Ekte selar eller øyrelause selar (Phocidae) er ei av tre hovudgrupper innanfor underordenen selar (Pinnipedia). Dei ekte selane skil seg frå pelsselane og sjøløvene i familien Otariidae i at dei ikkje har ytre øyre og ikkje kan folda bakluffane inn under kroppen og gå på dei, men i staden kravlar seg fram på magen.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Ekte selar Ekte selar eller øyrelause selar (Phocidae) er ei av tre hovudgrupper innanfor underordenen selar (Pinnipedia). Dei ekte selane skil seg frå pelsselane og sjøløvene i familien Otariidae i at dei ikkje har ytre øyre og ikkje kan folda bakluffane inn under kroppen og gå på dei, men i staden kravlar seg fram på magen.
Selfamilien (Phocidae) kalles også hårseler, ekte seler og øreløse seler og består av hundelignende rovpattedyr som har tilpasset seg et marint levesett.
Artene i selfamilien har en strømlinjeformet kropp og lemmer som har blitt omdannet til effektive svømmeredskaper, kalt luffer. Framlemmene kan brukes når dyra beveger seg på land eller fastis, mens baklemmene imidlertid ubrukelige utenfor vannet. Et tykt spekklag tjener som opplagsnæring og varmeisolering.
Selene kan lagre store mengder oksygen i blodet slik at de kan være lenge under vann. Selene i nordlige farvann spiser kun fisk og oppholder seg i vannet hele tiden, unntatt for å hvile, hårfelling og fødsel.
Phocidae (selfamilien) og de to utdødde slektene Allodesmus og Desmatophoca utgjør tilsammen superfamilien Phocoidea, som er en klade innen Pinnipedia (seldyrene). Pinnipedia utgjør videre, sammen med superfamiien Musteloidea (mårlignende rovpattedyr) og de to familiegruppene Ursidae (bjørnefamilien) og Hemicyonidae (hundebjørner), kladen Arctoidea (bjørnelignende rovpattedyr). Arctoidea utgjør sammen med Canidae (hundefamilien) og den utdødde familiegruppen Amphicyonidae (bjørnehunder) underordenen Caniformia (hundelignende rovpattedyr).
Fylogenien under viser grupens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005)-[2]
ArctoideaPhocidae
ringsel (Pusa hispida)
bajkalsel (Pusa sibirica)
kaspisel (Pusa caspica)
flekksel (Phoca largha)
steinkobbe (Phoca vitulina)
havert (Halichoerus grypus)
harlekinsel (Histriophoca fasciata)
grønlandssel (Pagophilus groenlandicus)
klappmyss (Cystophora cristata)
storkobbe (Erignathus barbatus)
weddellsel (Leptonychotes weddellii)
leopardsel (Hydrurga leptonyx)
krabbeetersel (Lobodon carcinophagus)
ross-sel (Ommatophoca rossii)
sydlig sjøelefant (Mirounga leonina)
nordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris)
middelhavsmunkesel (Monachus monachus)
hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi)
Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.[3]
Tidligere regnet man også Neomonachus tropicalis (vestindiamunkesel) til Monachus. Denne arten har ikke vært sett siden 1952 og regnes som utdødd.[4]
Selfamilien (Phocidae) kalles også hårseler, ekte seler og øreløse seler og består av hundelignende rovpattedyr som har tilpasset seg et marint levesett.
