øyar i subantarktisk del av Sør-Atlanteren, maskeslirenebb er ein subarktisk øyart med leveområde i sørlege del av Indiahavet.
Gulpesnipa lever lengst sør i Sør-Amerika, liknar steinvendar i utsjånad og oppførsel.
Ti artar er spreidd i den tempererte sona verda rundt, føretrekkjer tørre eller halvtørre område. Av desse er arten triel eurasisk og ein tilfeldig vitjar i Noreg.
Familien med ni artar av avosettar og stylteløparar finst spreidd på alle kontinent unntatt Antarktisk. Karakteristisk er lange bein. Stylteløpar er ein sjeldan gjest i Noreg, avosett var tidlegare tilveldig hekkefugl på Jæren.
Ibisnebb er ein art som lever langs elvebredder på høglandet i Asia og i Himalaya.
Samlar 11 artar langs alle kystar i verda med unntak av tropisk Afrika og Søraust-Asia. Den eurasiske tjeld er vanleg i Noreg.
67 artar av loar og viper lever verda rundt helst nær vatn. Av desse er vipe og sandlo vanlege i Noreg.
Slettevandrar er endemisk til Australia som liknar på vaktel i utsjånad.
Fire artar i to slekter i Sør-Amerika, liknar ryper, vaktlar og sandhøns, men har lengre venger.
Tre artar med habitat i våtmark: rikssnipe i Afrika, India og Søraust-asia, australrikssnipe er ein sjeldan, trua art i Australia, og dvergrikssnipe i Sør-Amerika.
Dei åtte artane er spreidd i temperert sone over heile verda. Dei har lange tær og kan gå på flytande vegetasjon.
Den mest talrike familien på artar i ordenen med nær 90 artar spreidd verda rundt.
16 artar på varmt grasland i Asia, Afrika og Australia, dei er små, lite synlege fuglar som helst spring på bakken framfor å flyge.

Afrika, Asia og Australia.

Krabbeetaren liknar loar, men har lange bein. Leveområdet er rundt Indiahavet, rundt Raudehavet og Persiabukta sør til og med Madagaskar.
8 artar ørkenløparar og 8 artar brakksvaler i tempererte område av Europa,
Sju artar i arktiske og antarktiske strøk, fire av dei finst i Noreg eller ved kysten: storjo, polarjo, tjuvjo og fjelljo. Dei andre artane er kaneljo, sørjo, og sørhavsjo, alle tre hekkar på den sørlege halvkule. Dei er gode flygarar, og har ofte fleire fargevariantar, morfar.
24 artar av særs gode symjarar og dukkarar, lever i kjølige nordlege farvatn. Seks artar i Noreg.

* Måsar Ca. 50 artar spreidd verda rundt. Ni hekkefuglar i Noreg inklusive Svalbard, i tillegg er ca. 6–7 gjesteartar.
* Terner og noddyar, 44 artar over heile verda, jaktar med stupdukk.
* Saksenebb, tre artar i Afrika, Sør-Asia og Amerika som fiskar flygande med undernebbet i vassflata.

Kjelde

  1. Clements, J.F.; T.S. Schulenberg; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C.L. Wood; D. Roberson (august 2013), The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.8 (CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 4. november 2013
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Vade-, måse- og alkefuglar: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Vade-, måse- og alkefuglar (Charadriiformes) er ein mangfaldig biologisk orden av små til mellomstore fugleartar. Gruppa inneheld meir enn 370 artar og har medlemmer i alle delar av verda. Dei er mest talrike i nærleiken av vatn og et virvellause dyr eller andre smådyr, men somme er pelagiske, andre lever i ørkenar og nokre få finst i tjukke skogen.

Oversyn av familiar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013.

 src= Triel, Burhinus oedicnemus  src= Antarktisslirenebb, Chionis albus  src= Kronvipe, Vanellus coronatus  src= Gulpesnipe, Pluvianellus socialis  src= Amerikasvarttjeld, Haematopus bachmani  src= Ibisnebb, Ibidorhyncha struthersii  src= Stylteløpar, Himantopus himantopus  src= Raudflikbladhøne, Jacana jacana  src= Symjesnipe, Phalaropus lobatus  src= Mjølkebrakksvale, Glareola lactea  src= Slettevandrar, Pedionomus torquatus  src= Riksesnipe, Rostratula benghalensis Slirenebbfamilien, Chionididae To artar knytt til Antarktis: antarktisslirenebb på fastlandet og på øyar i subantarktisk del av Sør-Atlanteren, maskeslirenebb er ein subarktisk øyart med leveområde i sørlege del av Indiahavet. Gulpesnipefamilien, Pluvianellidae Gulpesnipa lever lengst sør i Sør-Amerika, liknar steinvendar i utsjånad og oppførsel. Trielfamilien, Burhinidae Ti artar er spreidd i den tempererte sona verda rundt, føretrekkjer tørre eller halvtørre område. Av desse er arten triel eurasisk og ein tilfeldig vitjar i Noreg. Krokodillevaktar, Pluvianidae: Ein vadefugl med leveområde i tropisk Afrika sør for Sahara som hekkar på sandbankar av store elver. Avosettfamilien, Recurvirostridae Familien med ni artar av avosettar og stylteløparar finst spreidd på alle kontinent unntatt Antarktisk. Karakteristisk er lange bein. Stylteløpar er ein sjeldan gjest i Noreg, avosett var tidlegare tilveldig hekkefugl på Jæren. Ibisnebbfamilien, Ibidorhynchidae Ibisnebb er ein art som lever langs elvebredder på høglandet i Asia og i Himalaya. Tjeldfamilien, Haematopodidae Samlar 11 artar langs alle kystar i verda med unntak av tropisk Afrika og Søraust-Asia. Den eurasiske tjeld er vanleg i Noreg. Lofamilien, Charadriidae 67 artar av loar og viper lever verda rundt helst nær vatn. Av desse er vipe og sandlo vanlege i Noreg. Slettevandrarfamilien, Pedionomidae Slettevandrar er endemisk til Australia som liknar på vaktel i utsjånad. Rypesnipefamilien, Thinocoridae Fire artar i to slekter i Sør-Amerika, liknar ryper, vaktlar og sandhøns, men har lengre venger. Riksesnipefamilien, Rostratulidae Tre artar med habitat i våtmark: rikssnipe i Afrika, India og Søraust-asia, australrikssnipe er ein sjeldan, trua art i Australia, og dvergrikssnipe i Sør-Amerika. Bladhønsfamilien, Jacanidae Dei åtte artane er spreidd i temperert sone over heile verda. Dei har lange tær og kan gå på flytande vegetasjon. Snipefamilien, Scolopacidae Den mest talrike familien på artar i ordenen med nær 90 artar spreidd verda rundt. Springvaktelfamilien, Turnicidae 16 artar på varmt grasland i Asia, Afrika og Australia, dei er små, lite synlege fuglar som helst spring på bakken framfor å flyge.

Afrika, Asia og Australia.

Krabbeetarfamilien, Dromadidae Krabbeetaren liknar loar, men har lange bein. Leveområdet er rundt Indiahavet, rundt Raudehavet og Persiabukta sør til og med Madagaskar. Brakksvalefamilien, Glareolidae 8 artar ørkenløparar og 8 artar brakksvaler i tempererte område av Europa, Jofamilien, Stercorariidae Sju artar i arktiske og antarktiske strøk, fire av dei finst i Noreg eller ved kysten: storjo, polarjo, tjuvjo og fjelljo. Dei andre artane er kaneljo, sørjo, og sørhavsjo, alle tre hekkar på den sørlege halvkule. Dei er gode flygarar, og har ofte fleire fargevariantar, morfar. Alkefamilien, Alcidae 24 artar av særs gode symjarar og dukkarar, lever i kjølige nordlege farvatn. Seks artar i Noreg. Måsefamilien, Laridae

* Måsar Ca. 50 artar spreidd verda rundt. Ni hekkefuglar i Noreg inklusive Svalbard, i tillegg er ca. 6–7 gjesteartar.
* Terner og noddyar, 44 artar over heile verda, jaktar med stupdukk.
* Saksenebb, tre artar i Afrika, Sør-Asia og Amerika som fiskar flygande med undernebbet i vassflata.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Vade-, måse- og alkefugler ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes) er en orden av fugler der mange av artene er tilpasset et liv i nær tilknytning til vann. Ordenen deles inn i fem underordener og omfatter cirka 385 arter.

Evolusjon

Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes, den andre til Falconiformes, Charadriiformes (vade-, måse- og alkefuglene), Procellariiformes, Gaviiformes, Ciconiiformes og Sphenisciformes.[1].[2]

Beskrivelse

Alle alkefugler og mange måkefugler (i en viss forstand også slirenebbene) er sjøfugl som tilbringer store deler av året på det åpne hav og lever av fisk, krepsdyr eller andre marine byttedyr.

Vadefugler lever i våtmarksområder eller ved kystene, gjerne i vannkanten, der de leter etter muslinger, leddormer eller andre gravende virvelløse dyr. De er ofte spesialisert på en bestemt byttedyrgrupper, og har nebb som er spesielt tilpasset til fangst av disse.

Inndeling

Inndelingen i første kolonne følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2016).[3][4][5][6][7][8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20] Inndelingen i andre kolonne følger HBW Alive og er i henhold til Burger, Gochfeld & Bonan (2018).[21] I begge tilfeller følger norske navn på grupper og arter Norsk navnekomité for fugl i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[22][23] Norske arts- og gruppenavn i parentes er imidlertid ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.

Inndeling etter Taxonomy in Flux Inndeling etter HBW Alive
Treliste
  • Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
    • Chionidi, slirenebbfugler, 3 familier, 4 slekter, 13 arter
    • Charadrii, lofugler, 6 familier, 3 underfamilier, 20 slekter, 90 arter
    • Scolopaci (Limicoli), snipefugler (også kalt vadefugler), 5 familier, 5 underfamilier, 29 slekter, 112 arter
    • Turnici, springvaktelfugler, 1 familie, 2 slekter, 17 arter
    • Lari, måkefugler, 5 familier, 5 underfamilier, 40 slekter, 153 arter
Treliste
  • Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
    • Chionidi, slirenebbfugler, 3 familier, 4 slekter, 13 arter
    • Charadrii, lofugler, 6 familier, 3 underfamilier, 20 slekter, 90 arter
    • Scolopaci (Limicoli), snipefugler (også kalt vadefugler), 5 familier, 5 underfamilier, 29 slekter, 112 arter
    • Turnici, springvaktelfugler, 1 familie, 2 slekter, 17 arter
    • Lari, måkefugler, 5 familier, 5 underfamilier, 40 slekter, 153 arter

Referanser

  1. ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
  2. ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution. Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
  3. ^ John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016.
  4. ^ Baker, A.J., S.L. Pereira, and T.A. Paton (2007), Phylogenetic relationships and divergence times of Charadriiformes genera: multigene evidence for the Cretaceous origin of at least 14 clades of shorebirds, Biol. Lett. 3, 205-209.
  5. ^ Baker, A.J., Y. Yatsenko, and E.S. Tavares (2012), Eight Independent Nuclear Genes Support Monophyly of the Plovers: the Role of Mutational Variance in Gene Trees, Mol. Phylogenet. Evol. 65, 631-641.
  6. ^ Barth, J.M.I., M. Matschiner, and B.C. Robertson (2013), Phylogenetic Position and Subspecies Divergence of the Endangered New Zealand Dotterel (Charadrius obscurus), PLoS ONE 8, e78068.
  7. ^ Bridge, E.S., A.W. Jones, and A.J. Baker (2005), A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution, Mol. Phylogenet. Evol. 35, 459-469.
  8. ^ Cibois, A., R.W.R.J. Dekker, E. Pasquet, and J.-C. Thibault (2012), New insights into the systematics of the enigmatic Polynesian sandpipers Aechmorhynchus parvirostris and Prosobonia leucoptera, Ibis 154, 756-767.
  9. ^ Crochet, P.-A., F. Bonhomme, and J.-D. LeBreton (2002), Systematics of large white-headed gulls: Patterns of mitochondrial DNA variation in western European taxa, Auk 119, 603-620.
  10. ^ Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, Mol. Phylogenet. Evol. 89, 151-159.
  11. ^ Ericson, P.G.P., I. Envall, M. Irestadt, and J.A. Norman (2003a), Inter-familial relationships of the shorebirds (Aves: Charadriiformes) based on nuclear DNA sequence data, BMC Evol. Biol. 3:16.
  12. ^ Fain, M.G., and P. Houde (2007), Multilocus perspectives on the monophyly and phylogeny of the order Charadriiformes, BMC Evol. Biol. 7:35.
  13. ^ Gibson, R. (2010), “Phylogenetic Relationships among the Scolopaci (Aves: Charadriiformes): Implications for the Study of Behavioural Evolution”, M.Sc. thesis, University of Toronto.
  14. ^ Jackson, D.G., S.D. Emslie, and M. van Tuinen (2012), Genome skimming identifies polymorphism in tern populations and species, BMC Research Notes 5:94.
  15. ^ Livezey, B.C. (2010), Phylogenetics of modern shorebirds (Charadriiformes) based on phenotypic evidence: analysis and discussion, Zool. J. Linn. Soc. 160, 567-618.
  16. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2008), DNA evidence for a Paleocene origin of the Alcidae (Aves: Charadriiformes) in the Pacific and multiple dispersals across northern oceans, Mol. Phylogenet. Evol. 46, 430-445.
  17. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2010), The enigmatic monotypic crab plover Dromas ardeola is closely related to pratincoles and coursers (Aves, Charadriiformes, Glareolidae), Genet. Mol. Biol. 33, 583-586.
  18. ^ Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, Mol. Phylogenet. Evol. 37, 686-699.
  19. ^ Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.
  20. ^ Whittingham, L., T.M. Frederick, F.H. Sheldon, and S.T. Emlen (2000), Molecular phylogeny of Jacanas and its implications for morphologic and biogeographic evolution, Auk 117, 22-32.
  21. ^ Burger, J., Gochfeld, M. & Bonan, A. (2018). Gulls, Terns, Skimmers (Laridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52249 on 18 February 2018).
  22. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  23. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Kilder

http://www.biomedcentral.com/1471-2148/4/28

Eksterne lenker

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Vade-, måse- og alkefugler: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes) er en orden av fugler der mange av artene er tilpasset et liv i nær tilknytning til vann. Ordenen deles inn i fem underordener og omfatter cirka 385 arter.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO