Nesledyr (Cnidaria) omfattar mellom anna maneter, korallar og sjøanemoner, og er biradiale dyr som har fått namn etter dei lammande neslecellene, eller cnidocyttane, sine. Gruppa er utbreidd i saltvatn og ferskvatn, og utmerker seg evolusjonshistorisk som dei første organismane med ekte vev, mellom anna nervar og musklar.
Nesledyra er såkalla diploblastiske dyr, det vil seie at vevet kjem frå to embryonale cellelag me kallar endo- og ektodermen. Orda er avleidd frå latin, og fortel kvar på embryo dei sit – dei endoderme cellene sit rundt urtarmen på innsida av dyret og utviklar seg etter kvart til gastrodermis, som kler innsida av magen til nesledyra. Ektodermen på si side sit på utsida og blir epidermis. Mellom desse to cellelaga ligg eit tredje lag; den gele-aktige mesoglea. Denne tener til å stabilisera dyret, men vert ikkje rekna som ekte vev: Det består ikkje av celler; dei gongane celler finst her kjem dei alltid opphavleg frå epidermis eller gastrodermis.
Nesledyra lever som filtrerarar eller rovdyr, avhengig av leveviset og storleiken deira. Dei fleste lever hovudsakleg av små krepsdyr og anna plankton som dei fangar med neslecellene sine. Når ein næringspartikkel kjem i kontakt med den såkalla cnidocoilen på neslecella, utløysar det nematocysten, ein slags tentakkel. Denne lammar og heldt fast byttet, som så vert trekt inn i munnen på dyret av kontraktile musklar. Frå munnen går byttet inn i den gastrovaskulære hola, som svarar til ”kroppshola” til dyret. Her skjer all den ekstracellulære fordøyinga i organismen, i tillegg til utskiljing av egg og sæd og noko gassutveksling. Hola har i motsetnad til analoge strukturar hjå mange andre organismar berre ei opning; noko som vil seie at ekskresjon og næringsopptak går føre seg gjennom dei same kanalane.
Nesledyr (Cnidaria) omfattar mellom anna maneter, korallar og sjøanemoner, og er biradiale dyr som har fått namn etter dei lammande neslecellene, eller cnidocyttane, sine. Gruppa er utbreidd i saltvatn og ferskvatn, og utmerker seg evolusjonshistorisk som dei første organismane med ekte vev, mellom anna nervar og musklar.
Nesledyr eller polyppdyr er en stor dyrerekke. Koraller, sjøanemoner og maneter er velkjente nesledyr, men gruppen omfatter også mange mindre kjente grupper.
De har en enkel bygning, der kroppen består av to cellelag: en indre endoderm, og en ytre ektoderm. Skjønt de genetisk sett kan være like kompliserte som dyr med mer avansert anatomi. I motsetning til de fleste andre dyr er de radiærsymmetriske. Nesledyr er blant de eldste dyrefossiler, og forekom allerede i prekambrium for 550 millioner år siden. Mye tyder imidlertid på at nesledyrene kan ha skilt seg ut som en egen gruppe allerede for 700 millioner år siden, et tidsrom de har benyttet godt til å mestre sine omgivelser.
Gruppens suksess skyldes en rekke forhold; de kan danne kolonier ved ukjønnet formering. Den enkelte polypp i det fastsittende polyppstadium, som finnes hos mange arter, kan i tillegg produsere en mengde frittlevende medusestadium. Deres gelatinaktige kropper krever mindre ressurser enn for eksempel fisk, og deres unike nesleceller har utvilsomt bidratt betydelig til deres suksess.
Nesledyr eller polyppdyr er en stor dyrerekke. Koraller, sjøanemoner og maneter er velkjente nesledyr, men gruppen omfatter også mange mindre kjente grupper.
De har en enkel bygning, der kroppen består av to cellelag: en indre endoderm, og en ytre ektoderm. Skjønt de genetisk sett kan være like kompliserte som dyr med mer avansert anatomi. I motsetning til de fleste andre dyr er de radiærsymmetriske. Nesledyr er blant de eldste dyrefossiler, og forekom allerede i prekambrium for 550 millioner år siden. Mye tyder imidlertid på at nesledyrene kan ha skilt seg ut som en egen gruppe allerede for 700 millioner år siden, et tidsrom de har benyttet godt til å mestre sine omgivelser.
Gruppens suksess skyldes en rekke forhold; de kan danne kolonier ved ukjønnet formering. Den enkelte polypp i det fastsittende polyppstadium, som finnes hos mange arter, kan i tillegg produsere en mengde frittlevende medusestadium. Deres gelatinaktige kropper krever mindre ressurser enn for eksempel fisk, og deres unike nesleceller har utvilsomt bidratt betydelig til deres suksess.
