Emberiza er ei biologisk slekt av 44 nokså einsarta små til mellomstore sporvefuglar som lever i Eurasia og Afrika. Saman med to nærskylde artar toppsporv, Melophus lathami og skifersporv, Latoucheornis siemsseni, utgjer Emberiza per 2017 heile busksporvfamilien, Emberizidae.[note 1][note 2]
Busksporvane har eit felles anatonomisk trekk ved nebbet: Underkjeven er brei, overkjeven langt smalare med innoverkurva nebbkant eigna til å kutte føda mot underkjeven. Mange har òg ein pukkel under ganen til å knuse frø. Elles er nebbet kort og butt. Kroppslengd på desse fuglane er typisk rundt 15 centimeter, ytterpunkta er dvergsporv på 12 cm og kornsporv på 19 cm. Hos fleire artar får hannar ein ekstra fargerik hekkedrakt, og dei fleste artane i slekta syner sterk kjønnsdimorfisme.
Emberiza i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[2]
I Noreg hekkar:
Sibirsporv Emberiza aureola, brunhovudsporv Emberiza bruniceps og svarthovudsporv Emberiza melanocephala er sjeldne gjestar. Kornsporv Milaria calandra hekka på Jæren og Lista i siste halvdel av 1800-talet.
Emberiza er ei biologisk slekt av 44 nokså einsarta små til mellomstore sporvefuglar som lever i Eurasia og Afrika. Saman med to nærskylde artar toppsporv, Melophus lathami og skifersporv, Latoucheornis siemsseni, utgjer Emberiza per 2017 heile busksporvfamilien, Emberizidae.
Busksporvane har eit felles anatonomisk trekk ved nebbet: Underkjeven er brei, overkjeven langt smalare med innoverkurva nebbkant eigna til å kutte føda mot underkjeven. Mange har òg ein pukkel under ganen til å knuse frø. Elles er nebbet kort og butt. Kroppslengd på desse fuglane er typisk rundt 15 centimeter, ytterpunkta er dvergsporv på 12 cm og kornsporv på 19 cm. Hos fleire artar får hannar ein ekstra fargerik hekkedrakt, og dei fleste artane i slekta syner sterk kjønnsdimorfisme.
Emberiza (buskspurvslekten ) er eneste slekt buskspurvfamilien (Emberizidae), en familie som tidligere var omfattet av mange flere slekter og arter (blant annet tanagarer (Thraupidae), som nå utgjør en selvstendig familie). Disse har imidlertid blitt overført til enten egene eller andre familier, fordi buskspurvfamilien utgjorde ei parafyletisk gruppe. Buskspurvslekten er utbredt i den gamle verden og omfatter i dag 44 arter, med i alt cirka 144 taxa.
Da Carl von Linné i 1758 beskrev typearten, som er gulspurv (E. citrinella), ble den oppkalt etter en gammel sveitsisk og tysk benevnelse på denne fuglen, embritz, og den sitrongule fargen på artens fjærdrakt. Familienavnet (Emberizidae) følger også av denne beskrivelsen. Opprinnelsen til beskrivelsen embritz stammer trolig fra det gammelhøytyske uttrykket ammer.[1]
Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Rising & Bonan (2017).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[3] Norske navn i parentes er ikke offentlige navn, men kun en foreløpig beskrivelse i påvente av at et offentlig norsk navn på arten. Arter som hekker i Norge er merket (N) bak navnet, arter som hekket her tidligere (og som nå regnes som regionalt utdødd i Norge) er merket med (H) bak, og arter som tidvis har besøkt Norge er merket med (B) bak.[4]
Gulspurv,
E. citrinella
Hekkspurv,
E. cirlus
Klippespurv,
E. cia
Tyrkerspurv,
E. cineracea
Hortulanspurv,
E. hortulana
Sebraspurv,
E. tahapisi
Kappspurv,
E. capensis
Gulbrynspurv,
E. chrysophrys
Sibirspurv,
E. aureola
Gullbrystspurv,
E. flaviventris
Kastanjespurv,
E. rutila
Svarthodespurv,
E. melanocephala
Brunhodespurv,
E. bruniceps
Emberiza (buskspurvslekten ) er eneste slekt buskspurvfamilien (Emberizidae), en familie som tidligere var omfattet av mange flere slekter og arter (blant annet tanagarer (Thraupidae), som nå utgjør en selvstendig familie). Disse har imidlertid blitt overført til enten egene eller andre familier, fordi buskspurvfamilien utgjorde ei parafyletisk gruppe. Buskspurvslekten er utbredt i den gamle verden og omfatter i dag 44 arter, med i alt cirka 144 taxa.