nomes no trilho de navegação
Spøkelseskrabber (Ocypode) er ei gruppe tropiske krabbar som lever langs tropiske strender over heile verda. Namnet sitt har dei fått fordi dei er så flinke til både å springa fort (maksfarten er heile 4,5 m/s!) så vel som å gøyma seg, noko som har ført til at dei ofte kan sjå ut til å forsvinna sporlaust.
Spøkelseskrabbar er kamuflasjefarga til strendene dei lever på, og er såleis vanlegvis gulbrune. Ryggskjoldet er som regel mellom 4 og 6 cm breitt, og den eine kloa er litt mindre enn den andre. Dette er likevel ikkje like sterkt utvikla som hjå dei nære slektningane, vinkekrabbane.
Augo til spøkelseskrabben er fasetterte og står på lange stilkar. Dei er større enn hjå dei fleste andre krabbar, og gjer dei eit skarpt syn med utsikt i alle retningar. På grunn av dette kan somme artar fanga flygande insekt rett frå lufta.
Spøkelseskrabbar er nattaktive altetarar som hovudsakleg et åtsel dei finn på stranda. Munndelane er kraftige og skarpe, for at dei skal kunne utnytta hardare byttedyr som skjelpaddeungar.
Sjølv om spøkelseskrabbane pustar med gjeller, lever dei helst i luft. Dei er difor berre aktive ved lågvatn. Når det flør, kryp dei ned i holene sine og stenger att opninga så det ikkje kjem vatn inn. Desse vanane inneber at dei heldt gjellene sine fuktige med vatn dei ber med seg i gjellekamra. Som regel finn ein dei nedst på stranda, nærast sjøen: Det er her dei finn mest føde.
Der hannar hjå dei fleste andre krabbeartar kurtiserar hoer ved å visa styrke, har spøkelseskrabbane ein annan strategi: Hannane grev djupe hol, og stablar sanda i ei pyramideform rundt opninga. Dette er ei territorialmarkering som både heldt unna andre hannar og trekkjer til seg hoer. Paringa skjer via det første paret symjebein, som avleverar spermpakker til hoa.
Egga vert lagde i sjøen, og larvane lever planktonisk.
Spøkelseskrabber (Ocypode) er ei gruppe tropiske krabbar som lever langs tropiske strender over heile verda. Namnet sitt har dei fått fordi dei er så flinke til både å springa fort (maksfarten er heile 4,5 m/s!) så vel som å gøyma seg, noko som har ført til at dei ofte kan sjå ut til å forsvinna sporlaust.
Spøkelseskrabber (Ocypode) er en gruppe tropiske krabber som lever langs tropiske strender over hele verden. De har fått sitt navn fordi de er så flinke til både å springe fort såvel som å gjemme seg, noe som har ført til at de ofte kan se ut til å forsvinne sporløst.
Spøkelseskrabber er kamuflasjefarvede til strendene de lever på, og er således vanligvis gulbrune. Ryggskjoldet er som regel mellom 4 og 6 cm bredt, og den ene kloen er litt mindre enn den andre. Dette er dog ikke like sterkt utviklet som hos de nære slektningene, vinkekrabbene.
Øynene til spøkelseskrabben er fasetterte og står på lange stilker. De er større enn hos de fleste andre krabber, og gir de et skarpt syn med utsikt i alle retninger. På grunn av dette kan noen arter fange flyvende insekter rett fra luften.
Spøkelseskrabber er nattaktive alteterer som hovedsakelig spiser åtsel som finnes på stranden. Munndelene er kraftige og skarpe slik at de skal kunne utnytte hardere byttedyr som skilpaddeunger.
Selv om spøkelseskrabbene puster med gjeller, lever de helst i luft. De er derfor bare aktive ved lavvann. Når det er flo, kryper de ned i hullene sine og stenger igjen åpningen slik at det ikke kommer vann inn. Disse vanene innebærer at de holder gjellene sine fuktige med vann de bærer med seg i gjellekamrene. Som regel finner man de nederst på stranden, nærmest sjøen: Det er nemlig her de finner det meste av sin føde.
Der hanner hos de fleste andre krabbearter kurtiserer hunner ved å vise styrke, har spøkelseskrabbene en annen strategi: Hannene graver dype hull, og stabler sanden i en pyramideform rundt åpningen. Dette er en territorialmarkering som både holder unna andre hanner og trekker til seg hunner. Paringen skjer via parets svømmeben, hvor hannen avleverer spermpakker til hunnen.
Eggene blir videre lagt i sjøen, og larvene lever planktonisk.
Spøkelseskrabber (Ocypode) er en gruppe tropiske krabber som lever langs tropiske strender over hele verden. De har fått sitt navn fordi de er så flinke til både å springe fort såvel som å gjemme seg, noe som har ført til at de ofte kan se ut til å forsvinne sporløst.
