nomes no trilho de navegação
Blankburkne (latin: Asplenium adiantum-nigrum , eller Asplenium onopteris) er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Er formrik og er trolig oppstått fra kromosomdobling av hybriden A. cuneifolium x A. onopteris.
Blankburkne er 10–30 cm høy, og bladene er 3–10 cm brede med smalt trekantformede bladplater. Bladet er mørkegrønt eller mellomgrønt, stivt, og blankt, med 2-3 gangers fliking. Det er på grensen til gaffelgreinet, ved at både primær- og sekundærflikene har et smalt men substansielt bredt feste i midtnervene, og derfra utvider seg i vifte- eller gaffelformasjon.
Bladstilken er lang og mørk ved bunnen, men grønn halvveis opp mot bladplaten og langs hele bladplatens seksjon.
Sporehushopene (sori) er linjeformede og litt bøyde, med slør (indusium). Sporehushopene framstår som rødbrune eller rustbrune, og de vokser seg mer og mer sammen inntil de etter hvert dekker nesten hele undersiden av flikene. Kromosomtallet (n) er 72.
Arten er ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. Den foretrekker av og til magnesium-rik grunn.
Blankburkne vokser spredt i Norge, og forekommer spredt i kyst- og fjordstrøk fra Kristiansand til Hitra og Kristiansund. I fjordene går den i Hordaland inn til Kvam, i Nordfjord til Stryn, og i Møre og Romsdal inn til Norddal. Den vokser også i Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. I Volda går den opp til 300 moh.
Ellers er det forekomster i sørvestlige Sverige med Skåne, samt på Bornholm. Den vokser videre på Færøyene og i deler av det vestlige Europa, Nord-Amerika, nordlige Afrika, og spredt i øvrige Afrika og Asia.
Blankburkne (latin: Asplenium adiantum-nigrum , eller Asplenium onopteris) er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Er formrik og er trolig oppstått fra kromosomdobling av hybriden A. cuneifolium x A. onopteris.
Blankburkne er 10–30 cm høy, og bladene er 3–10 cm brede med smalt trekantformede bladplater. Bladet er mørkegrønt eller mellomgrønt, stivt, og blankt, med 2-3 gangers fliking. Det er på grensen til gaffelgreinet, ved at både primær- og sekundærflikene har et smalt men substansielt bredt feste i midtnervene, og derfra utvider seg i vifte- eller gaffelformasjon.
Bladstilken er lang og mørk ved bunnen, men grønn halvveis opp mot bladplaten og langs hele bladplatens seksjon.
Sporehushopene (sori) er linjeformede og litt bøyde, med slør (indusium). Sporehushopene framstår som rødbrune eller rustbrune, og de vokser seg mer og mer sammen inntil de etter hvert dekker nesten hele undersiden av flikene. Kromosomtallet (n) er 72.
Arten er ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. Den foretrekker av og til magnesium-rik grunn.
Blankburkne vokser spredt i Norge, og forekommer spredt i kyst- og fjordstrøk fra Kristiansand til Hitra og Kristiansund. I fjordene går den i Hordaland inn til Kvam, i Nordfjord til Stryn, og i Møre og Romsdal inn til Norddal. Den vokser også i Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. I Volda går den opp til 300 moh.
Ellers er det forekomster i sørvestlige Sverige med Skåne, samt på Bornholm. Den vokser videre på Færøyene og i deler av det vestlige Europa, Nord-Amerika, nordlige Afrika, og spredt i øvrige Afrika og Asia.
