Raudkløver er ei fleirårig urt i ertefamilien. Han er utbreidd over alle kontinent med temperert eller varmt klima.
Planta vert 20-30 cm høg og har eggforma eller avlange småblad, om lag utagga og med lange mjuke hår. Dei øvre øyreblada er eggforma med kort spiss. Raudkløber har stort rundt blomsterhouvud som oftast er uskafta. Han blømer kring juni i eng og bakkar.
Raudkløver er vanleg over det meste av Noreg, sjeldan lengst nord. Han går opp på setrane, og er funnen opp til 1230 m på Hardangervidda. Han er vanleg dyrka i eng. Arten er rekna som innført i Noreg, med innføring ein gong før 1800.[1]
Raudkløver er ei fleirårig urt i ertefamilien. Han er utbreidd over alle kontinent med temperert eller varmt klima.
Planta vert 20-30 cm høg og har eggforma eller avlange småblad, om lag utagga og med lange mjuke hår. Dei øvre øyreblada er eggforma med kort spiss. Raudkløber har stort rundt blomsterhouvud som oftast er uskafta. Han blømer kring juni i eng og bakkar.
Raudkløver er vanleg over det meste av Noreg, sjeldan lengst nord. Han går opp på setrane, og er funnen opp til 1230 m på Hardangervidda. Han er vanleg dyrka i eng. Arten er rekna som innført i Noreg, med innføring ein gong før 1800.
Rødkløver (Trifolium pratense) en plante i kløverslekta i erteblomstfamilien som er utbredt og vanlig i hele Norge opp til skoggrensa. Rødkløveren er nasjonalblomsten til Danmark.[1]
Rødkløver er en flerårig plante som varierer i størrelse, den blir i mellom 20 til 80 cm høy. Bladene er tre-koblete, hvert av de tre bladene er 15-30 mm langt og 8-15 mm bredt. Bladene har også et karakteristisk lyst halvmånelignende merke på den ytterste halvdelen av bladet. Blomsterstanden er en stor hodeforma samling av blomster som er fra mørk rosa til nesten hvit rosa av farge. Rødkløver blomstrer fra mai til oktober.
Rødkløver kan forveksles med skogkløver, men de kan skilles fra hverandre ved at skogkløver har en stengel med knebøyde ledd som vokser i «sikksakk», og de øverste akselbladene (de ved blomsten) hos skogkløver er smale avlange og langspisse. Hos rødkløver er bladene nesten eggformet, med en kort spiss. Dessuten har blomsterhodet til skogkløver en kort stilk fra akselbladene, mens rødkløver er nesten stilkløs.
I Norge er Trifolium pratense var. pratense viltvoksende, mens Trifolium pratense var. sativum er innført.
Rødkløverens er vanlig i litt næringsrik jord, og vokser i beitemarker, voller, åkerkanter, bryn, veikanter og brakkmark. Det vitenskapelige epitetet pratense betyr «den som vokser i enga».
Kronrørene til rødkløver er lange, noe som medfører at kun insekter med en snabel som er lengre en ti millimeter; sommerfugler og enkelte humlearter kan nå til honningen. På New Zealand er rødkløveren en introdusert art som skulle brukes som fôrplante. Men siden humler manglet, ble ikke rødkløveren bestøvet og frøsettingen var derfor dårlig og bøndene måtte hele tiden importere frø. Derfor ble det hentet inn et par hundre humler fra Europa. Etter innførselen av humler fikk rødkløveren en normal frøsetting.
Allerede i oldtiden ble rødkløver dyrket i Irans høyland, men bruken av rødkløver ble ikke vanlig før utpå 1800-tallet. Rødkløver gir et protein- og mineralrikt for, samtidig som det gjødsler enga ved at røttene lever i symbiose med bakterier som binder nitrogen fra lufta (biologisk nitrogenfiksering).
Det er hovedsakelig Trifolium pratense var. sativum som blir dyrket i dagens jordbruk, og sammen med timotei og raigras er de de viktigste fôrplantene.
Det fins lange tradisjoner i folkemedisinen der rødkløver har blitt brukt som et "blodrensende" og blodfortynnende middel, mot kreft, gikt, og luftveissykdommer som kikhoste, astma og bronkitt, og på huden for å lindre eller bedre hudlidelser som for eksempel hudkreft, sår, brannskader, samt kroniske hudsykdommer som eksem og psoriasis.
Det er kjent at forskjellige preparater som er basert på rødkløverens blomster inntas med behandlingshensikt ved en rekke lidelser, så som kvinneplager som menopause-symptomer, hetetokter, brystsmerter og PMS, luftveislidelser som hoste, kikhoste, bronkitt og astma, ved seksuelt overførbare sykdommer, ved fordøyelsesproblemer, ved høyt kolesterol og for å forebygge kreft.
Det er også kjent at rødkløver brukes utvortes på huden ved kreft, hudsår, brannsår, såre øyne, eksem og psoriasis. Rødkløver inneholder stoffer som gjør den blodfortynnende. Isoflavoner fra rødkløver brukes til å lindre enkelte symptomer som hetetokter og nattesvetting, ved kvinnenes menopause. Det er utført studier som viser at inntak av rødkløver bidrar til å motvirke hetetokter ved overgangsalderen.[2]
De østrogenlignende effektene rødkløver har kan virke forstyrrende på kroppens hormonbalanse, noe som kan være spesielt ugunstig for gravide og ammende. Gravide og ammende bør derfor unngå både innvortes og utvortes bruk av rødkløver i medisinske doser.
Rødkløver kan gi økt blødningsrisiko. Personer med allerede forhøyet blødningsrisiko eller som skal gjennomgå inngrep hvor blødningsrisiko er av betydning, bør unngå å innta medisinske doser av rødkløver.
Personer med sykdommer eller lidelser som kan forverres av østrogen, som bryst-, livmor- eller eggstokkreft, endometriose eller leiomyom, bør unngå å innta medisinske doser rødkløver.
Rødkløver kan i teorien øke faren for blodpropp hos personer med lavt nivå av protein s, og disse bør derfor unngå å innta rødkløver i medisinske doser.
Personer med kjent allergi mot rødkløver eller andre planter i erteblomstfamilien bør unngå å bruke rødkløver til behandling.
Nektaren til både hvit- og rødkløver var ettertraktet av unger i gamle tider. Mest populær var rødkløver siden den hadde størst blomsterhode, som de plukket og spiste. Dette har gitt rødkløveren mange navn som kunne tilsi at det var et «slikkeri»; sukkertopp, sukkertust, søtknapp, søteknoll, søtetopp og honningblomster. Rødkløverblomsten kan også bli brukt til te og is-te. Dessuten kan både blader og blomsterhode brukes i salater.
Rødkløver (Trifolium pratense) en plante i kløverslekta i erteblomstfamilien som er utbredt og vanlig i hele Norge opp til skoggrensa. Rødkløveren er nasjonalblomsten til Danmark.
