Laue (Alburnus alburnus), også kalt løye, løve, prit eller ferskvannsild, er en benfiskart i karpefamilien.
Lauen har smal kropp og liten munn og er litt underbitt. Ryggen er mørkt grønn- eller blåaktig, sidene og buken sølvhvite. Gattfinnens rot er lengre enn ryggfinnens, og den har 46-63 skjell langs sidelinjen. Den kan bli inntil 25 cm lang og opp mot 10 år gammel.
Lauen er en lyselskende overflatefisk og stimfisk, som især lever i ytre del av strandsonen i innsjøer eller langsomt rennende vann. Den skyr uklart vann og altfor tett vegetasjon. Den er ofte tallrik i oppdemmede innsjøer og vann. Om vinteren på dypere vann, i likhet med de øvrige karpefiskene. Den lever av vannlopper, myggpupper og luftinsekter.
Gytingen finner sted i mai-juni, undertiden juli, på ganske grunt vann med hard bunn. Eggene, ca. 1 500, gytes i 3-6 porsjoner. De kleber til grener eller stein og klekkes på ca. en uke. Yngelen lever av planktondyr. Veksten er langsom. Etter 1 år måler lauen 3-5 cm, og den blir først kjønnsmoden etter 3 år. Den danner undertiden hybrider med andre karpefisk.
I Norge finnes den i de sørøstlige landsdeler, på verdensbasis er utbredelsen fra De britiske øyer i vest til Kaspihavet i øst, fra Russlands kyst i nord til Pyreneene og Alpene i sør. Selv om det er en god matfisk brukes den mest som agnfisk.
Lauen er viktig føde for abbor, gjedde, gjørs og ørret. Den dør hurtig etter å være fanget. Brukes som agnfisk, og kan fiskes med flue. Kjøttet er tørt og fullt av bein. Hvor lauen er tallrik, blir skjellene undertiden brukt til fremstilling av perleessens (essence d'orient). De skinnende guaninkrystallene blir vasket ut av skjellene, og av 4-5000 fisk utvinnes 100 g essens, som brukes til å gi kunstige perler perlemorglans.
Enkelte steder brukes lauefangstene til grisefôr.
Laue (Alburnus alburnus), også kalt løye, løve, prit eller ferskvannsild, er en benfiskart i karpefamilien.
