Solrose (Helianthemum nummularium) er en eviggrønn halvbusk i solrosefamilien.
Den er ofte krypende, men blir opptil 30 cm høy. Bladene er avlange til lansettformede; de er grønne på oversiden og grå- eller hvithåret på undersiden. Bladene sitter motsatt og arten har akselblad. Blomstene er gule, 12–20 mm, og sitter i kvaster på 1–12. Hvite og rosa blomster forekommer også. Arten vokser på tørre, steinete steder, ofte på kalkgrunn. Den tåler sterk beiting og er i Sverige i tilbakegang på grunn av gjengroing etter opphør av naturbeite.
Solrose finnes i alle land i Europa, unntatt Island, og vokser også noen steder i Anatolia, Levanten, Kypros, Transkaukasia og Nord-Iran. Arten ble først oppdaget i Norge i 2002. To bestander er kjent fra Jeløya utenfor Moss. Her vokser solrose i tørreng sammen med andre sjeldenheter som fargemyske, bakkeknapp og kvitmure.[2]
Vanlig solrose deles i åtte underarter.
Solrose (Helianthemum nummularium) er en eviggrønn halvbusk i solrosefamilien.
Den er ofte krypende, men blir opptil 30 cm høy. Bladene er avlange til lansettformede; de er grønne på oversiden og grå- eller hvithåret på undersiden. Bladene sitter motsatt og arten har akselblad. Blomstene er gule, 12–20 mm, og sitter i kvaster på 1–12. Hvite og rosa blomster forekommer også. Arten vokser på tørre, steinete steder, ofte på kalkgrunn. Den tåler sterk beiting og er i Sverige i tilbakegang på grunn av gjengroing etter opphør av naturbeite.
Solrose finnes i alle land i Europa, unntatt Island, og vokser også noen steder i Anatolia, Levanten, Kypros, Transkaukasia og Nord-Iran. Arten ble først oppdaget i Norge i 2002. To bestander er kjent fra Jeløya utenfor Moss. Her vokser solrose i tørreng sammen med andre sjeldenheter som fargemyske, bakkeknapp og kvitmure.