الأسماء في صفحات التنقل
Blåkoll er ei plante i lepeblomsterfamilien. Arten har ei sirkumpolar utbreiing.
Planta vert kring 10 cm høg og og er øvst litt håra og ofte noko brunfiolett. Krona er 10-12 mm lang. Blåkoll blømer kring juli månad i mosegrodd eng, åkerkantar og ved vegar. Han veks gjennom heile Noreg, men sjeldan lengst i nord.
Blåkoll er ei plante i lepeblomsterfamilien. Arten har ei sirkumpolar utbreiing.
Planta vert kring 10 cm høg og og er øvst litt håra og ofte noko brunfiolett. Krona er 10-12 mm lang. Blåkoll blømer kring juli månad i mosegrodd eng, åkerkantar og ved vegar. Han veks gjennom heile Noreg, men sjeldan lengst i nord.
Blåkoll (latin: Prunella vulgaris) er en flerårig plante av blåkollslekten (prunella) i Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). Den vokser på eng, i solrike skogbryn, beitemark og i gressplener i bebygde strøk, og er teppedannende.
Blåkoll er 5-20 cm høy, og stilken er firkantet og tynt hårete, og kryper bortover. Den opprette delen har doble eggformede eller bredt lanseformede blader, som kan spises rå i salat.
Blomstene på 12-16 mm er blå eller blå-lilla, og står i en liten opprett klase som har gradvis mindre og litt mer rødaktige blomster oppover. Dekkbladene under kronbladene er mørkt rødlilla eller brunlilla. De utviklede kronbladene framstår likevel som utpreget og relativt utvetydig dypt blå eller blålilla.
Blåkoll vokser over hele den nordlige halvkule i tempererte strøk, og er dessuten innført til Australia og Kina. I Norge vokser den nord til Troms, og går relativt høyt oppover i fjellet.
Blåkoll har vært et mye brukt medisinplante med virkestoffer som kamfer og eteriske oljer. Den demper og lindrer krampe, betennelse, kløe, hevelser, blodyrykk og feber, og leger sår i en viss grad. Det tidligere navnet brunella vulgaris kommer av tysk Bruen, som betyr halsbetennelse. I likhet med rosmarin (Rosmarinus officinalis) og salvie (Salvia officinalis) er den en kraftig antioksidant som beskytter vevet mot kroniske lidelser.
Blåkoll (latin: Prunella vulgaris) er en flerårig plante av blåkollslekten (prunella) i Leppeblomstfamilien (Lamiaceae). Den vokser på eng, i solrike skogbryn, beitemark og i gressplener i bebygde strøk, og er teppedannende.
Blåkoll er 5-20 cm høy, og stilken er firkantet og tynt hårete, og kryper bortover. Den opprette delen har doble eggformede eller bredt lanseformede blader, som kan spises rå i salat.
Blomstene på 12-16 mm er blå eller blå-lilla, og står i en liten opprett klase som har gradvis mindre og litt mer rødaktige blomster oppover. Dekkbladene under kronbladene er mørkt rødlilla eller brunlilla. De utviklede kronbladene framstår likevel som utpreget og relativt utvetydig dypt blå eller blålilla.
Blåkoll vokser over hele den nordlige halvkule i tempererte strøk, og er dessuten innført til Australia og Kina. I Norge vokser den nord til Troms, og går relativt høyt oppover i fjellet.
Blåkoll har vært et mye brukt medisinplante med virkestoffer som kamfer og eteriske oljer. Den demper og lindrer krampe, betennelse, kløe, hevelser, blodyrykk og feber, og leger sår i en viss grad. Det tidligere navnet brunella vulgaris kommer av tysk Bruen, som betyr halsbetennelse. I likhet med rosmarin (Rosmarinus officinalis) og salvie (Salvia officinalis) er den en kraftig antioksidant som beskytter vevet mot kroniske lidelser.
