nomes no trilho de navegação
Buttsnutefrosk eller vanleg frosk (Rana temporaria) er eit amfibium i ordenen halelause padder. Han er den amfibiearten som finst lengst nord i Eurasia, og er den mest utbreidde froskearten i Noreg.
Buttsnutefrosk er som alle norske amfibium og reptil freda. Han er likevel nokså vanleg i Noreg, og er ikkje rekna som truga.
Fargane til frosken varierer ein del med temperaturen. Oversida er brun, raudbrun eller gråbrun med mørke teikningar, særleg på bakbeina. Undersida er lys, gjerne med mørke flekkar. Buttsnutefrosk skil seg frå spissnutefrosk ved at han har buttare snute og kan bli litt større, rundt 7-10 cm lang. Vanleg frosk og spissnuta frosk er såpass like at dei fleste vil ha vanskeleg for å sjå skilnad på dei. Det sikraste skiljeteiknet er songen til hannane om våren.
Buttsnutefrosk finst i størsteparten av Europa, med ei sørgrense sentralt på Den iberiske halvøya og nord i Italia, Hellas og Bulgaria. Austgrensa går vest i Sibir og nord i Kasakhstan.
Buttsnutefrosk er ein robust art med små krav til leveområdea. I Noreg finst han over heile landet opp til 1000 meter over havet. Det finst spreidde bestandar i fleire fjellområde, og det høgaste frosken er funne er 2700 moh. i Pyreneane.
I nord føretrekk arten å gyta i dammar med ei relativt grunn strand i sola, men han gyt òg i tjern og gardsdammar. Vanleg frosk finst sjeldan i dammar med fisk, og egg og rumpetroll toler ikkje like surt vatn som spissnutefrosk. Vanleg frosk gyt difor gjerne i mellombels vassamlinger. Artsnamnet temporaria tyder 'mellombels'.
I april-mai (avhengig av klima), så snart isen går, samlar begge kjønn seg til gyting i gytedammen. Hannen lokkar med ein vedvarande knurrande «rrrrrrrr». Hoa legg dei 400-2000 egga i faste geléklumpar. Eggklasane vil oftast søkke til botnen, men flyt gjerne opp i seinare fasar av utviklinga. Larvane (rumpetrolla) går på land i juli-august og blir kjønnsmodne etter 2 til 3 år. Arten overvintrar som oftast på botnen av ein dam eller bekk, der han pustar med huda for å få oksygen.
Buttsnutefrosk eller vanleg frosk (Rana temporaria) er eit amfibium i ordenen halelause padder. Han er den amfibiearten som finst lengst nord i Eurasia, og er den mest utbreidde froskearten i Noreg.
Buttsnutefrosk er som alle norske amfibium og reptil freda. Han er likevel nokså vanleg i Noreg, og er ikkje rekna som truga.
Buttsnutefrosk eller vanlig frosk (Rana temporaria) er den vanligste froskearten i Norge. Den kan bli litt større enn spissnutet frosk, ca. 7–10 cm lang, og har en butt snute. Fargene varierer en del med temperaturen, men undersiden er lys (gjerne rødlig hos hannen) og oversiden brun, rødbrun eller gråbrun med mørke tegninger, særlig på bakbeina. I paringstiden om våren får hannen en blålig farge, mens hunnene gjerne blir ensfarget mørk brun. Vanlig frosk og spissnutet frosk er såpass like at de fleste vil ha vanskelig for å se forskjell på dem. Det sikreste skilletegnet er hannenes sang om våren.
Buttsnutefrosk finnes over hele landet opp til 1000 meter over havet. Arten er den amfibiearten som finnes lengst nord i Eurasia og er en robust art med små krav til leveområdene. Her i nord foretrekker arten å gyte i dammer med en relativt grunn, soleksponert «strand», men den gyter også i tjern, myrer og gårdsdammer. Vanlig frosk finnes sjelden i dammer med fisk, og egg og rumpetroll tåler ikke like surt vann som spissnutet frosk. Vanlig frosk gyter derfor fortrinnsvis i midlertidige vannsamlinger, derav artsnavnet temporaria (midlertidig).
I mars–mai (avhengig av klima) samles begge kjønn til gyting i gytedammen så snart isen går. Hannen lokker med en vedvarende knurrende «rrrrrrrr». Hunnen legger de 400–2000 eggene i faste geléklumper. Eggklasene vil oftest synke til bunnen, men flyter gjerne opp i senere faser av utviklingen. Larvene (rumpetrollene) går på land i juli–august og blir kjønnsmodne etter 2 til 3 år. Arten overvintrer som oftest på bunnen av en dam eller bekk, der den puster med huden for å få oksygen.
Buttsnutefrosk er fredet (sammen med alle norske amfibier og reptiler), men er et relativt vanlig dyr og står ikke oppført på Nasjonal rødliste 2006.
Buttsnutefrosk eller vanlig frosk (Rana temporaria) er den vanligste froskearten i Norge. Den kan bli litt større enn spissnutet frosk, ca. 7–10 cm lang, og har en butt snute. Fargene varierer en del med temperaturen, men undersiden er lys (gjerne rødlig hos hannen) og oversiden brun, rødbrun eller gråbrun med mørke tegninger, særlig på bakbeina. I paringstiden om våren får hannen en blålig farge, mens hunnene gjerne blir ensfarget mørk brun. Vanlig frosk og spissnutet frosk er såpass like at de fleste vil ha vanskelig for å se forskjell på dem. Det sikreste skilletegnet er hannenes sang om våren.
Buttsnutefrosk finnes over hele landet opp til 1000 meter over havet. Arten er den amfibiearten som finnes lengst nord i Eurasia og er en robust art med små krav til leveområdene. Her i nord foretrekker arten å gyte i dammer med en relativt grunn, soleksponert «strand», men den gyter også i tjern, myrer og gårdsdammer. Vanlig frosk finnes sjelden i dammer med fisk, og egg og rumpetroll tåler ikke like surt vann som spissnutet frosk. Vanlig frosk gyter derfor fortrinnsvis i midlertidige vannsamlinger, derav artsnavnet temporaria (midlertidig).
I mars–mai (avhengig av klima) samles begge kjønn til gyting i gytedammen så snart isen går. Hannen lokker med en vedvarende knurrende «rrrrrrrr». Hunnen legger de 400–2000 eggene i faste geléklumper. Eggklasene vil oftest synke til bunnen, men flyter gjerne opp i senere faser av utviklingen. Larvene (rumpetrollene) går på land i juli–august og blir kjønnsmodne etter 2 til 3 år. Arten overvintrer som oftest på bunnen av en dam eller bekk, der den puster med huden for å få oksygen.
Buttsnutefrosk er fredet (sammen med alle norske amfibier og reptiler), men er et relativt vanlig dyr og står ikke oppført på Nasjonal rødliste 2006.
