Dromedar (Camelus dromedarius) tilhøyrer slekta kamelar (Camelus) og er eit stort, drøvtyggande klovdyr med lang hals, lange lemmar og ein enkelt ryggpukkel. Namnet «dromedar» kjem frå gresk gjennom latin og er avleidd av dromas som tyder 'løpar'.
Dromedaren er eit viktig husdyr[1] i Sahara, Arabia og delar av Asia. Han har også vore brukt i Spania, Italia, Amerika og Australia.
Dyra kan både brukast til riding og som trekk- og lastedyr. Dromedaren blei truleg temd av nomadar frå Arabia, og kan ha vore i bruk som husdyr allereie i steinalderen i Nord-Afrika. Det finst ingen ville dromedarar att, men i Australia lever det rundt ein million forvilla dromedarar.[2]
Dromedar (Camelus dromedarius) tilhøyrer slekta kamelar (Camelus) og er eit stort, drøvtyggande klovdyr med lang hals, lange lemmar og ein enkelt ryggpukkel. Namnet «dromedar» kjem frå gresk gjennom latin og er avleidd av dromas som tyder 'løpar'.
Dromedaren er eit viktig husdyr i Sahara, Arabia og delar av Asia. Han har også vore brukt i Spania, Italia, Amerika og Australia.
Dyra kan både brukast til riding og som trekk- og lastedyr. Dromedaren blei truleg temd av nomadar frå Arabia, og kan ha vore i bruk som husdyr allereie i steinalderen i Nord-Afrika. Det finst ingen ville dromedarar att, men i Australia lever det rundt ein million forvilla dromedarar.
Dromedar (Camelus dromedarius) tilhører slekten kameler (Camelus) og er et stort, drøvtyggende klovdyr med lang hals, lange lemmer og en enkelt ryggpukkel. Arten ble domestisert for omkring 4 500 år siden, trolig i Arabia. Dromedarens nærmeste nålevende slektning er baktriakamelen (Camelus bactrianus), som har to synlige ryggpukler.
Dromedaren kan bli omkring 230 cm høy og kan veie opp mot 520 kg. Den kan bli 40-50 år gammel. Dromedaren er som alle kameldyra tågjenger og passgjenger. Arten er tilpasset ørkenens golde og ugjestmilde landskap. Dromedar forveksles ofte med baktriakamel, som har to visuelle pukler på ryggen. Dromedaren har kun en synlig pukkel. Anatomien skjuler imidlertid en andre pukkel, men denne utvikles ikke hos dromedaren. Dromedaren har også mindre pels enn baktriakamelen. Andre kjennetegn er hårete ører, kraftige øyenbryn og lange øyevipper. Disse beskytter mot sand og solens hete.
Dromedaren har en naturlig utbredelse i Nord-Afrika og deler av Midtøsten, men arten finnes også i Sørøst-Asia øst for India. Dromedaren ble innført til en rekke andre steder, blant annet Kanariøyene, Balkan og Australia. I dag finnes dromedaren bare som tamdyr, med unntak for Australia, der den har forvillet seg igjen.
I Australia lever det i dag horder med forvillede dromedarer, etter at arten ble importert dit på 1800-tallet. På den tiden var det et stort behov for transportdyr i et land med svært vanskelige klimaforhold for andre arter. Da det etter hvert ikke lenger var behov for transportegenskapene til dromedarene som var importert, ble dyra sluppet fri og fikk fritt formere seg i et landskap og under klimaforhold arten trivdes godt med. Resultatet er omkring 1 million (2010) forvillede dromedarer i et land der arten ikke finnes naturlig.[1]
Dromedaren eter alt den kommer over i ørkenen. Arten tygger drøv, men er ikke en drøvtygger i taksonomisk forstand.
Kjønnsmodne hunner blir brunstige en gang om året, og går drektige i cirka 13 måneder. Fødselen legges taktisk til regntiden, da hunnen normalt vil ha god tilgang på mat. Selve parringsakten skjer liggende, noe som ellers er uvanlig for så store dyr. Avkommet blir uavhengig av moren når det er omkring fire år gammelt.
Dromedarer var meget viktige for handelen i Saharaørkenen. Transporten ble gjennomført med karavaner av dromedarer, som ble fôret opp i et visst antall måneder i enten Maghreb-landene eller Sahelområdet, før de ble samlet til en karavane. Ifølge den vidt bereiste Ibn Battuta (1304 – 1368), som fulgte én av karavanene, bestod de gjennomsnittlig av ca. 1 000 dromedarer, men noen kunne være så store som 12 000.
Melken og kjøttet kan inntas av mennesket, samtidig som hårene brukes til å lage tepper og ryer av.
Dromedar (Camelus dromedarius) tilhører slekten kameler (Camelus) og er et stort, drøvtyggende klovdyr med lang hals, lange lemmer og en enkelt ryggpukkel. Arten ble domestisert for omkring 4 500 år siden, trolig i Arabia. Dromedarens nærmeste nålevende slektning er baktriakamelen (Camelus bactrianus), som har to synlige ryggpukler.
