الأسماء في صفحات التنقل
Suler er ein familie, Sulidae, av sjøfuglar som stupdykkar etter fisk ved kystar og på ope hav. Dei varierer i lengd frå 60 til 85 cm og i vengespenn frå 141 cm til 174 cm. Vengene er lange, smale og skråstilte, halen er ganske lang og avsmalande, dei ytre stjertfjøra er kortare enn dei midtre. Flygemusklane er heller små og lasten på vengene vert høg. Det er kompensert av ei straumlinja, torpedoforma kroppsform.
Sulene har trauste bein og føter med symjehud mellom alle fire tærne. Somme artar har bein og symjehud i kraftfulle og lyse farger som fangar merksemd. Nebbet har klår farge, det er langt, rett, konisk og kraftig ved rota. Øvre del av nebbet kurvar nedover mot spissen og kan bevegast opp for å gripe over store bytte. Naseopningane vert lukka under dukk. Auga er framoverretta for å gje samsyn og til hjelp for å berekne avstandar.[1]
Fjørdrakta har lys underside, raudfotsula kan ha lysebrun underside og mørkebrun overside. Sulene har ein gumpkjertel som skil ut eit voksfylt sekret som dei nyttar til å impregnere fjøra mot væte og skydde mot insekt. Generelt myter dei kontinuerleg for å oppretthalde normal flygeevne; halefjøra vert skifta ut uregelbunden, medan vengefjøra skiftast ut etappevis slik at det alltid er somme gamle fjør att, og somme halvt utvaksne vengefjør samstundes som vengefjører vert felt.
Suler i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.9 frå august 2014[2] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[3]
Suler er ein familie, Sulidae, av sjøfuglar som stupdykkar etter fisk ved kystar og på ope hav. Dei varierer i lengd frå 60 til 85 cm og i vengespenn frå 141 cm til 174 cm. Vengene er lange, smale og skråstilte, halen er ganske lang og avsmalande, dei ytre stjertfjøra er kortare enn dei midtre. Flygemusklane er heller små og lasten på vengene vert høg. Det er kompensert av ei straumlinja, torpedoforma kroppsform.
Sulene har trauste bein og føter med symjehud mellom alle fire tærne. Somme artar har bein og symjehud i kraftfulle og lyse farger som fangar merksemd. Nebbet har klår farge, det er langt, rett, konisk og kraftig ved rota. Øvre del av nebbet kurvar nedover mot spissen og kan bevegast opp for å gripe over store bytte. Naseopningane vert lukka under dukk. Auga er framoverretta for å gje samsyn og til hjelp for å berekne avstandar.
Fjørdrakta har lys underside, raudfotsula kan ha lysebrun underside og mørkebrun overside. Sulene har ein gumpkjertel som skil ut eit voksfylt sekret som dei nyttar til å impregnere fjøra mot væte og skydde mot insekt. Generelt myter dei kontinuerleg for å oppretthalde normal flygeevne; halefjøra vert skifta ut uregelbunden, medan vengefjøra skiftast ut etappevis slik at det alltid er somme gamle fjør att, og somme halvt utvaksne vengefjør samstundes som vengefjører vert felt.
