nomes no trilho de navegação
Vassflaggermus (Myotis daubentonii) er ei flaggermus i glattnasefamilien. Flaggermusa lever i Eurasia frå Portugal, Irland og Noreg i vest til Korea og Japan i aust. Ho er den einaste europeiske flaggermusa det har blitt registrert stadig stigande bestand av frå 1950-talet fram til i dag. Ho finn mat over vatn, anten fersk- eller saltvatn, hovudsakleg vassinsekt, t.d. fjærmygg. Kan også observerast jaktande i skog. Den veg 7-15 g og kroppslengda er 45-55 mm. Vengespennet er på 240-275 mm og underarmslengda er 35-42mm.
Under gamle steinbruer og i hole tre er vanlege plassar for sommarkoloniane, bygningar er mindre vanleg. Koloniane har som oftast titals par individ, men i Nederland er koloniar med nesten 180 flaggermus funne.
Arten er ikkje rekna som truga totalt, men populasjonar kan gå tilbake lokalt på grunn av redusert næringstilgang grunna dårlegare vasskvalitet eller forstyrring av kvilestader.[1]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Vassflaggermus Vassflaggermus (Myotis daubentonii) er ei flaggermus i glattnasefamilien. Flaggermusa lever i Eurasia frå Portugal, Irland og Noreg i vest til Korea og Japan i aust. Ho er den einaste europeiske flaggermusa det har blitt registrert stadig stigande bestand av frå 1950-talet fram til i dag. Ho finn mat over vatn, anten fersk- eller saltvatn, hovudsakleg vassinsekt, t.d. fjærmygg. Kan også observerast jaktande i skog. Den veg 7-15 g og kroppslengda er 45-55 mm. Vengespennet er på 240-275 mm og underarmslengda er 35-42mm.
Under gamle steinbruer og i hole tre er vanlege plassar for sommarkoloniane, bygningar er mindre vanleg. Koloniane har som oftast titals par individ, men i Nederland er koloniar med nesten 180 flaggermus funne.
Arten er ikkje rekna som truga totalt, men populasjonar kan gå tilbake lokalt på grunn av redusert næringstilgang grunna dårlegare vasskvalitet eller forstyrring av kvilestader.
Vannflaggermus er en art i gruppen flaggermus. Den er en liten flaggermus med et vingespenn på 23-27 cm, kroppslengde mellom 4 og 5 cm og en vekt på 6-14 g. Pelsen er rødbrun på oversiden, lysegrå under.
I Norge finnes arten nordover til Trøndelag. Oftest jakter arten like over vannflaten, men vannflaggermus kan også jakte i skog. Den foretrekker stillestående vann og unngår strie elver. Den finnes også i saltvann med lav promille salt og er vanlig nær elvemunninger og i trange fjorder med brakkvann i overflatelaget. Ynglekolonier legges i flere ulike habitater, som hule trær, bergsprekker, steinbroer m.fl. Den blir sjelden påvist i bygninger.
Flaggermusen jakter ved å bruke hørselen og munnen til å oppspore insekter. Den går i dvale om vinteren. Bare noen få individer blir påvist i gruver i Norge om vinteren. Det er derfor ukjent hvor hoveddelen av vannflaggermusene blir av når aktiviteten avtar utpå høsten.
I store deler av Europa, inkludert Norge, Storbritannia, Finland, Sverige og Danmark, er vannflaggermus bærer av en type rabiesvirus (European bat Lyssavirus, EBLV). Siden infeksjon med EBLV er dødelig for mennesker bør kontakt med vannflaggermus unngås. I nyere tid har det vært fire dødsfall i Europa på grunn av EBLV-smitte etter kontakt med vannflaggermus. Flaggermusrabies er ikke den samme typen rabies som er assosiert med rovdyr men gir liknende symptomer. EBLV er likevel klassifisert som såkalt A-sykdom og ved funn av syke eller døde vannflaggermus er man derfor pliktig å varsle Mattilsynet. I oktober 2015 ble EBLV også påvist i en død flaggermus funnet i Valdres.
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Vannflaggermus er en art i gruppen flaggermus. Den er en liten flaggermus med et vingespenn på 23-27 cm, kroppslengde mellom 4 og 5 cm og en vekt på 6-14 g. Pelsen er rødbrun på oversiden, lysegrå under.
I Norge finnes arten nordover til Trøndelag. Oftest jakter arten like over vannflaten, men vannflaggermus kan også jakte i skog. Den foretrekker stillestående vann og unngår strie elver. Den finnes også i saltvann med lav promille salt og er vanlig nær elvemunninger og i trange fjorder med brakkvann i overflatelaget. Ynglekolonier legges i flere ulike habitater, som hule trær, bergsprekker, steinbroer m.fl. Den blir sjelden påvist i bygninger.
Flaggermusen jakter ved å bruke hørselen og munnen til å oppspore insekter. Den går i dvale om vinteren. Bare noen få individer blir påvist i gruver i Norge om vinteren. Det er derfor ukjent hvor hoveddelen av vannflaggermusene blir av når aktiviteten avtar utpå høsten.
I store deler av Europa, inkludert Norge, Storbritannia, Finland, Sverige og Danmark, er vannflaggermus bærer av en type rabiesvirus (European bat Lyssavirus, EBLV). Siden infeksjon med EBLV er dødelig for mennesker bør kontakt med vannflaggermus unngås. I nyere tid har det vært fire dødsfall i Europa på grunn av EBLV-smitte etter kontakt med vannflaggermus. Flaggermusrabies er ikke den samme typen rabies som er assosiert med rovdyr men gir liknende symptomer. EBLV er likevel klassifisert som såkalt A-sykdom og ved funn av syke eller døde vannflaggermus er man derfor pliktig å varsle Mattilsynet. I oktober 2015 ble EBLV også påvist i en død flaggermus funnet i Valdres.
