الأسماء في صفحات التنقل
Skvallerkål (Aegopodium podagraria) er en flerårig plante i skjermplantefamilien, som blir 30-100 cm høy og har hvite blomster i skjermer. Stilken er glatt, hul innvendig, og har langsgående furer. Bladene sitter på en forgrenet bladstilk i grupper av oddetall, ofte 3 eller 7 blader. Bladene er lansettformede og svakt taggete. De dukker ofte opp allerede i april, mens planten gjerne blomstrer i mai–juni.
Skvallerkål er svært utbredt og sprer seg raskt. Den liker skyggefullt kratt, veigrøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller. Den er relativt vanlig i Norge i lavlandet, og går opp til om lag 750 moh. I Nord-Norge finnes den bare svært spredt.
Planten er et problem i hager og parker der man ønsker at andre vekster skal vokse og blomstre.
De underjordiske røttene er omfattende og planten lar seg vanskelig utrydde. Mekanisk fjerning er vanskelig. Selv korte rotrester spirer raskt. Gjentatt fjerning av plantedelene over jordflata vil over tid (typisk over en hel vekstsesong) fjerne planten. Skvallerkål i plen er mulig å bekjempe effektivt ved å klippe plenen kort, regelmessig og hyppig over lang tid. Kulturplanter er som regel mer følsomme for Roundup enn skvallerkål, og må derfor skjermes godt mot sprøyting[1]
Skvallerkål er en spiselig plante, de unge bladene er gode i salat eller i omelett. I gamle dager ble omslag av planten brukt mot podagra, derav plantens vitenskapelige navn.
Skvallerkål (Aegopodium podagraria) er en flerårig plante i skjermplantefamilien, som blir 30-100 cm høy og har hvite blomster i skjermer. Stilken er glatt, hul innvendig, og har langsgående furer. Bladene sitter på en forgrenet bladstilk i grupper av oddetall, ofte 3 eller 7 blader. Bladene er lansettformede og svakt taggete. De dukker ofte opp allerede i april, mens planten gjerne blomstrer i mai–juni.
Skvallerkål er svært utbredt og sprer seg raskt. Den liker skyggefullt kratt, veigrøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller. Den er relativt vanlig i Norge i lavlandet, og går opp til om lag 750 moh. I Nord-Norge finnes den bare svært spredt.
Planten er et problem i hager og parker der man ønsker at andre vekster skal vokse og blomstre.
