Sopp (Fungi) er ei stor gruppe heterotrofe, eukaryote organismar som lever over heile verda. Dei høyrer korkje til planteriket eller dyra, men er eit rike for seg sjølv.
Dei fleste sopp er mikroskopiske, men somme dannar store fruktlekamar for å spreie spora sine. Det er desse me vanlegvis forbinder med ordet.
Nokre soppar er parasittar («snyltesopp») medan andre er saprofyttar («råte- og strøsoppar» som bryt ned daudt organisk materiale). Mange sopp får dessutan næringen sin frå samarbeid med andre organismar; særleg økologisk viktig er mykorrhizasopp, som lever i eller rundt røtene av plantar. Lav er eit anna døme på symbiotisk sopp.
Dei fleste soppar lever likevel av detritus; daudt organisk materiale. Stort sett tyder dette planter, men det er òg mange artar som lever av og på dyr.
Tradisjonelt har soppane vorte handsama av botanikarar, men nyare analyser av mellom anna DNA har vist at dei i røynda er nærare i slekt med dyra. Mange grupper, som eggsporesopp og slimsopp har dessutan vist seg ikkje å vera sopp i det heile.
Moderne klasifikasjon reknar med ei rekkje rekkjer av sopp; dei viktigaste er mikrosporidiar (Microsporidia), algesopp (Chytridiomycota), koplingssopp (Zygomycota), arbuskulær mykorrhizasopp (Glomeromycota), sekksporesopp (Ascomycota) og stilksporesopp (Basidiomycota).
Mange artar av sopp har fruktlekamar som kan brukast til mat. Døme på dette er sjampinjong, kantarell, trøffel, steinsopp, sauesopp og nokre typar piggsopp. Mange andre soppar er giftige, til dømes raud, kvit og grøn flugesopp, og spiss giftslørsopp. Dersom ein plukkar sopp sjølv må ein vera sikker på at det er matsopp før bruk.
Den viktigaste soppen i matlaging er nok likevel gjær, som vert nytta både i bakst og til gjæring av alkohol.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Sopp Sopp (Fungi) er ei stor gruppe heterotrofe, eukaryote organismar som lever over heile verda. Dei høyrer korkje til planteriket eller dyra, men er eit rike for seg sjølv.
Dei fleste sopp er mikroskopiske, men somme dannar store fruktlekamar for å spreie spora sine. Det er desse me vanlegvis forbinder med ordet.
Sopper er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse. Mange, men ikke alle sopper, er bygget opp av hyfer (celletråder), som ofte danner et forgrenet nettverk, kalt mycel. Også cellevegger av kitin og sporer som spres gjennom luften, finnes i mange, men langt ifra alle sopper.
Sopper tilhører et eget rike forskjellig fra både plante- og dyreriket. I motsetning til planteriket tar ikke sopp næring fra planteriket, men fra organisk materiale, enten allerede dødt og råtnende eller levende planter eller dyr.[2] En annen forskjell fra planteriket er at soppens fruktlegemes vegger er laget av kitin, der planters vegger er laget av cellulose.[3] Tilstedeværelsen av kitin og glykogen, begge forbundet med dyr, er blant grunnene til at man regner sopp som nærmere beslektet med dyreriket enn med planteriket.[4]
Sopp består av celler, og de fleste soppene har lange og tråformede celler som kalles hyfer, avlange celler som bare vokser i lengderetningen. Hyfer kan derfor ofte være over 100 ganger så lange som de er brede. Hyfer som ligger sammen kalles mycel, og utgjør rotsystemet til en sopp.[5] Mycelet befinner seg derfor som oftest under substratet, materiet det vokser i (unntak inkluderer muggsopper). For mange sopper er substratet jord, men det kan også være trær, dyr og andre former for mat. Den delen av soppen som er synlig og over bakken omtales som fruktlegemet.[6] Enda fruktlegemet er nær knyttet til ordet «sopp», er det en beskjeden del av soppen.
Alle sopper formerer seg med sporer, små formeringsenheter som ikke nødvendigvis er avhengig av kontakt med andre celler for å danne celledeling. Sporene dannes av soppen, enten direkte i cellene eller i sporehus som har til funksjon å skape og oppbevare sporer. Ettersom fruktlegemet har som hovedfunksjon å formere seg, har alle sopper med fruktlegeme sporehus i fruktlegemene, og disse sprer seg på en rekke forskjellige måter. For mange sopper vil fruktlegemet kollapse i løpet av et par uker etter at sporene er spredt, mens enkelte fruklegemer, som kjuker, kan være flerårige.[7][8]
Sopper ble før plassert i planteriket, men ble etter hvert et eget rike. Inndeling av sopp er ofte både gjort etter klassifisering av arter og familier og etter hvordan de skaffer seg næring. Slik kan to sopper som er svært fjernt beslektet innen artsbestemmelse likevel tilhøre samme undergruppe innen det å skaffe seg næring. For eksempel er både kantareller og torvnavlesopp (som man finner i lav) symbioter.[9]
Soppene deles gjerne opp i tre undergrupper basert på hvordan de får i seg næring:
Sopper er, sammen med bakterier de viktigste nedbrytere av organisk liv.[11]
Den andre formen for klassifisering, etter arter, er under stadig endring. Hovedartene er :
I tillegg til enkelte enkeltstående grupper, som rozella og microspora.[4]
Av disse er det stilksporesopper og sekksporesopper som har et fruktlegeme som er tydelig synlig over rotsystemet uten optiske hjelpemidler. Denne typen sopp omtales som storsopp.[12] Sopper som ikke er storsopper inkluderer gjerne enten sopper som er i kolonier uten mycel og de som har mycel uten fruktlegeme. Endomycorrhizasoppene er sopper i symbiose som jobber direkte med røttene til symbionten. Koblingssopper er nedbrytere som inkluderer mugg.
Gjærsopper tilhører flere grupper av sopper, og kan finnes blant annet i stilksporesopper og sekksporesopper.[13]
Den stadige utforskningen av sopp har gjort at vesener som tidligere ble klassifisert som sopp ikke lenger er det. Blant disse er eggsporesopper (nå regnes de blant algene[14], slimsopper (nå protister[15]) og hyphochitridiomycetes (nå alger).
I likhet med soppenes nærmeste slektninger (Opisthokonta) var soppenes stamart heterotrof (som betyr at den fordøyet organisk materialet heller enn å produsere det selv), brukte glykogen som opplagsnæring, evnet å fremstille kitin og hadde mitokondrier med flate cristae.
I soppenes stamart oppstod i tillegg flere egenskaper som er avledete fellestrekk for sopper: Celleveggen ble forsterket med kitin. Dessuten mistet soppene evnen til å ta opp næringspartikler i cellen (fagocytose). Fordøyelsen skjer altså utenfor kroppen og utenfor cellene (ekstracellulær fordøyelse). Cellene absorberer kun flytende næring.
Mange sopper (og noen ikke-sopper, som f.eks. bakterie-gruppen Actinomycetes) danner et mycel (forgrenet nettverk) av hyfer (flerkjernete celletråder).
Det fins imidlertid også mange encellede sopper. Noen av disse har bevart cilier (algesopp), som ellers mangler blant soppene. Andre har blitt encellet (og enkjernet) sekundært, dvs. at de stammer fra arter som var flerkjernede. Dette gjelder f.eks. gjær.
Noen sopper (Coelomomycetales og mikrosporidier) har mistet sin kitinholdige cellevegg. Atter andre er «vanlige» flercellede organismer, dvs. har celler med fullstendige cellevegger og én kjerne hver (for eksempel Laboulbeniales).
Soppene ble i Linnés torikesystem klassifisert i planteriket, i hovedsak på basis av at de er fastsittende organismer. Den norske legen og mykologen Dr. Sopp plasserte soppene i «et tredje rige» allerede før slutten av 1800-tallet. Det var imidlertid først med Whittakers femrikesystem i 1969 at dette ble allment akseptert. Sopper regnes nå innenfor tradisjonell systematikk som et av «rikene» av liv innenfor biologien.
Det er mange måter å dele inn sopper på. En økologisk inndeling tar utgangspunkt i soppenes levevis: De fleste sopper er saprofytter («råte-» og «strøsopper»), som bryter ned dødt organisk materiale. Andre sopper er parasitter på planter eller dyr (det vil si «snyltesopp»). En tredje kategori er hvor soppen lever i symbiose med røttene av landplanter.
En inndeling etter evolusjonært slektskap viser at sekksporesopper (Ascomycetes) og stilksporesopper (Basidiomycetes) – med blant annet «storsoppene» – er naturlige slektskapsgrupper og hverandres søstergrupper. Mange andre tradisjonelle soppgrupper ser derimot ut til å være kunstige:
Det nøyaktige stamtreet for soppene er imidlertid fremdeles ikke helt klarlagt. Heller ikke plasseringen av mikrosporider er avklart. Denne gruppen ble lenge ansett for å være den mest opprinnelige av alle eukaryoter, fordi den manglet mitokondrier og cilier. RNA-baserte slektskapsanalyser i løpet av 1990-tallet har imidlertid vist at mikrosporidiene er sekundært forenklede sopper. Plasseringen i soppenes stamtre er fremdeles uavklart.
Man har også operert med en samlegruppe for de soppene som ikke har latt seg plassere med tradisjonelle metoder imperfekte sopp.
Sopper er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse. Mange, men ikke alle sopper, er bygget opp av hyfer (celletråder), som ofte danner et forgrenet nettverk, kalt mycel. Også cellevegger av kitin og sporer som spres gjennom luften, finnes i mange, men langt ifra alle sopper.
