Ekte sypress eller middelhavssypress (Cupressus sempervirens) er eit høgt, slankt bartre av sypresslekta i sypressfamilien. Den opphavlege varianten (Cupressus sempervirens var horizontalis) er frå Kreta, Egearhavet og kysten av Tyrkia. Andre variantar er mykje utbreitt.
Dei fleste variantar har kulturelt opphav i Midtausten, Tyrkia og Kypros, men veks no vilt i store bestandar i Italia, Frankrike, Spania og Nord-Afrika.
Den vert inntil 35 meter høg, og har konisk, høgreist kroneform. Treet kan verta 1 000 år gammalt, og dei halve centimetrane lange hannkonglene slepp sina pollen allereie i februar-mars. Dei 4 cm lange hokonglene er brune og runde med få.
Variantar med oppovervoksende greiner og ekstra slank form vert kalla festigiate (eller festigiata). Dette er populære park- og allétrær òg i tempererte strøk som Sør-Afrika, Australia, USA, Canada, Storbritannia og den sørlege Norden.
Sypress er ei art som har utbreiing i landa rundt Middelhavet, og er bokstaveleg talt mykje av eit landemerke for landskapet i denne regionen, ikkje minst i Italia. Den er òg ei kulturplante som vart dyrka allétre sidan Romerriket. Ei rekkje kunstmalarar har målt landskap med høgreiste og oppovervoksende sypressar under opphald i Italia og andre middelhavsland.
[[VincVincent van Gogh er blant dei mange malarar som har attgjeve sypresslandskap
Den opphavlege varianten - horizontalis
Hokongler av sypress
Stricta-varianten, frå Symi i Hellas
Ekte sypress eller middelhavssypress (Cupressus sempervirens) er eit høgt, slankt bartre av sypresslekta i sypressfamilien. Den opphavlege varianten (Cupressus sempervirens var horizontalis) er frå Kreta, Egearhavet og kysten av Tyrkia. Andre variantar er mykje utbreitt.
Dei fleste variantar har kulturelt opphav i Midtausten, Tyrkia og Kypros, men veks no vilt i store bestandar i Italia, Frankrike, Spania og Nord-Afrika.
Den vert inntil 35 meter høg, og har konisk, høgreist kroneform. Treet kan verta 1 000 år gammalt, og dei halve centimetrane lange hannkonglene slepp sina pollen allereie i februar-mars. Dei 4 cm lange hokonglene er brune og runde med få.
Variantar med oppovervoksende greiner og ekstra slank form vert kalla festigiate (eller festigiata). Dette er populære park- og allétrær òg i tempererte strøk som Sør-Afrika, Australia, USA, Canada, Storbritannia og den sørlege Norden.
* Cupressus sempervirens var. horizontalis (opphavleg, truga) * Cupressus sempervirens var. sempervirens * Cupressus sempervirens var. festigiata (oppreist, slank variant) * Cupressus sempervirens var. stricta (oppreist, konisk variant)Sypress er ei art som har utbreiing i landa rundt Middelhavet, og er bokstaveleg talt mykje av eit landemerke for landskapet i denne regionen, ikkje minst i Italia. Den er òg ei kulturplante som vart dyrka allétre sidan Romerriket. Ei rekkje kunstmalarar har målt landskap med høgreiste og oppovervoksende sypressar under opphald i Italia og andre middelhavsland.
Ekte sypress eller middelhavssypress (Cupressus sempervirens) er et høyt, slankt bartre av sypresslekten i sypressfamilien. Den opprinnelige varianten (Cupressus sempervirens var. horizontalis) er fra Kreta, Egeerhavet og kysten av Tyrkia. Andre varianter er mye utbredt.
De fleste varianter har kulturell opprinnelse i Midtøsten, Tyrkia og Kypros, men vokser nå vilt i store bestander i Italia, Frankrike, Spania og Nord-Afrika.
Den blir inntil 35 meter høy, og har konisk, høyreist kroneform. Treet kan bli 1 000 år gammelt, og de halve centimeter lange hannkonglene slipper sine pollen allerede i februar-mars. De 4 cm lange hunnkonglene er brune og runde med få, tillukkede skjell.
Varianter med oppovervoksende grener og ekstra slank form kalles festigiate (ssp. eller var. festigiata). Dette er populære park- og allétrær også i tempererte strøk som Sør-Afrika, Australia, USA, Canada, Storbritannia og det sørlige Norden.
Variantene er flere, de vanligste er:
Sypress er en art som har utbredelse i landene rundt Middelhavet, og er bokstavelig talt mye av et landemerke for landskapet i denne regionen, ikke minst i Italia. Den er også en kulturplante dyrket som allétre siden Romerriket. En rekke kunstmalere har malt landskap med høyreiste og oppovervoksende (festigiate) sypresser under opphold i Italia og andre middelhavsland.
Vincent van Gogh er blant de mange malere som har gjengitt sypresslandskap
Den opprinnelige varianten - horizontalis
Hunnkongler av sypress
Stricta-varianten, fra Symi i Hellas
Ekte sypress eller middelhavssypress (Cupressus sempervirens) er et høyt, slankt bartre av sypresslekten i sypressfamilien. Den opprinnelige varianten (Cupressus sempervirens var. horizontalis) er fra Kreta, Egeerhavet og kysten av Tyrkia. Andre varianter er mye utbredt.
De fleste varianter har kulturell opprinnelse i Midtøsten, Tyrkia og Kypros, men vokser nå vilt i store bestander i Italia, Frankrike, Spania og Nord-Afrika.
Den blir inntil 35 meter høy, og har konisk, høyreist kroneform. Treet kan bli 1 000 år gammelt, og de halve centimeter lange hannkonglene slipper sine pollen allerede i februar-mars. De 4 cm lange hunnkonglene er brune og runde med få, tillukkede skjell.
Varianter med oppovervoksende grener og ekstra slank form kalles festigiate (ssp. eller var. festigiata). Dette er populære park- og allétrær også i tempererte strøk som Sør-Afrika, Australia, USA, Canada, Storbritannia og det sørlige Norden.
Variantene er flere, de vanligste er:
* Cupressus sempervirens var. horizontalis (opprinnelig, truet) * Cupressus sempervirens var. sempervirens * Cupressus sempervirens var. festigiata (oppreist, slank variant) * Cupressus sempervirens var. stricta (oppreist, konisk variant)Sypress er en art som har utbredelse i landene rundt Middelhavet, og er bokstavelig talt mye av et landemerke for landskapet i denne regionen, ikke minst i Italia. Den er også en kulturplante dyrket som allétre siden Romerriket. En rekke kunstmalere har malt landskap med høyreiste og oppovervoksende (festigiate) sypresser under opphold i Italia og andre middelhavsland.
