Dvergterne (vitskapleg namn Sterna albifrons) er ein fugl i ternefamilien.
Ho er ein trekkfugl som hekkar ved kysten og ved vassvegar i innlandet i tropiske og tempererte delar av Eurasia, og overvintrar i tropiske og subtropiske havområde som kan ligga så langt sør som Sør-Afrika og Australia. Dvergterna har vore observert som hekkande fugl i Noreg, men ein reknar ikkje med at ho har ein etablert bestand i landet.
Som namnet viser til er dette ei lita terne. Ho blir 21-25 cm lang med eit vengespenn på 41-47 cm. Ho har kvit fjørdrakt og svart hette med ein særmerkt kvit flekk i panna. Det tynne, skarpe nebbet er gulfarga med svart spiss. Også beina er gule. Gulfargen på beina blir blassare om vinteren, då også nebbet endrar farge og blir svart. Dvergterna lager ein høg, lettkjenneleg knirkelyd.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Dvergterne Dvergterne (vitskapleg namn Sterna albifrons) er ein fugl i ternefamilien.
Ho er ein trekkfugl som hekkar ved kysten og ved vassvegar i innlandet i tropiske og tempererte delar av Eurasia, og overvintrar i tropiske og subtropiske havområde som kan ligga så langt sør som Sør-Afrika og Australia. Dvergterna har vore observert som hekkande fugl i Noreg, men ein reknar ikkje med at ho har ein etablert bestand i landet.
Dvergterne (vitenskapelig navn Sterna (også Sternula) albifrons) er en trekkfugl i ternefamilien. Den har tilholdssted ved fjord og sjø, samt og innlandsvann og elver, og søker helst til fredelege strender og skjær. Det var større ansamlinger langs de store elvene Donau, Elben og Rhinen, men med økt utbygging av mennesker i disse områdene er denne fuglen mer eller mindre borte herfra. De finnes fortsatt i Europa og deler av Asia, og da helst i de mer tempererte områdene. Den er likevel observert hekkende ved kysten av Norge, men sjelden særlig langt mot nord.
I likhet med andre terner er også dvergternen en migrerende fugl, og tilbringer vinterhalvåret så langt sør som det sørlige Afrika og til og med Australia. Dvergternen livnærer seg hovedsakelig på fisk og insekter. Den kjennetegnes av måten den fanger fanger fisken på, der den flyr noen meter over vannoverflaten i en vippende flukt for så å brått stupe i vannet etter småfisk.
Den hekker gjerne i kolonier på bakken, ofte på sandgrunn. Terna er beskyttende for egg og nyklekkede kyllinger og stupangriper for å skremme truende besøkende ved redene. Den legger to til fire egg.
Dvergterne (vitenskapelig navn Sterna (også Sternula) albifrons) er en trekkfugl i ternefamilien. Den har tilholdssted ved fjord og sjø, samt og innlandsvann og elver, og søker helst til fredelege strender og skjær. Det var større ansamlinger langs de store elvene Donau, Elben og Rhinen, men med økt utbygging av mennesker i disse områdene er denne fuglen mer eller mindre borte herfra. De finnes fortsatt i Europa og deler av Asia, og da helst i de mer tempererte områdene. Den er likevel observert hekkende ved kysten av Norge, men sjelden særlig langt mot nord.
I likhet med andre terner er også dvergternen en migrerende fugl, og tilbringer vinterhalvåret så langt sør som det sørlige Afrika og til og med Australia. Dvergternen livnærer seg hovedsakelig på fisk og insekter. Den kjennetegnes av måten den fanger fanger fisken på, der den flyr noen meter over vannoverflaten i en vippende flukt for så å brått stupe i vannet etter småfisk.
Den hekker gjerne i kolonier på bakken, ofte på sandgrunn. Terna er beskyttende for egg og nyklekkede kyllinger og stupangriper for å skremme truende besøkende ved redene. Den legger to til fire egg.
