Takrøyr, Phragmites australis, er ein stor, fleirårig grasart som finst i våtmarker gjennom tempererte og tropiske regionar i verda.
Phragmites australis er ofte skildra som den einaste arten i slekta Phragmites, men somme botanikarar deler Phragmites inn i tre eller fire artar. Spesielt blir den sørasiatiske Phragmites karka ofte handsama som ein eigen art.[1]
I Noreg veks takrøyr til fire meter i høgd, og blomane dannar ein stor, lilla blomsterstad i toppen av veksten. Planten er mest vanleg på Austlandet.[2] Bruken av planten har inkludert taktekking, flettverk, mat og godteri, fløyter, pynt, og som plantefarge til farging i farger frå grått til blått og svart, eller gult og grønt.[3]
Takrøyrskog dannar vektige biotop for dyreliv, spesielt i Europa og Asia, der mange fugleartar er sterkt knytt til store habitat av takrøyr. Slike artar er mellom anna skjeggmeis (Panurus biarmicus), røyrsongar (Acrocephalus scirpaceus) og røyrdrum (Botaurus stellaris).
Phragmites australis dannar ofte omfattande samanhengande bestandar, kjent som takrøyrbelte og takrøyrskog, som kan vere så mykje som ein kvadratkilometer eller meir i omfang. Der tilhøva ligg til rette, kan det spreie seg 5 meter eller meir per år av horisontale utløparar, som set ned røter med jamne mellomrom. Han kan vekse i fuktig jord, i stilleståande vatn på 1 meters djupne eller så, eller som ei flytande matte. Dei oppreiste stenglane veks til 2-6 meter i høgd, dei høgste plantene veks i område med varme somrar og fruktbare vekstforhold.
Blada er lange til å vere gras, 20-50 centimeter og 2-3 centimeter breie. Blomane er produsert på seinsommaren i ein tett, mørk lilla stand, ca 20-50 cm lang. Seinare blir dei mange lange, smale, spisse småaksa gråare i farga på grunn av veksten av lange, silkeaktig hår.
Det er ein halofyt, spesielt vanleg i alkaliske habitat, og han òg toler brakkvatn,[4] så han er ofte funnen i dei øvre delane av elvemunningar og på andre våtmarker som er tidvis oversumt av havet.
Husdyr på beite kan legge ned takrøyr. Under slike tilhøve veks dei anten opp som små skot innanfor beiteområdet, eller planten forsvinn heilt.
I Europa er takrøyr sjeldan invasiv - spreier seg lite, unntatt på fuktige grassletter der tradisjonelt beite er avslutta.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Takrøyr Takrøyr, Phragmites australis, er ein stor, fleirårig grasart som finst i våtmarker gjennom tempererte og tropiske regionar i verda.
Phragmites australis er ofte skildra som den einaste arten i slekta Phragmites, men somme botanikarar deler Phragmites inn i tre eller fire artar. Spesielt blir den sørasiatiske Phragmites karka ofte handsama som ein eigen art.
I Noreg veks takrøyr til fire meter i høgd, og blomane dannar ein stor, lilla blomsterstad i toppen av veksten. Planten er mest vanleg på Austlandet. Bruken av planten har inkludert taktekking, flettverk, mat og godteri, fløyter, pynt, og som plantefarge til farging i farger frå grått til blått og svart, eller gult og grønt.
Takrøyrskog dannar vektige biotop for dyreliv, spesielt i Europa og Asia, der mange fugleartar er sterkt knytt til store habitat av takrøyr. Slike artar er mellom anna skjeggmeis (Panurus biarmicus), røyrsongar (Acrocephalus scirpaceus) og røyrdrum (Botaurus stellaris).
Takrør er en planteart i grasfamilien, og eneste art i slekten Phragmites. Dette gresset kan bli opptil tre meter høyt. Bladene er brede, og toppen er stor og svart-fiolett.
Det norske navnet kommer av at planten har vært brukt som materiale til tak. Det har vært brukt som konstruksjonselement i arkitekturen i Sumer siden ca. 3000 f.Kr.
Takrør vokser ved alle slags vann hvor de gjerne danner rørsumper, men de største bestandene finnes nok knyttet til næringsrike forhold. Takrørskogen er viktig for en del fugler, blant annet enkelte sangere, og pungmeis. Svaler som overnattet i takrørskogen kan ha gitt opphav til troen på at svalene overvintret på bunnen av sjøer. Svaler som døde på nattekvist kan ha styrket denne troen, for det lå da svaler i vannet.
Utbredelsen av takrør synes å ha økt i de senere år (etter 1970-tallet?). I Østfold er det store takrørskoger nord for Fredrikstad.
Takrør blir som navnet antyder brukt til taktekking. Slike tak kalles halmtak, selv om de ikke er laget av halm. På grunn av det høye silisiumdioksid-innholdet i stenglene, kan slike tak holde seg i mange år før det må skiftes. I Norge har det ikke vært vanlig med slike tak, men de har vært blant de vanligste takkonstruksjonene på landet i Danmark, Tyskland og England.
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Takrør er en planteart i grasfamilien, og eneste art i slekten Phragmites. Dette gresset kan bli opptil tre meter høyt. Bladene er brede, og toppen er stor og svart-fiolett.
Det norske navnet kommer av at planten har vært brukt som materiale til tak. Det har vært brukt som konstruksjonselement i arkitekturen i Sumer siden ca. 3000 f.Kr.
