الأسماء في صفحات التنقل
Selje (latin Salix caprea) er namnet på eit treslag av vierslekta i vierfamilien. Seljer skil seg ut frå dei fleste andre pilslaga ved at blada er breiare enn dei utprega langsmale pilblada.
Seljer veks oftast i buskform med fleire stammar som blir kring 2–3 meter høge. Ved einstammig form i godt lys kan selja vakse til tre på 6–14 meters høgd — og unntaksvis opp til 20 m.
Seljeblada er 5-12 cm lange, og grøne på oversida, men gråkvite på undersida. Her er dei kledde med filtaktige hår som truleg har som oppgåve å verna blada mot væsketap.
Selja blomstrar tidleg og på berr kvist. Knoppane er verna av eit brunt, blankt skal, medan blomeorgana er verna av grå dun eller pels som gjev dei ein særprega utsjånad. Dei mjuke, avrunda blomane blir gjerne kalla gåsungar.
Lauv og greiner av selje blir tradisjonelt bruka til husdyrfôr i norsk landbruk — særleg for sauer og geiter.
Når selja er særleg sevjerik kring slutten av mai og utover juni, har det vore vanleg å laga seljefløyter. Desse lagar ein ved å kappe seg eit fingertjukt emne av rett ved utan kvist. Ein kakkar på borken med knivskaftet til borken løysnar frå veden og ein kan vri borken forsiktig laus frå greina utan at han sprekk eller rivnar. Ein følgjer så ein av fleire metodar som alle har til felles at ein brukar ein del av ved-delen av emnet til å laga ein blokk med ein spalte i og eit vinkla dobbeltsnitt i borken slik at fløyta kan blåsast på som ei blokkfløyte. Korte seljefløyter kan vera korte piper med éin tone, dei kan vera stempelpiper med glissandotonar. Dei mest brukande instrumenta er fløyter som er lange nok til at ein kan få fram fleire overtonar på dei ved overblåsing.
Det er vanleg å taka inn seljegreiner med gåsungar (lodne blomar) på til palmesøndag i mange norske familiar. Nokre stader blir den blomande selja endatil kalla palme i denne samanhengen.
Selje (latin Salix caprea) er namnet på eit treslag av vierslekta i vierfamilien. Seljer skil seg ut frå dei fleste andre pilslaga ved at blada er breiare enn dei utprega langsmale pilblada.
Selje (Salix caprea) er en art av løvtre i vierfamilien. Den har rødgul kjerneved og grå bark. Selja kan bli opptil 20 m høy, med en diameter på 40 cm og en alder på 80 år. Rolf Utgård rapporterer fra Hvaler om nålevende Seljer med opptil 140 cm i diameter. Selja blomstrer tidlig på våren, med hann- og hunnrakler på adskilte trær. De gule, lodne hannraklene kalles ofte for «gåsunger» eller «puselabber». Selje vokser best på tørr eller svakt fuktig, sandholdig eller kalkholdig leirjord. Lyskravet er stort.
Selja er utbredt over hele Norge og Norden utenom Island; den forekommer nord til Hammerfest, og i Sør-Norge når den på Hardangervidda opp til 1140 moh. Stående kubikkmasse av selje er beregna til 5 mill. m³, med en årlig tilvekst på 150 000 m³. Nordland, Troms og Telemark er de fylkene som har mest selje. Den vokser ikke på Island, Færøyene eller Svalbard.
Selja har en tydelig kjerneved som i fersk tilstand er rosa, og som ved tørking går over til rødbrunt. Yteveden er lyst gul med lite tydelige årringer. Veden er rettfibret og lar seg lett både kløve, skjære, dreie, skrelle og pusse.
Selje er et middels tungt treslag med en egenvekt omtrent som gran, mens styrken er noe svakere enn gran. Yteveden råtner lett i kontakt med jord, mens kjerneveden er bestandig mot råte. Veden krymper lite ved tørking, men den får lett sprekker.
Historisk har selja vært brukt til ski, riveskaft og andre bruksgjenstander – og til seljefløyter. Tynne kvister har vært brukt til fletting, vidjer og til tønneband, og kvister og lauv har vært brukt til fôrtilskudd på gårdene (styving). Kjerneveden er på grunn av sin råtebestandighet blitt brukt til gjerdestaur. Trekull av selje har vært brukt i kruttframstilling og til tegnesaker. På grunn av sitt høye innhold av garvestoffer er barken blitt brukt til garving.
I dag brukes selje som virke for pyntegjenstander. Noe selje blir også skåret og høvla til panel. Det produseres også treull og annen emballasje av selje; ellers går virket til sponplateproduksjon og cellulose. I Sverige brukes selje som energivirke.
Som legemiddel har seljebark vært brukt i flere tusen år som febernedsettende[trenger referanse], mot smerter i ledd og mot annen gikt. Seljebark virker også godt smertestillende ved hodepine og migrene. Hos kvinner i overgangsalder demper den svette og hetetokter.
Seljebarken inneholder salisylsyre og har gitt navnet til dette legemiddelet som nå fremstilles syntetisk (acetylsalisylsyre, i f.eks Dispril eller Globoid)
Barken høstes om våren når sevja går, barken fra grener og unge trær snittes med kniv og barken vris løs. Barken kan brukes frisk eller tørket. 20 gram tørket seljebark eller 40 gram frisk seljebark småkoker i ¾ liter vann i 30 minutter dvs til det er kokt inn til ½ liter. Denne halvliteren drikkes fordelt på 3- 4 doser utover dagen. Oppbevart i kjøleskap holder avkoket av seljebark seg i 2 til 3 dager.
Selje (Salix caprea) er en art av løvtre i vierfamilien. Den har rødgul kjerneved og grå bark. Selja kan bli opptil 20 m høy, med en diameter på 40 cm og en alder på 80 år. Rolf Utgård rapporterer fra Hvaler om nålevende Seljer med opptil 140 cm i diameter. Selja blomstrer tidlig på våren, med hann- og hunnrakler på adskilte trær. De gule, lodne hannraklene kalles ofte for «gåsunger» eller «puselabber». Selje vokser best på tørr eller svakt fuktig, sandholdig eller kalkholdig leirjord. Lyskravet er stort.
