dcsimg

Slettvar ( norvegèis )

fornì da wikipedia NO

Slettvar (Scophthalmus rhombus) er en flyndrefisk i varfamilien. Den blir opptil 75 cm lang og 8 kg. Den ligner på piggvar, men den er smalere, og skinnet på den fargede siden (oversiden) er glatt. Oversiden er gråspraglete, blindsiden oftest hvit. Som andre medlemmer i varfamilien er den nesten alltid venstrevridd. Slettvaren finnes fra 5-70 meters dyp. Den lever oftest på sandbunn og føden består av krepsdyr og forskjellige fiskeslag som brisling, hvitting, hyse, sil, sild og øyepål. Slettvaren er regnet som et utmerket matfisk men er ikke like ettertraktet som piggvaren. I Norge drives det ikke noe regulært fiske etter arten men en del tas som bifangst.

Litteratur

  • Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1.
  • Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
 src=
Undersida av en slettvar

Eksterne lenker

licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NO

Slettvar: Brief Summary ( norvegèis )

fornì da wikipedia NO

Slettvar (Scophthalmus rhombus) er en flyndrefisk i varfamilien. Den blir opptil 75 cm lang og 8 kg. Den ligner på piggvar, men den er smalere, og skinnet på den fargede siden (oversiden) er glatt. Oversiden er gråspraglete, blindsiden oftest hvit. Som andre medlemmer i varfamilien er den nesten alltid venstrevridd. Slettvaren finnes fra 5-70 meters dyp. Den lever oftest på sandbunn og føden består av krepsdyr og forskjellige fiskeslag som brisling, hvitting, hyse, sil, sild og øyepål. Slettvaren er regnet som et utmerket matfisk men er ikke like ettertraktet som piggvaren. I Norge drives det ikke noe regulært fiske etter arten men en del tas som bifangst.

licensa
cc-by-sa-3.0
drit d'autor
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visité la sorgiss
sit compagn
wikipedia NO