الأسماء في صفحات التنقل
Jofamilien eller joer (Stercorariidae) er en familie med store vade-, måse- og alkefugler med kraftig og kroket nebb, spisse vinger og forlengete midtre halefjær. Joene er rovdyr og kleptoparasitter, dvs. at de tar byttet fra andre sjøfugl. Fjærdraktene til joene er brun- og gråaktig. I størrelse varierer de fra 300 g kroppsmasse og 96 cm vingespenn (fjelljo) til 2 kg og 1,60 m (sørhavsjo). Joene forekommer i samtlige verdenshav.
Den følgende oversikten gjengir joartenes innbyrdes slektskapsforhold i hierarkisk skrivemåte. I parentes står artens vitenskapelige navn og hekkeområde.
Det er også vanlig å se at slektsnavnet Stercorarius blir brukt på samtlige joer. Grunnen er at det er ytterst tvilsomt at «slektene» Stercorarius og Catharacta, slik de er avgrenset i oversikten over, betegner naturlig grupper: Arten polarjo kan ha oppstått ved en hybridisering mellom stor- og tyvjo (i så fall er både «Catharacta» og «Stercorarius» kunstige). Alternativt kan polarjoen være nærmere beslektet med stor- enn fjelljo (i så fall kan Catharacta, men ikke «Stercorarius», fremdeles være en naturlig gruppe).
I Norge hekker tyvjo og fjelljo relativt vanlig. Storjo er en sjelden hekkefugl, mens polarjo sporadisk observeres langs kysten utenom hekkesesongen.
Jofamilien eller joer (Stercorariidae) er en familie med store vade-, måse- og alkefugler med kraftig og kroket nebb, spisse vinger og forlengete midtre halefjær. Joene er rovdyr og kleptoparasitter, dvs. at de tar byttet fra andre sjøfugl. Fjærdraktene til joene er brun- og gråaktig. I størrelse varierer de fra 300 g kroppsmasse og 96 cm vingespenn (fjelljo) til 2 kg og 1,60 m (sørhavsjo). Joene forekommer i samtlige verdenshav.
