nimet breadcrumb-navigoinnissa
Marihøner (Coccinellidae) er ein familie innan ordenen biller (Coleoptera). Over 5000 marihøneartar er kjende, men berre 54 av desse lever i Noreg.
Det er stor variasjon i fargar og mønster hos marihønene. Mange av dei har prikkar på dekkvengjene. Ulike artar har ulike fargar og ulikt tal prikkar. Det er ei myte at talet prikkar fortel kor gammal ei marihøne er, vanlegvis lever dei berre eitt år.
Nokre få marihøner lever av plantekost, men dei fleste er rovdyr, både som larvar og vaksne (imago). Dei et bladlus og andre plantesugarar. Marihøner er nyttige dyr, og er derfor nytta til biologisk kontroll av skadedyr på plantar.
Marihøner har fullstendig forvandling.
Vanlegvis er livssyklusen eitt år.
I somme norske dialekter vert ho kalla marifly. I desse dialektene kan orda marihøne og marihane òg bli bruka om sommarfuglar. Marihønene har i mange språk namn knytt til Jomfru Maria eller Gud:[1]
Namnet er knytt til førestillingar i folketrua.
Marihøner er det norske namnet både på gruppa Coccinellidae og på gruppa Coccinellinae som er ei undergruppe av førstnemnde. Dette er i samsvar med forslag til norske namn på alle dei 296 familiane og underfamiliane til dei norske billene. [Ødegaard, o.a., 2004]
Systematikken følgjer Ottesen, 1993 (sjå kjelde).
Nokre av dei norske artane er:
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Marihøne Marihøner (Coccinellidae) er ein familie innan ordenen biller (Coleoptera). Over 5000 marihøneartar er kjende, men berre 54 av desse lever i Noreg.
Marihøner (Coccinellidae) er en familie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea). I Norge er det 55 forskjellige arter, mens det finnes over 5 000 på verdensbasis. Det latinske navnet Coccinellidae kommer fra latin coccinella og betyr skarlagenfarget[1].
Marihøner er små til middelsstore (1–9 mm), bredt ovale, høyt hvelvede biller med påfallende korte antenner. De fleste er glatte og mer eller mindre blanke, men ikke småmarihøner (Scymninae) og hårmarihøner (Epilachninae). Mange arter er kontrastrikt farget i rødt, gult og svart.
Marihønene viser stor variasjon i farger og mønster (tegninger). Noen arter, slik som sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata) er ganske konstante i utseende, mens andre, slik som toprikket marihøne (Adalia bipunctata), kan variere mye. Mange kjennetegnes av prikker på dekkvingene. Mange vitenskapelige artsnavn består av et tallord og enten -punctata (mørke prikker på lys bakgrunn) eller -guttata (lyse prikker på mørk bakgrunn), og angir dermed antallet prikker på dekkvingene. Forskjellige arter har ulike farver og antall prikker. Det er imidlertid en myte at antallet prikker forteller hvor gammel marihøna er. De lever vanligvis kun ett år.
Hodet er kort og bredt med fasettøyne som gjerne er innskåret i fremkanten. Antennene er kølleformede og ganske korte, vanligvis kortere enn hodet er bredt. Brystskjoldet (pronotum) er mye bredere enn langt, ofte lyst med en mørk tegning i midten eller svart med noen lyse flekker. Dekkvingene er avrundede og hvelvede, uten tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige, med fire-leddete føtter der det andre leddet er ganske lite slik at de ved liten forstørrelse ser tre-leddete ut.
Larvene er ofte ganske fargerike, med en spoleformet eller noe avflatet kropp. Hvert kroppsledd bærer flere vorter med børster i spissen, og de tre beinparene er ganske lange.
Noen få lever av plantekost eller sopp, men de fleste er, både som larver og voksne (imago), rovdyr som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere. De er nyttige dyr og marihøner er derfor benyttet til biologisk kontroll av skadedyr på planter.
Marihøner gjennomgår en fullstendig forvandling. Det vil si at de gjennomgår en utvikling som inneholder både larvestadier og et puppestadium før voksenstadiet. Vanligvis er livssyklusen ett år.
Marihøner er enkelte år en plage i Danmark. Ved spesielt gode klekkeforhold blir de opptil 10 ganger så mange som vanlig. Matmangel og tørste på sensommeren får dem til å trekke mot kysten, og de kan opptre i hundretusenvis på utsatte steder.
Systematisk inndeling med vekt på norske arter.
Marihøner er brukt som det norske navnet på gruppen Coccinellidae, men også på en delgruppe av førstnevnte, (egentlige) marihøner (Coccinellinae). Dette er i samsvar med forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene.[2] Norske navn på arter er hentet fra Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn..[3] Systematikken følger Norske Insektfamilier og deres artsantall.[4]
Marihøner (Coccinellidae) er en familie innen ordenen biller (Coleoptera) og tilhører som sådan gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea). I Norge er det 55 forskjellige arter, mens det finnes over 5 000 på verdensbasis. Det latinske navnet Coccinellidae kommer fra latin coccinella og betyr skarlagenfarget.
