Honningbier (Apis) er ei slekt insekt i familien Apidae (bier og humler), dei lagar honning. I Noreg finst berre arten europeisk honningbie, Apis mellifera.
Honningbier (Apis) er ei slekt insekt i familien Apidae (bier og humler), dei lagar honning. I Noreg finst berre arten europeisk honningbie, Apis mellifera.
Honningbier (Apis) er en slekt av årevinger som hører til familien langtungebiene. De er særlig ettertraktet for sin fremstilling av honning, og for pollinering. I Norge er verdien av honningproduksjon og pollinering av frukt, bær, oljevekster, m.m. anslått til henholdsvis 100 mill. og 150 mill. kr pr. år; hertil kommer pollinering av ville planter[1].
Forskere inndeler gruppen i opptil elleve arter. De to artene som man først og fremst tenker på i forbindelse med birøkt er europeisk honningbie (Apis mellifera) og den asiatiske Apis cerana.
Honningbier er eusosiale og lever i et samfunn som har en komplisert og effektiv sosial struktur. Det har mange likhetstrekk med andre samfundsdannende arter innenfor årevingene, som stikkvepser, maur og humler.
Eggene legges av én fruktbar hunn eller dronning. De fleste utklekkede biene utvikles til ufruktbare hunner som kalles arbeidere. I svermen er det også en rekke hanner, eller droner.
Biene i en sverm kommuniserer med hverandre ved hjelp av feromoner.
Tradisjonelt har man delt honningbiene inn i fire arter, A. mellifera (= A. mellifica), A. cerana, A. florea og A. dorsata. Man har i de senere tiår begynt å skille ut flere arter fra de tre sistnevnte. A. florea og lignende arter omfatter de såkalte dvergbiene. A. dorsata og lignende arter omfatter de såkalte kjempebiene.
Honningbier (Apis) er en slekt av årevinger som hører til familien langtungebiene. De er særlig ettertraktet for sin fremstilling av honning, og for pollinering. I Norge er verdien av honningproduksjon og pollinering av frukt, bær, oljevekster, m.m. anslått til henholdsvis 100 mill. og 150 mill. kr pr. år; hertil kommer pollinering av ville planter.
Forskere inndeler gruppen i opptil elleve arter. De to artene som man først og fremst tenker på i forbindelse med birøkt er europeisk honningbie (Apis mellifera) og den asiatiske Apis cerana.
Honningbier er eusosiale og lever i et samfunn som har en komplisert og effektiv sosial struktur. Det har mange likhetstrekk med andre samfundsdannende arter innenfor årevingene, som stikkvepser, maur og humler.
Eggene legges av én fruktbar hunn eller dronning. De fleste utklekkede biene utvikles til ufruktbare hunner som kalles arbeidere. I svermen er det også en rekke hanner, eller droner.
Biene i en sverm kommuniserer med hverandre ved hjelp av feromoner.
