dcsimg

Lerkefalk ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Lerkefalken (Falco subbuteo) er ein rovfugl i falkefamilien som et insekt og andre små fuglar. Ein kan kjenna han igjen på dei lange, slanke vengjene hans, og den svaleliknande flukta. Lik som med andre falkar er hoa størst - ho veg 140-340 gram, mens hannen veg 130-230.

 src=
Flygande lerkefalk.

Arten hekkar kvart år, og hoa legg 2-3 egg i midten av juni i eit tidlegare brukt reir laga av andre fuglar, som til dømes kråker. Egga blir ruga på i 28-31 dagar, og ungane blir mata i opp til 34 dagar.

Lerkefalken er oppført på norsk raudliste i kategorien sårbar (VU).

Kjelder

Spire Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Lerkefalk: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Lerkefalken (Falco subbuteo) er ein rovfugl i falkefamilien som et insekt og andre små fuglar. Ein kan kjenna han igjen på dei lange, slanke vengjene hans, og den svaleliknande flukta. Lik som med andre falkar er hoa størst - ho veg 140-340 gram, mens hannen veg 130-230.

 src= Flygande lerkefalk.

Arten hekkar kvart år, og hoa legg 2-3 egg i midten av juni i eit tidlegare brukt reir laga av andre fuglar, som til dømes kråker. Egga blir ruga på i 28-31 dagar, og ungane blir mata i opp til 34 dagar.

Lerkefalken er oppført på norsk raudliste i kategorien sårbar (VU).

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Lerkefalk ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Lerkefalken (Falco subbuteo) tilhører slekten langvingefalker (Falco) i falkefamilien, og er som sådan en predatorisk rovfugl. Den kan gjenkjennes på sine lange, slanke vinger og sin hurtige, svale-aktige flukt. Den kan forveksles med aftenfalken.

Lerkefalken kan bli 34 cm lang og få et vingespenn på 70-84 cm. Hunnene er størst; hannene veien 130-230 g, mens hunnene veier 140-340 g.

Føden består av småfugler og insekter, særlig øyenstikkere.

Lerkefalken er fylkesfugl i Hedmark.

Utbredelse

Arten hekker over store deler av Palearktis, men overvintrer i Afrika sør for Sahara og i deler av Sørøst-Asia

Arten er rødlistet i Norsk rødliste for arter 2015, til Nær truet (NT). Kategorien skulle egentlig vært Sårbar (VU) hvis man bare så på Norge, men så ble den satt ned et trinn til NT fordi det går bra med arten i nabolandene - og man anser at arten vil kunne innvandre derfra hvis den blir borte hos oss.[2]

Hekking

Lerkefalken finner et forlatt fuglerede, for eksempel etter andre falkefugler eller kråker, hvor den legger 2-3 egg midt i juni. Lerkefalken hekker en gang i året. Rugetiden er 28-31 dager, og ungene mates i 28-34 dager.

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 27. januar 2019.
  2. ^ Artsdatabanken: Nedgradering av rødlistekategori (2015). Besøksdato 26. januar 2019

Eksterne lenker

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på .
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Lerkefalk: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Lerkefalken (Falco subbuteo) tilhører slekten langvingefalker (Falco) i falkefamilien, og er som sådan en predatorisk rovfugl. Den kan gjenkjennes på sine lange, slanke vinger og sin hurtige, svale-aktige flukt. Den kan forveksles med aftenfalken.

Lerkefalken kan bli 34 cm lang og få et vingespenn på 70-84 cm. Hunnene er størst; hannene veien 130-230 g, mens hunnene veier 140-340 g.

Føden består av småfugler og insekter, særlig øyenstikkere.

Lerkefalken er fylkesfugl i Hedmark.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO