nomes no trilho de navegação
Turakoar er fuglar i den biologiske familien Musophagidae, bananetarar, tidlegare òg kalla hjelmfuglar.[1] Leveområdet er Afrika sør for Sahara. Dei 23 mellomstore artane i denne familien har halvt zygodaktyle føter: dei to ytre tærne kan rettast framover eller bakover. Tå nummer to og tre, som alltid peikar framover, kan vere samanvaksne hos somme artar. Turakoar har ofte tydelege fjørkammar på hovudet og lange halar, og er kjent for særeigne og heilt unike pigment som gjev dei lyse grøne og raude fjør.
Tradisjonelt har denne gruppa vore plassert saman med gaukar i ordenen gaukefuglar, men i Sibley-Ahlquist-taksonomi er gruppa løfta opp til ein orden Musophagiformes, denne nye inndelinga er nytta i lista til International Ornithological Congress, IOC-lista.[2]
Turakoar er mellomstore fuglar, endemiske til Afrika sør for Sahara, der dei lever i habitat av skog og savannar. Dei har ei lengd på 35-75 centimeter, kjempeturako, Corythaeola cristata, måler 70-75 cm og er største familiemedlemmen. Samanlikna med resten av kroppen er vengene små og mykje mindre enn halen. Turakoar har ti halefjør og eit kort, skarp nebb. Somme artar har nebb med sagforma kant. Kjønna er like hos dei fleste artar, unnataket er kvitbukturako, Corythaixoides leucogaster, der hannen har svart nebb og hoa har olivengrønt. Dei er svake flygarar, men spring fort på skogbotnen. Føda er frukt og i mindre grad blad, knoppar og blomar, nokre gonger små insekt, sniglar, og motsetnad til kva namna peikar mot, et dei vanlegvis ikkje bananar.
Dei er selskaplege fuglar som ikkje migrerer. Mange artar er støyande, artane i slekta Corythaixoides kalla 'gå-vekk-fuglar' på engelsk språk, er spesielt kjente for sine gjennomtrengande varselrop. Ropa varslar òg andre om rovdyr eller jegerar. Turakoar byggjer store pinnereir i trea, og legg to eller tre egg. Ungane har tjukk dunkleding og har opne eller nesten opne auge ved klekking.
Dei fem artane i Crinifer og Corythaixoides er hovudsakleg gråe og kvite. Dei andre er derimot fargerike fuglar, som regel blåe, grøne eller lilla. Den grøne farga hos turakoar kjem av turacoverdin, det einaste verkelege grøne pigment ein veit om hos fuglar. Grønfarga hos andre fuglefamiliar kjem av eit gult pigment slik som til dømes karotenoid fargestoff, kombinert med fysisk struktur i fjøra som spreier lys.
Turakoar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013[3] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[4]
Slekt Corythaeola
Slekt Tauraco
Slekt Ruwenzorornis
Slekt Musophaga
Slekt Corythaixoides
Slekt Crinifer
Referansar
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Turakoar Turakoar er fuglar i den biologiske familien Musophagidae, bananetarar, tidlegare òg kalla hjelmfuglar. Leveområdet er Afrika sør for Sahara. Dei 23 mellomstore artane i denne familien har halvt zygodaktyle føter: dei to ytre tærne kan rettast framover eller bakover. Tå nummer to og tre, som alltid peikar framover, kan vere samanvaksne hos somme artar. Turakoar har ofte tydelege fjørkammar på hovudet og lange halar, og er kjent for særeigne og heilt unike pigment som gjev dei lyse grøne og raude fjør.
Tradisjonelt har denne gruppa vore plassert saman med gaukar i ordenen gaukefuglar, men i Sibley-Ahlquist-taksonomi er gruppa løfta opp til ein orden Musophagiformes, denne nye inndelinga er nytta i lista til International Ornithological Congress, IOC-lista.
Turakofamilien eller turakoer (Musophagidae) er en familie med mellomstore til store fargerike gjøklignende trelevende fugler, som er stedegne for Afrika. Turakofamilien er eneste familie i ordenen turakofugler (Musophagiformes).
I Norge har (noen av) disse eksotiske fugleartene også vært kjent under navn som bananetere og hjelmfugler. Det første har nok sammenheng med kostholdet, mens det andre henger sammen med den iøynefallende fjærkammen mange av artene har på hodet.
Turakoene er i hovedsak mellomstore fugler (typisk 40–54 cm og 200–350 g) der kjønnene er ganske like, men kjempeturakoen, Corythaeola cristata, blir omkring 70–75 cm stor, og hunnen (822–1 231 g) veier normalt mer enn hannen (857–949 g). Artene har relativ kraftig krummet nebb (av varierende farge) og lang stjert.[2]
Turakoene har en svært spesiell fjærdrakt, i det den har to naturlige fargestoffer, turacin (rødt) og turacoverdin (grønt), som kun eksisterer hos turakoer. Fjærdrakten domineres av blått, blåfiolett, fiolett, grønt, rødt og gult i flere nyanser, ofte sterke farger. Et par av artene er også relativt fargeløse, nærmest grå og grå-hvite. Mange har dessuten en iøynefallende fjærkam på hodet.[2]
Turakoene er nå stedegne for Afrika sør for Sahara, men det er fossile beviser for at fuglene under oligocen fantes i både Egypt og i Bayern i Tyskland, og under miocen også i Frankrike.[2]
Artene er trelevende og trives i nesten alle typer skogkledd landskap og på savanne med spredt skogvekst, men de foretrekker lavlandsskog med trekronetak og montane skoger.[2]
Turakoene er hovedsakelig standfugler og ikke spesielt gode flygere og må jobbe iherdig når dem flyr, men de er gode til å ta seg rundt i greinverket på trærne og har god gripeevne med de kraftige føttene.[2]
Fuglene eter nesten eksklusivt vegetarisk mat, hovedsakelig bær og frukt, men også blader, skudd, knopper og blomster. Artene sper på proteinbehovet med insekter og snegler og lignende småkryp, spesielt i hekketiden.[2]
Turakoene har tradisjonelt blitt regnet til gjøkfuglene (Cuculiformes), men moderne forskning har avdekket at slektskapet til denne gruppen ikke er så nært som tidligere antatt. Derfor er turakoene nå plassert i sin egen orden, Musophagiformes. Sammen med gjøkefugler og trapper (Otidiformes) danner turakoene gruppen Otidimorphae.[2]
Slektskapsforholdet mellom de tre ordenene er imidlertid ikke helt klart. I dag regnes turakoer og trapper som søstergrupper, men dette har kun 55 prosent støtte i datagrunnlaget. Derfor har noen fremmet en hypotese om at turakoer og gjøkefugler kan være søstergrupper, men hypotesen har foreløpig ikke blitt testet skikkelig.[3]
Turakoene deles vanligvis inn i tre underfamilier og består av 23 arter, fordelt i ti slekter. Inndelingen under følger i hovedsak Veron & Winney (2000)[4] og Njabo & Sorenson (2009),[5] med noen justeringer av Boyd (2015).[3]
Handbook of the Birds of the World Alive regner 24 arter, i det Corythaixoides leopoldi har fått status som selvstendig art.[2] De fleste andre (herunder Avibase med BirdLife International), regner imidlertid denne fuglen som en underart av gråturako, C. concolor.[3], og den blir derfor ikke listet her. Man må uansett regne med endringer i denne gruppen i tiden som kommer, siden den ikke regnes som avklart.
Norske navn følger NOF, men eventuelle navn i parentes er nødvendigvis ikke offentlige navn.[1]
Turakofamilien eller turakoer (Musophagidae) er en familie med mellomstore til store fargerike gjøklignende trelevende fugler, som er stedegne for Afrika. Turakofamilien er eneste familie i ordenen turakofugler (Musophagiformes).
I Norge har (noen av) disse eksotiske fugleartene også vært kjent under navn som bananetere og hjelmfugler. Det første har nok sammenheng med kostholdet, mens det andre henger sammen med den iøynefallende fjærkammen mange av artene har på hodet.
.jpg)
