Epleslekten (Malus) er en planteslekt med små trær eller busker i rosefamilien. Den meste kjente arten er epletreet, men det er også mange viltvoksende arter med små, sure frukter.
De er som regel løvfellende, men noen få er halvt eviggrønne. Torner mangler hos de fleste artene. Knoppene er avlange med flere overlappende skjell. Bladene sitter spredt og er tannete eller flikete. Blomstene sitter i en klase eller halvskjerm; de har 5 begerblad og 5 hvite, rosa eller røde kronblad. Det er 15–50 pollenbærere med hvit stilk og gul pollenknapp. Frukten er en kjernefrukt med 3–5 kammer som hver har 1–2 svarte eller brune frø.
Epleslekten er utbredt i de fleste tempererte strøk på den nordlige halvkule. I Norge vokser én art naturlig, villeple (M. sylvestris).
Eple har størst økonomisk betydning, men er ikke den eneste arten som dyrkes. Mange andre arter og hybrider mellom dem plantes i hager ettersom de har vakre blomster om våren, fargerike frukter om høsten og en kompakt vekst.
Epleslekten (Malus) er en planteslekt med små trær eller busker i rosefamilien. Den meste kjente arten er epletreet, men det er også mange viltvoksende arter med små, sure frukter.
De er som regel løvfellende, men noen få er halvt eviggrønne. Torner mangler hos de fleste artene. Knoppene er avlange med flere overlappende skjell. Bladene sitter spredt og er tannete eller flikete. Blomstene sitter i en klase eller halvskjerm; de har 5 begerblad og 5 hvite, rosa eller røde kronblad. Det er 15–50 pollenbærere med hvit stilk og gul pollenknapp. Frukten er en kjernefrukt med 3–5 kammer som hver har 1–2 svarte eller brune frø.
Epleslekten er utbredt i de fleste tempererte strøk på den nordlige halvkule. I Norge vokser én art naturlig, villeple (M. sylvestris).
Eple har størst økonomisk betydning, men er ikke den eneste arten som dyrkes. Mange andre arter og hybrider mellom dem plantes i hager ettersom de har vakre blomster om våren, fargerike frukter om høsten og en kompakt vekst.
