Papegøyefuglar eller papegøyar, Psittaciformes, er ein biologisk orden av omkring 360 fugleartar spreidd i dei fleste varme og tropiske område. Det største mangfaldet av papegøyar finn vi i Sør-Amerika og i Australasia.
Dei karakteristiske trekka ved papegøyefuglar inkluderer eit sterkt krumma nebb, oppreist haldning, kraftige bein og klør. Beina har to tær framover og to bakover (zygodaktyl). Dei fleste parakittar har grøn farge som basis i fjørdrakta, blanda med andre klåre farger, og somme artar har fleirfarga basis. Kakaduer har farger som spenner frå mest kvitt til mest svart, og har ein fjørtopp på hovudet som dei kan reise opp. Dei fleste papegøyar er monomorfiske eller dei syner minimal kjønnsdimorfisme. Dei nolevande artane varierer i storleik frå dvergspettepapegøye, på under 10 gram 8 cm i lengd, til hyasintara på 1,0 meter i lengd, og kakapo på 4 kg i vekt. Om ein ser på kroppslengda, er papegøyefuglar den fugleorden som har størst variasjon av alle ordenar.
Dei vektigaste ingrediensane i dietten åt dei fleste papegøyar er frø, nøtter, frukt, knoppar og anna plantematerialar, og nokre få artar et også insekt og smådyr. Loriar er spesialiserte til å hauste nektar frå blomar, og frå mjuke frukter. Nesten alle papegøyar hekkar i hole tre, legg kvite egg og får ungar som er hjelpelause når egga er klekt.
Saman med fuglane i kråkefamilien, er papegøyefuglar nokre av dei mest intelligente fuglar. Eigenskapen som somme papegøyeartar har til å imitere menneskestemmer forsterkar populariteten som kjæledyr. Førekomsten av papegøyar er svekka grunna fangst og handel med fuglar, jakt, tap av habitat og konkurranse frå artar som er ført inn i habitata deira.[1] I den seinare tida har det vore sett inn tiltak for å verne leveområde for nokre høgprofilerte karismatiske papegøyeartar, dette har òg gjeve vern for mindre kjente artar i økosystemet.[2]
Det var tidlegare vanleg å dele inn papegøyefuglar i to familiar, parakittar, Psittacidae, eller ekte papegøyar og kakaduer, Cacatuidae. Frå 2012 blei dei tre artane på New Zealand, kea, kaka og kakapo isolert i ein ny familie Strigopidae, engelsk namn 'New Zealand Parrots'.[3] Frå 2014 tok Clementslista med enda eit nytt familietakson, med referanse til mellom anna ein publikasjon av Joseph et al. (2012).[4] Namnet på det nye taksonet er Psittaculidae, og samlar parakittar i «den gamle verda», slik at alle amerikanske parakittar og to parakittslekter i Afrika står att i Psittacidae.[5]
|title=
(hjelp) CS1 maint: Multiple names: authors list (link) Papegøyefuglar eller papegøyar, Psittaciformes, er ein biologisk orden av omkring 360 fugleartar spreidd i dei fleste varme og tropiske område. Det største mangfaldet av papegøyar finn vi i Sør-Amerika og i Australasia.
Dei karakteristiske trekka ved papegøyefuglar inkluderer eit sterkt krumma nebb, oppreist haldning, kraftige bein og klør. Beina har to tær framover og to bakover (zygodaktyl). Dei fleste parakittar har grøn farge som basis i fjørdrakta, blanda med andre klåre farger, og somme artar har fleirfarga basis. Kakaduer har farger som spenner frå mest kvitt til mest svart, og har ein fjørtopp på hovudet som dei kan reise opp. Dei fleste papegøyar er monomorfiske eller dei syner minimal kjønnsdimorfisme. Dei nolevande artane varierer i storleik frå dvergspettepapegøye, på under 10 gram 8 cm i lengd, til hyasintara på 1,0 meter i lengd, og kakapo på 4 kg i vekt. Om ein ser på kroppslengda, er papegøyefuglar den fugleorden som har størst variasjon av alle ordenar.
Dei vektigaste ingrediensane i dietten åt dei fleste papegøyar er frø, nøtter, frukt, knoppar og anna plantematerialar, og nokre få artar et også insekt og smådyr. Loriar er spesialiserte til å hauste nektar frå blomar, og frå mjuke frukter. Nesten alle papegøyar hekkar i hole tre, legg kvite egg og får ungar som er hjelpelause når egga er klekt.
Saman med fuglane i kråkefamilien, er papegøyefuglar nokre av dei mest intelligente fuglar. Eigenskapen som somme papegøyeartar har til å imitere menneskestemmer forsterkar populariteten som kjæledyr. Førekomsten av papegøyar er svekka grunna fangst og handel med fuglar, jakt, tap av habitat og konkurranse frå artar som er ført inn i habitata deira. I den seinare tida har det vore sett inn tiltak for å verne leveområde for nokre høgprofilerte karismatiske papegøyeartar, dette har òg gjeve vern for mindre kjente artar i økosystemet.
Papegøyefugler (Psittaciformes) er en gruppe med moderne fugler som består av cirka 400 arter.[1] Disse fordeles i tre familiegrupper; kakaduer (21), New Zealand-papegøyer (3), og parakitter (374). Papegøyefuglenes nærmeste slektninger er spurvefuglene (Passeriformes).[2]
Papegøyefugler kjennetegnes av et karakteristisk krumt og meget kraftig nebb, der overnebbet har litt bevegelighet i forhold til skallen. Artene er stort sett gode flygere og dyktige klatrere, som typisk holder til i skogkledd terreng med tropisk- og subtropisk klima. Artene har relativt korte lemmer og fire tær på hver fot. To tær peker framover og to bakover, slik som hos hakkespettene. Venstre fot kan brukes som griperedskap til føden når fuglen spiser. De fleste artene er dessuten svært vokale og dessuten flinke til å etterligne lyder fra andre arter.
Ett unntak fra flygedyktigheten er den meget sjeldne kakapoen, som er endemisk for New Zealand. Den tilbringer hele livet på bakken og kan ikke fly. Til gjengjeld veier den betydelig mer enn alle de andre artene.
Papegøyer lever stort sett i monogami og danner typisk parforhold som varer livet ut, med unntak for New Zealand-papegøyer. Blant dem praktiseres også både polygyni og polygynandri.
Mange av artene har blitt populære kjæledyr, som det i dag drives utstrakt oppdrett av og handel med. De flotteste og mest sjeldne artene kan være svært kostbare. Enkelte oppdrettsfugler kan koste flere titalls tusen kroner.
Mange driver også utstrakt svartebørshandel med viltfanget fugl, gjennom enorme globale kriminelle nettverk - mafia. For lokalbefolkningen er slik fangst helst ei attåtnæring. Men for omsetningsleddet kan det handler om milliarder av kroner hvert år. Seniorrådgiver Øystein Størkersen i DN fortalte i 2012 til Dagbladet at en enkelt voksen hunnfugl av arten hyasintara kunne innbringe 350 000 kroner alene.[3] Alle papegøyearter er oppført på CITES.
Den systematiske inndelingen av papegøyefugler har vært gjenstand for debatt og endringer opp gjennom årene. Selv artsbegrepet har blitt debattert. I 2005 fant en gruppe forskere ut, at Strigopidae (New Zealand-papegøyer) var søstergruppen til alle andre papegøyefugler, og fuglene ble skilt som egen familiegruppe; Strigopidae.[4] Dette støttes nå av stadig flere.[1]
Tidligere var det vanlig å dele papegøyefugler inn i kun to undergrupper; kakaduer (Cacatuidae) og parakitter (Psittacidae). Stadig flere velger imidlertid å dele dem inn i tre grupper, som i fylogenien nedenfor og i henhold til de Kloet & de Kloet (2005) og Homberger (2003).[4][5] I denne inndelingen har papegøyefuglene på New Zealand blitt skilt ut som egen familiegruppe, kalt New Zealand-papegøyer (Strigopidae). Dette støttes også av Christidis & Boles (2008)[6] og del Hoyo og Collar (2014).[1]
Nyere forskning viser at New Zealand-papegøyer trolig var den første gruppen som splittet fra gruppen med alle papegøyefuglene, tett fulgt av gruppen med kakaduer.[7] Det har gjenstått å avklare om både Strigops og Nestor hører til i familien Strigopidae (Gill m. fl., 2010[8]) eller om de må rankes i superfamilien Strigopoidea (Joseph m. fl., 2012[9])). I det ny omfattende bokverket «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World» anerkjennes begge slektene som en del av Strigopidae.[1][10]
Papegøyefugler (Psittaciformes) er en gruppe med moderne fugler som består av cirka 400 arter. Disse fordeles i tre familiegrupper; kakaduer (21), New Zealand-papegøyer (3), og parakitter (374). Papegøyefuglenes nærmeste slektninger er spurvefuglene (Passeriformes).