Husmusa (Mus musculus) er ein gnagar som høyrer til musefamilien. Musene kan kjennast att på den mørkt gråbrune pelsen med gultonar på ryggen og sidene, smussgrå buk og gulgrå føter og tær, føtene er skittenbrune med kvite ytre tåledd. Halen til husmusa er om lag like mørk på undersida som på oversida, mens halen til skogsmusa er tydeleg lysare på undersida. Eit sikkert kjenneteikn hos husmusa er eit lite, men skarpt hakk på baksida av framtennene.
Den har ei kroppslengd på 8–9 cm, hale på 8–9 cm og ei vekt på 15–30 gram. Husmusa har ikkje veldig godt syn, men velutvikla høyrsle- og kjenslesansar.
Husmus kan haldast som kjæledyr og laboratoriedyr. Ho blir mykje brukt som modellorganisme.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Husmus Husmusa (Mus musculus) er ein gnagar som høyrer til musefamilien. Musene kan kjennast att på den mørkt gråbrune pelsen med gultonar på ryggen og sidene, smussgrå buk og gulgrå føter og tær, føtene er skittenbrune med kvite ytre tåledd. Halen til husmusa er om lag like mørk på undersida som på oversida, mens halen til skogsmusa er tydeleg lysare på undersida. Eit sikkert kjenneteikn hos husmusa er eit lite, men skarpt hakk på baksida av framtennene.
Den har ei kroppslengd på 8–9 cm, hale på 8–9 cm og ei vekt på 15–30 gram. Husmusa har ikkje veldig godt syn, men velutvikla høyrsle- og kjenslesansar.
Husmus kan haldast som kjæledyr og laboratoriedyr. Ho blir mykje brukt som modellorganisme.
Husmus (Mus musculus) er en art i slekten Mus. Den er en av de dyreartene i verden som best har klart å tilpasse seg et samliv med mennesker. Ikke bare tolererer den menneskers tilstedeværelse og virksomhet, den er i store deler av sitt nåværende utbredelsesområde mer eller mindre avhengig av mennesker for å overleve. Den har fulgt med som blindpassasjer rundt om i verden og på den måten kolonisert bl.a. Amerika, Australia, Tasmania og Hawaii. I så måte minner den om sine slektninger brunrotta og svartrotta.
Husmusa hører til musefamilien, som av og til kalles langhalemusene for å skille dem fra de korthalede artene som markmus, klatremus, lemen m.fl. Dens nærmeste slektninger i Norge er, foruten de to nevnte rotteartene, småskogmus og storskogmus. Husmusa ligner skogmusene og kan forveksles med disse. Et sikkert kjennetegn hos husmusa er et lite, men skarpt hakk på baksiden av fortennene.
Husmusa er som oftest mer grå enn skogmusene, men siden fargen varierer ganske mye hos husmusa, er ikke dette noe sikkert kjennetegn. Fargen på føtter og hale er derimot til hjelp ved artebestemmelsen: Husmusas føtter er skittenbrune med hvite ytre tåledd, mens skogmusene har gråhvite føtter. Husmusas hale er omtrent like mørk på undersiden som på oversiden, mens skogmusenes hale er tydelig lysere på undersiden.
Lengden på halen er hos alle de tre artene omtrent like lang som kroppen inkludert hodet.
Hvite mus som holdes som kjæledyr, og laboratoriemusene som brukes av forskere over hele verden, er «temmede» husmus.
På verdensbasis finnes husmusa i mange forskjellige former eller «typer». Det er ikke klart om disse bør anses som underarter (raser) eller som svært nær beslektede arter. I Norge finnes to former, Mus musculus domesticus i kyststrøk og Mus musculus musculus ellers i landet. Disse kan skilles på blant annet bukfarge.
Selv om husmusa kan sies å forekomme over hele landet, lever den bare der det finnes mennesker. I Sør-Norge har husmusa blitt mindre vanlig enn før, og man antar at dette skyldes at den taper i konkurranse med skogmusene. Skogmusene har nemlig i stor grad også tilpasset seg et liv innomhus, og er i dag de vanligste «husmusene» i Sør-Norge. I de delene av landet der det ikke finnes skogmus, er husmusa fortsatt vanlig.
Husmus som lever i hus hele året, kan formere seg året rundt. Hele ti kull kan da forekomme i løpet av ett år. Husmus som lever ute i det fri, får gjerne tre-fire kull pr. år. Vanlig kullstørrelse er fem-åtte unger, men opptil tolv er registrert hos ville individer. Hos visse laboratoriemus forekommer kull på ca. 30 unger.
Ute i det fri lever husmusa særlig av frø, men med et ganske stort innslag av insekter og andre smådyr. I hus er den altetende. Den gnager også på en rekke ting uten noen næringsverdi, som papir, klær, lær, plast, treverk, metallrør osv.
Husmusene lever i familiegrupper. Gruppens «overhode» er en voksen hann, og gruppen består for øvrig av en eller flere hunner og deres avkom. Gruppen har et felles territorium som særlig hannen forsvarer mot andre hanner.
Husmus (Mus musculus) er en art i slekten Mus. Den er en av de dyreartene i verden som best har klart å tilpasse seg et samliv med mennesker. Ikke bare tolererer den menneskers tilstedeværelse og virksomhet, den er i store deler av sitt nåværende utbredelsesområde mer eller mindre avhengig av mennesker for å overleve. Den har fulgt med som blindpassasjer rundt om i verden og på den måten kolonisert bl.a. Amerika, Australia, Tasmania og Hawaii. I så måte minner den om sine slektninger brunrotta og svartrotta.
